Debatt ● oddmund enoksen

Bomskudd om Fosen-dommen og juristutdanninga

Det er godt mulig at utdanninga i same- og urfolksrett bør styrkes. Men det er et bomskudd å bruke Fosen-saka som bevis for at dette er nødvendig.

Det stemmer ikke at Fosen-dommen vedrører same- og urfolksrett, i følge advokat og innleggsforfatter Oddmund Enoksen.
Oddmund Enoksen
Advokat Oddmund Enoksen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fosen-dommen viser at utdanning i same- og urfolksrett må styrkes ved de juridiske læresteder. Det skriver Gunnar Eriksen, Ande Somby og Øyvind Ravna, ansatte ved Universitetet i Tromsø, i et innlegg på Khronos debattside den 2. november.

Det er godt mulig at utdanninga i same- og urfolksrett bør styrkes. Men det er et bomskudd å bruke Fosen-saka som bevis for at dette er nødvendig.

For det første handler ikke Fosen-saka primært om same- og urfolksrett slik Eriksen, Somby og Ravna prøver å skape inntrykk av. Saka i Høyesterett gjaldt gyldigheten av Olje- og energidepartementets vedtak om konsesjon og ekspropriasjon for bygging av vindkraftanleggene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag.

Høyesterett kom til at vedtaka var ugyldige. Ikke fordi de var i strid med gjeldende samerett. Ei heller fordi de var i strid med urfolksretten. Men fordi vedtaka var i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. En artikkel som omhandler vernet til minoriteter. Og det heilt uavhengig av hva slags minoritet det er tale om.

Artikkel 27 er således ikke begrensa til å gjelde samene som minoritet. I Norge har kvenene akkurat samme vern etter artikkel 27 som samene. Det samme gjelder for de andre nasjonale minoritetene i landet – norskfinner, skogfinner, tater/romanifolk og rom. Og for andre minoriteter som faller inn under definisjonen i artikkel 27.

Det er en alminnelig misforståelse at det bare er samene som har vern etter artikkel 27. At også tre universitetsansatte bidrar til å spre denne misforståelsen, er egna til forundring. Enskjønt - ikke så overraskende. For samerettsgruppa ved UiT har vært og er eksponenter for det som blir betegna som urfolksmetodologien: Fokus på samene som ofre. Fokus på å støtte og styrke samenes egenforståelse og stilling. Såkalt kompensatorisk undervisning og forskning som om man var utplasserte sendebud for Norske Samers Riksforbund.

Da Norge i 1999 ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, motsatte Sametinget seg at samene skulle gis status som nasjonal minoritet. Et mildt sagt spesielt standpunkt som burde ha påkalt interesse og ha blitt møtt med utfordring fra forskere ved et universitet.

Men det skjedde ikke. For UiTs samerettsgruppe evner ikke å se det problematiske i at samene får lov til å trone aleine øverst i det minoritetspolitiske hierarkiet i Norge. De evner ikke å problematisere at kvenene ikke blir definert som urfolk selv om de like mye og like lite som samene oppfyller definisjonen på urfolk i ILO-konvensjon 169.

Og de evner heller ikke å ta tak i den åpenbare forskjellsbehandlinga som norske myndigheter holder seg med ved at det kun er samene som er gitt et særskilt grunnlovsvern og ingen av våre andre nasjonale minoriteter.

At Olje- og energidepartementet innvilga konsesjon- og ekspropriasjonstillatelse, handler ikke om at departementets folk mangla kunnskap om internasjonal urfolksrett, slik de UiT-ansatte påstår. Like lite som det var mangel på kunnskap som gjorde at tingretten og lagmannsretten kom til at departementets vedtak var gyldige.

For det er ikke slik at det er en entydig og enkel fasit når man skal ta stilling til om et tiltak er i strid med minoritetsvernet i artikkel 27 i FN-konvensjonen. Terskelen for når et tiltak medfører ei krenking av dette vernet og når det ikke gjør det, er relativ. Det må foretas ei konkret vurdering av den enkelte sak.

At forvaltningsorganer og domstoler har kommet til forskjellige konklusjoner, skyldes derfor ikke at noen har hatt kunnskap og andre ikke. Like lite som dissenser i Høyesterett og øvrige domstoler handler om kunnskap eller mangel på kunnskap hos dommere som har tatt dissenser.

Det grenser derfor til det primitive når to jurister og en jordskiftekandidat (Ravna) prøver å gjøre ei konkret vurdering av om artikkel 27 er overtrådt eller ikke, til et kunnskapsspørsmål.

Eriksen, Ravna og Somby synes å ta for gitt at de to vindkraftanleggene vil måtte fjernes som følge av Høyesterett dom. Her tror jeg de forregner seg. For det er ingen automatikk i at anleggene må rives fordi departementets vedtak om konsesjon og ekspropriasjon er kjent ugyldige.

Departementet vil ha adgang til å innvilge konsesjon og ekspropriasjonstillatelse på nytt etter fornya behandling hvor det er stilt nye vilkår som medfører at tiltaket ikke vil være i strid med artikkel 27. Og uansett vil det ikke foreligge noen plikt til å rive hvis det må anses for å være et åpenbart uforholdsmessig tiltak.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

ánde somby same- og urfolksrett oddmund enoksen øyvind ravna meninger jussutdanning høyesterett gunnar eriksen fosendommen fns konvensjon om sivile og politiske rettigheter debatt artikkel 27 uit norges arktiske universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS