mat

Ny cateringavtale: — Alle syns dette er helt håpløst

Kritikken hagler etter at Universitetet i Oslo (UiO) innførte nye, bærekraftige regler for møtemat — og droppet pizzaen. 

Professor Ingrid Kristine glad er en kvinne med kort blondt hår, sorte briller og sorte klær, som holder et stort brett med påsmurt i hendene. Bak henne står det flere brett med mat.
Professor Ingrid Kristine Glad viser frem cateringen som har blitt levert på et arrangement på UiO.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

Mange ansatte har reagert på Universitet i Oslos nye cateringavtale. Den inneholder strenge krav til bærekraft og innebærer blant annet obligatorisk salat og ingen kaker til møter kortere enn tre timer. Pizza er fjernet helt fra menyen.

Uniforum skrev om saken først.

Khrono besøker Det matematisk naturvitenskapelig fakultet (MatNat) ved UiO for en matprat. Professor Ingrid Kristine Glad og førsteamanuensis Ingrid Hobæk Haff kommer hastende ut av et auditorium for å klargjøre maten de har bestilt til et arrangement. De har merket seg den blandede mottakelsen det nye cateringsystemet har fått. 

Glad viser oss maten, som er store påsmurte brødskiver med et lass grønnsaker og andre ingredienser. Det ser godt ut, men også upraktisk.

— Det er vanskelig fordi disse må spises med kniv og gaffel. Vi har ikke mange sitteplasser, og vi har kun pappkniv og -gaffel, påpeker professoren.

Til venstre professor Ingrid Kristine Glad og til høyre førsteamanuensis Ingrid Hobak Haff som setter frem mat fra det nye cateringsystemet til UiO.

Det er ikke spesielt tydelig hva som er mat for dem med allergier og matpreferanser heller.

— Har det blitt bedre siden start?

— Vi har ikke hatt det så lenge, men det har bare blitt verre, mener professoren Glad.

 — Har dere fått noen respons på arrangementene om hvordan andre syns dette er?

— Alle syns det er helt håpløst. Tanken er nydelig, men det fungerer ikke i praksis. Det vanskeligste er at det er mat som ikke kan stå og spises, sier hun. 

Dropper pizza

Med ny cateringavtale for mat har det også kommet krav til bærekraft. Det endrer hva slags mat instituttene kan bestille. Blant annet skriver UiO på sine ansattsider at mens man tidligere kunne spesifisere hvilken mat man ønsket, vil leverandørene nå få større frihet til å variere innholdet i menyen.

Det er et «viktig premiss for å sikre mest mulig bærekraft».

Det betyr at leverandøren kan benytte seg av varer med begrenset holdbarhet, men også tilgjengelighet, slik som sesongvarer, kortreiste produkter, kjøp direkte fra bonde eller mat som ellers ville blitt matsvinn. 

UiO skriver også at pizza har utgått fullstendig fra tilbudet fordi det ikke var noen leverandører som leverte tilbud.

I praksis har det ved enkelte anledninger blitt mer matsvinn fordi det blir levert med mat som ikke arrangør har bedt om. Dette er tilfellet med for eksempel påsmurt som blir levert 50/50 med salat på siden.

Får ikke bestemme selv

Nylig ble det holdt et møte på zoom for å diskutere avtalen. Der var Anette Endsjø en av deltakerne. Hun er forskningsassistent ved Institutt for Offentlig rett, og er med på å arrangere møter og seminarer.  Hun forteller at mange var misfornøyde med maten.

— Jeg skjønner at mange er frustrerte nå, når de er vant til et system som fungerer, sier hun.

Endsjø syns det er problematisk at ikke instituttene får bestemme, særlig når det gjelder mengde. Når de skal bestille mat, får de bestille kategorien, slik som påsmurt eller salat, og oppgir et antall personer. Tidligere kunne de bestemme mengde og ta utgangspunkt i pristak.

— Vi visste hvor mye mat vi trengte til for eksempel et instituttmøte, sånn at alle får nok mat. Det er jo kunnskap vi har her, vi som jobber med arrangement. Nå er det mye vi ikke får velge lenger, sier Endsjø.

Tråkker i salaten

Endsjø forteller også om ulik praksis fra selskapene, selv om de leverer etter samme regelverk.

— Ett selskap gir oss en god porsjon påsmurt per person, mens det andre gir oss kun én påsmurt per porsjon og legger ved salat selv om vi ikke ber om det. De sier at det er for å møte bærekraftsmål, men det høres jo rart ut når det andre selskapet ikke gjør det sånn, påpeker Endsjø.

I tillegg mener hun det er veldig varierende smak på maten, selv om hun erkjenner at det har blitt bedre over tid.

— Vi på gølvet syns jo det er forferdelig at de leverer ting som ikke smaker godt eller er noe særlig krydra. Det skal jo ikke være verken mye krydder eller salt med den nye bærekraftsavtalen. Det kommer forskere fra utlandet, og vi syns det er flaut å ha dårlig mat, eller for lite mat, forteller Endsjø.

En av tingene som har blitt bedre er at et av selskapene byttet ut salaten med banan. Det er enklere å håndtere for deltakerne. Jevnt over mener Endsjø at cateringselskapene tar til seg tilbakemeldinger, og hun tenker at dette vil bli bedre over tid.

Viktig med bærekraft

Viserektor Mette Halskov Hansen sier til Khrono at det ikke er overraskende at ikke alle er enige om den nye prøveordningen.

Mette Halskov Hansen, viserektor ved Universitetet i Oslo. Hun har grått mellomlangt hår og briller, og en blå skjorte på seg. Portrettfoto.
Mette Halskov Hansen viserektor ved Universitetet i Oslo.

— Men at det er problemer ved avtalen er helt klart. Vi vil gjerne være fremoverlente og få prøvd en ny type catering som tar høyde for at Norge har ambisjon om at offentlige institusjoner skal drive på en bærekraftig måte, sier viserektoren.

Hun opplyser at UiO har en rammeavtale på 90 millioner kroner for bruk på mat i en fireårsperiode. Det skal holde til 26.000 studenter og 7000 ansatte.

— Det er et viktig prinsipp: offentlige institusjoner som er så store som oss, er forpliktet til å drive så bærekraftig som vi kan. Så vi har laget en ny avtale og det har oppstått noen konkrete innkjøringsproblemer, og det er disse tingene. Noen får ikke nok mat, noen får dårlig mat, noen får for mye salat — det er helt reelle problemer, erkjenner Hansen.

Med tilbakemeldingene til leverandøren tror hun de har et godt system.

Viserektor har også fått for lite mat

— Dette er et pilotprosjekt som måles opp mot to kriterier: det ene er bærekraft og det andre er brukertilfredshet. Foreløpig går det ikke særlig bra med brukertilfredshet, så det er klart vi må jobbe litt med det, sier hun.

Hun syns den delen av kritikken er legitim, og deler sin egen erfaring:

— Jeg har også opplevd å få dårlig eller lite mat, så det skal vi melde tilbake til leverandørene og få gjort noe med, avslutter Mette Halskov Hansen.

matsvinn bærekraft nyheter mat kantine uio
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS