Debatt ● Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

UH-sektorens ansvar for bærekraft: Handling eller grønnvasking?

Verdens universiteter og høgskoler må bidra til omstilling til bærekraftig utvikling. Det handler om kompetanser vi gir studentene våre, og om hvilken kunnskap og løsninger vi bringer til torgs gjennom forskning, formidling og innovasjon.

Skal høyere utdanning skal rustes til å møte samfunnets utfordringer og kandidatenes behov for kompetanse, er tiden knapp, skriver kronikkforfatterne. De peker på seks momenter som er viktige for å lykkes med endring i høyere utdanning.
Erik Knain
Forskningsdekan, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Erik Knain
Tom Skauge
Førsteamanuensis, Handelshøgskulen Tom Skauge
Stig A. Larssæther
Seniorrådgiver, Avd. for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner Stig A. Larssæther
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyere utdanningsinstitusjoner må ta sterkere grep i en verden i dyp krise. Alarmen går over ødeleggelsen av klodens livsgrunnlag, og den har gått en god stund. FN har i sine kunnskapsoppsummeringer aldri før gitt så dramatiske krisebeskrivelser som nå. Innsatsen for å oppfylle FNs bærekraftmål er også langt fra tilstrekkelig for å komme i rute til 2030: På områdene sult, rent vann og gode sanitære forhold og anstendig arbeid er det betydelig stagnasjon eller forverring. Det gjelder også målene for redusert utslipp av klimagasser og naturødeleggelser på land og til vanns.

Vi mener derfor det er maktpåliggende at verdens universiteter og høgskoler styrker sine bidrag for å få til omstilling til bærekraftig utvikling. Det handler om kompetanser vi gir studentene våre, om hvilken kunnskap og løsninger vi bringer til torgs gjennom forskning, formidling og innovasjon.

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch, uttalte i Khrono 16. januar at hun forventet at utdanningsinstitusjonene blir flinkere til å tilpasse sine studietilbud til det samfunnet har behov for. Hun signaliserte også at i 2024 forventer regjeringen at universitetene og høyskolene tar en tydeligere rolle for å dimensjonere og tilpasse studietilbudene til kompetansebehovet i samfunnet. Vi velger å tolke dette utspillet som en klar støtte til arbeidet med å innarbeide bærekraft som en sentral premiss for sektoren, på tvers av alle virksomhetsområder.

Universitets- og høgskolesektoren har også fått en tydelig marsjordre: Universitets- og høyskoleloven har nemlig fått en utvidet formålsparagraf hvor det å bidra til en bærekraftig utvikling blir sidestilt med tradisjonelle virksomhetsområder innen undervisning, forskning og formidling. Også i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 blir den tredelte bunnlinjen - miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft - sidestilt med tidligere mål om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning.

Tiden er knapp for at høyere utdanning skal rustes til å møte samfunnets utfordringer og kandidatenes behov for kompetanse.

Erik Knain, Tom Skauge og Stig A. Larssæther

En viktig arena for diskusjon om sektorens rolle i bærekraftig omstilling er Bærekraftskonferansen i Bergen (SDG Bergen) som springer ut av den nasjonale komiteen for UH-sektorens arbeid med Agenda 2030. Årets konferanse vektlegger universitetenes evne til å bidra til såkalt transformativ endring, det vil si dyptgripende endring på alle samfunnsområder og som omfatter endring i strukturer, kultur og verdier. 

Vi spør om universitetene rigger forskning som svarer til kriseforståelsen og våre samfunnsoppdrag. Konferansen utforsker hvordan vi som samfunn og individer utfordres til å tenke nytt om hvordan vi lever, hva en ønsket framtid kan være, og hvordan vi kan se for oss andre retninger på utviklingen. Vi retter også fokuset på hvilken rolle kunnskap og ekspertise har i endringsprosesser og hvordan universitetene kan utvikle samarbeid og relasjoner til ulike samfunnsaktører, inkludert skolen. 

Konferansens siste dag er i sin helhet satt av til å undersøke om norske universiteter og høyskoler tar på alvor sitt ansvar for å innarbeide bærekraft i utdanning, i samsvar med samfunnets forventinger.

Det blir gjort mye godt arbeid i sektoren på bærekraft, og konferansen vil vise fram flere gode eksempler på dette. Men vi spør også om det går raskt nok. Vi har fulgt diskusjonen om alt mulig ‘grønt’ i policy-dokumenter og strategier i sektoren ligner mer på grønnvasking og overfladisk tilpasning, enn mer dyptgripende og varige endringer. 

Tiden er knapp for at høyere utdanning skal rustes til å møte samfunnets utfordringer og kandidatenes behov for kompetanse. Vi vil her peke på noen momenter som etter vårt syn er viktige for å lykkes med dyptgripende endring i høyere utdanning:

1. Ikke mist kompleksiteten av syne. Det har blitt vanlig å dele inn i økonomisk, sosial og klima- og miljømessig bærekraft, jf Universitets- og høyskolelovens utvidete formålsparagraf og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Bærekraftutfordringene ligger i interaksjonen mellom disse områdene. I den siste SDG-rapporten vist til, advares det mot å se SDG-målene kun enkeltvis, og ikke i sammenheng. Spesielt er det viktig å ikke gjøre bærekraft til et ensidig teknisk anliggende uten at samfunnsforhold og relasjoner til natur, verdensbilder og kultur også inngår.

2. Innse at bærekraft som begrep ikke kan gis et entydig, stabilt innhold. Begrepet må utforskes i møte med ulike praksisfelt, yrker, utfordringer og gjennom handling.

3. Det er nødvendig å gå inn i en tverrfaglig diskusjon om hvordan bærekraft kan inngå i emner uten å være hovedtema, med tanke på et bredt bærekraftsbegrep og handlingskompetanse. En rapport fra Circle U fra 2023 peker på at høyere utdanning lykkes bedre på den innholdsmessige delen av bærekraft, mens det å utvikle mer generiske kompetanser ikke har kommet like langt, det vil si kompetanser som kritiske ferdigheter, håndtere kompleksitet og systemforståelse (de store systemene i natur og samfunn).

4. Studentene har viktige erfaringer og perspektiver som er en ressurs i undervisningen. De må få direkte erfare kompleksitet og bli involvert i å skape endring, og delta i å stille kritiske spørsmål og utforske alternativer. De vil måtte være endringsaktører i framtidige fag og yrker. Studentene er kanskje den viktigste koblingen mellom universitet og samfunn. Det gjelder i særlig grad studenter i profesjonsutdanninger, men bærekraft kan også bli en viktig del av disiplinutdanninger. Det trengs mer utprøving av modeller for hvordan dette kan gjøres.

Det haster nå. Allerede må vi innse at vi utdanner studenter til en verden som er varmere enn 1.5 grader. Høyere utdanning har et overordnet ansvar ikke bare for å bidra med løsninger, men også med å være en kritisk og uavhengig samfunnsaktør overfor myndigheter og marked. 

Ellers i samfunnet er nå ulike former for grønnvasking et av de største hinderne på veien til å nå sentrale bærekraftsmål. Universiteter og høyskoler må arbeide i dybden i sine utdanninger for å kunne ta nødvendig grep i en verden i krise.

tom skauge sdg-konferanse universitetet i oslo stig a. larssæther debatt bærekraft høgskulen på vestlandet ntnu erik knain meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS