Debatt olsen, nutti og hov

Samiske språk i ei ny tid

Til tross for nye forslag til endringer i Sameloven og Opplæringsloven hvor samiske rettigheter anerkjennes i stadig økende omfang, er det akutt mangel på språklærere i alle de samiske språkene.

Samisk uke som arrangeres 25. til 31. oktober over hele landet, setter fokus på de samiske språkene, som er under press.
Samisk uke som arrangeres 25. til 31. oktober over hele landet, setter fokus på de samiske språkene, som er under press.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

25. til 31. oktober arrangeres Samisk språkuke over hele landet: Giellavahkku - Samisk språkuke. Samisk språkuke setter fokus på de samiske språkene, som er under press.

Unesco definerer lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet. Ifølge Kommunal og moderniseringsdepartementet snakkes nordsamisk av omlag 25000 personer, lulesamisk har omtrent 500 aktive brukere og omlag 400 snakker sørsamisk i Norge.

Samtidig som det er få samiske språkbrukere, er det et økende behov for kompetanse i samiske språk. Utdanningssystemet møter dermed en rekke utfordringer.

Fornorskninga, Norges aktive politikk retta mot samene og andre minoriteter fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, hadde store konsekvenser. De samiske språkene blei utsatt for hardt press. Mange samiske dialekter forsvant.

Fra midten av 1980-tallet har Norge gradvis endra sin politikk overfor samene. Sameloven fra 1987, den såkalte Sameparagrafen i Grunnloven i 1988, åpninga av Sametinget i 1989 og ratifiseringa av ILO-konvensjon 169 om urfolks og stammefolks rettigheter er alle uttrykk for en ny politikk av anerkjennelse. Lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk er nå offisielle språk i Norge. Utdanningssystemet har læreplaner og rammeplaner der samiske rettigheter som urfolk er et grunnleggende perspektiv. Skolen skal gi utdanning i samiske språk.

Den store linja som kan trekkes, er at den norske staten tidligere førte en politikk som gjorde at samiske språk blei svekka eller forsvant. Konsekvensen av fornorskninga var blant annet at antallet samiske språkbrukere – og aller viktigst potensielle samiske språkbrukere – gikk drastisk ned.

Torjer Olsen, Ylva Jannok Nutti og Dagny Johnson Hov

I flere sektorer ser vi tilsvarende utvikling. Helsevesenet spør etter samisk språk- og kulturkompetanse. Barnevernet gjør det samme.

I nye forslag til endringer i Sameloven og Opplæringsloven ser vi at de samiske rettighetene nå anerkjennes i stadig økende omfang. Og vi ser at det får utslag i behov for flere med kompetanse i samiske språk.

Samtidig er det slik at det allerede er akutt mangel på språklærere i alle de samiske språkene. De minste språkene lulesamisk og sørsamisk har under 500 aktive språkbrukere. Dette betyr at det hvert år kan telles på en eller to hender hvor mange som kommer ut av skolesystemet, og som potensielt kan bli språklærere. For nordsamisk sin del er tallet høyere. Men det samme er også behovet.

Den store linja som kan trekkes, er at den norske staten tidligere førte en politikk som gjorde at samiske språk blei svekka eller forsvant. Konsekvensen av fornorskninga var blant annet at antallet samiske språkbrukere – og aller viktigst potensielle samiske språkbrukere – gikk drastisk ned.

Det er få språkkyndige, og de trengs på mange steder samtidig. Trekker vi den samme lange linja til i dag, har den samme staten endra politikk. I dag handler det som nevnt om anerkjennelse, om urfolks rettigheter og om det store behovet for samisk språkkompetanse i mange ulike sektorer.

For Universitets- og høgskolesektoren har dette noen store konsekvenser. Våre institusjoner må utdanne flere samisklærere, og flere med kompetanse i samiske språk. De må gjøre det i flere utdanninger. Det er stor konkurranse om samiske språklærere.

Det er få som studerer samisk språk og få som kommer ut av skolesystemet med studiekompetanse i samiske språk. Det er lite forskning om samiske språk, særlig om lulesamisk og sørsamisk, og samisk utdanning. Vi trenger mer av alt.

For å få det til, er nasjonalt samarbeid viktig. UHR-Samisk i Universitets og høgskolerådet (UHR), er en sentral samarbeidsarena for institusjonene som tilbyr samiske studier, og en møteplass for aktører som er involvert i arbeidet med samisk i utdanningssystemet. Vi er særlig opptatt av å øke rekrutteringen til de samiske grunnskolelærerutdanningene og øvrige samiske utdanninger, og å styrke samisk som vitenskapsspråk.

Historien har gitt oss som samfunn en tung ryggsekk med urett som vi må rette opp i. Grunnlaget med rettigheter og beskyttelse av samisk språk og kultur er lagt - nå er det viktig å øke satsingen for å styrke, reetablere og bygge opp de samiske språkene som en livskraftig kulturbærer inn i en ny tid. Som en naturlig del av det moderne Norge!

Torjer Olsen og Ylva Jannok Nutti er henholdsvis leder og nestleder ved UHR-Samisk

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

Powered by Labrador CMS