BI-professor: — Jeg tviler på at akademiske institusjoner blir rasert av at vi får ansatte rektorer

— Kunnskapsorganisasjonene blir stadig mer komplekse og vanskeligere å lede. Dermed vil det bli nødvendig med skolerte rektorer som kan forvalte profesjonen det er å være leder, sier Stig Berge Matthiesen, professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på ledelse.

Diskusjonen om universiteter og høgskoler er best tjent med demokratisk valgte eller ansatte rektorer er igjen på dagsorden etter at OsloMets ansatte rektor, Curt Rice, erklærte at han forlater stillingen til fordel for jobb som ansatt rektor ved et annet universitet.

Han er den andre universitetsrektoren som forlater jobben til fordel for ansatt rektorstilling et annet sted, før åremålet eller valgperioden går ut. Dag Rune Olsen forlot ved årsskiftet Universitetet i Bergen for å tiltre som rektor ved UiT Norges arktiske universitet.

Les også

Jussprofessor om «karriere­­rektorene»: — Det er akkurat som med eneveldige konger, noen var lydhøre

I Khrono har blant andre jusprofessor Jan Fridthjof Bernt advart mot en utvikling med rektorer som blir rene direktører, uten den tradisjonelle forankringen nedover institusjonene. Han frykter en modell der «karrierektorer» erstatter den tradisjonelle faglige og administrative forankringen som ligger i en demokratisk modell.

— I stedet vil målet dreies mot å gjøre det som man antar blir ansett som «riktig» sett fra ståstedet til de som bevilger penger og lager regler og definerer målsettinger for institusjonens virke, ifølge Bernt.

Dette er ikke ledelsseseksperten ved BI særlig bekymret for. Han er mer urolig for at universiteter og høgskoler kan miste muligheten til å få toppkompetente ledere dersom de ikke ansetter rektorene.

— Som et stort og viktig konsern

— Jeg har forståelse for Bernts argumenter, og skjønner tankegangen om «fremst blant likemenn». Men realiteten er at det blir vanskeligere og vanskeligere å lede disse institusjonene. Det har blant annet sammenheng med kravet om internasjonalisering og presset om å nå et høyest mulig prestasjonsnivå, og at universitetetene blir større og større med stadig nye fagdisipliner. Med den tradisjonelle modellen med valgt rektor kan de se litt ut som stolleken mellom personer som ikke alltid er helt kompetente til å påta seg denne krevende oppgaven, sier Matthiesen.

Jobben, mener han, kan gjøres greit nok, men ikke på en eksellent måte med denne ordningen.

— Det blir for mye forvaltning eller management på bekostning av visjonær eller inspirerende ledelse. Har man råd til å unnvære topp profesjonell ledelse når konkurrentene i utlandet for lengst har tatt i bruk denne formen for ledelse?

Begrepet «stolleken» er også blitt brukt av førsteamanuensis Gunnar Haaland ved OsloMet, men da med kritisk brodd mot rotløse rektorer. «Er universitets- og høgskolesektoren tjent med et laug av ambulerende rektorer som leker stolleken?», er Haalands retoriske spørsmål i et innlegg i Khrono.

Matthiesen mener derimot det bør være fullt mulig å både ha ansatt rektor, og samtidig sikre at ledelsen både er forankret i og blir sett i kortene av dem de er leder for.

— Universitetet kan ses som et stort og viktig konsern, der ledelsen er avhengig av full tillit. Men som i næringslivet bør man ha muligheten for å avskilte lederne. En burde kanskje tenke mer i de baner i akademia: ansatte ledere – men som kan avskiltes. En mektig ansatt rektor må ikke bli for mektig. Det må være en eller annen form for checks and balances.

Stadig flere ansatte rektorer

Tradisjonelt er rektorene i akademia blitt utpekt etter demokratiske valg blant ansatte og studenter. Dette er fortsatt slik det foregår ved blant andre Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. I løpet av de siste årene har imidlertid stadig flere institusjoner gått over til å ansette rektor, senest UiT Norges arktiske universitet, etter betydelige protester fra ansatte.

Også ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), der Curt Rice har fått jobb, og ved Universitetet i Stavanger, var det opprop og protester blant ansatte mot innføring av ansattmodellen. Begge steder bestemte styrene å erstatte valgt med ansatt rektor i 2016.

Les også

Dropper omstridt forslag og ledermodell

I arbeidet med ny universitets- og høyskolelov var det lenge knyttet spenning til om regjeringen ville gå inn for å pålegge institusjonene ansatte rektorer. Det skjedde ikke. I det endelige lovforslaget legges det opptil en valgfri ordning – men dersom rektor er valgt, må styreleder være ekstern.

I løpet 2021 vil det for første gang være flere universiteter og høgskoler i Norge med ansatt rektor enn med valgt.

— Får mer profesjonell styring

Juristen Bernt frykter at ansattmodellen skal gå utover selvråderetten eller autonomien, til universitetene. Med en mer eller mindre enerådende leder på toppen vil myndighetene få større rom til å utnytte uformelle styringssignaler, uten å måtte stå politisk eller forvaltningsmessig ansvarlig, mener han.

Organisasjonspsykologen Matthiesen tror derimot at den norske tillitskulturen og demokratiforståelsen er så sterk, at dette neppe blir et stort problem.

— Man må som sagt gjøre noen grep for å unngå «eneveldige konger». Men de demokratiske strukturene vi har i Norge gjelder jo også på universitetet. Jeg tviler på at akademiske institusjoner blir rasert av at vi får ansatte rektorer. Tvert imot kan vi få mer profesjonell styring. Har du ledere som oppnår resultater, og som trekker institusjonen i riktig retning, med bedre internasjonal ranking og økt tilstrømming av internasjonale studenter som konsekvens, da kan jeg ikke se at det skal gå så galt, sier Matthiesen.

Det tror heller ikke nyansatt rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, selv om han stemte imot flertallet da ordningen med valgt rektor ble avviklet der.

Høgskolerektor: — Forståelse for Curt Rice

— Et av argumentene for ansatt rektor er at man får en tydeligere lederstruktur. Todelt ledelse kan opplagt by på utfordringer. Samtidig er der selvsagt en risiko for at man får en ekstern styreleder som kanskje ikke forstår akademia og vår kjernevirksomhet. Uavhengig av modell og personene som fyller rollene, blir utviklingen av gode samarbeidsforhold avgjørende, sier Jelsness-Jørgensen.

Da han stemte imot innføringen av ansatt rektor, var behovet for legitimitet i organisasjonen det viktigste argumentet.

— Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det viktig for ansatte å kunne bli med å fremme kandidater som man mener kan løfte organisasjonen, som har legitimitet og forståelse i fagmiljøene.

Jelsness-Jørgensen sier han til en viss grad forstår Bernts bekymring for at karriereambisjoner skal styre et nytt sjikt av profesjonelle rektorer, og at en konsekvens kan være at de mister tilknytningen til det faglige og administrative fellesskapet det skal styre på vegne av.

— Med en tendens i retning av hovedvekt av ansatte rektorer i Norge, tror jeg slike konsekvenser er uunngåelige. Så lenge UH-loven åpner for ansatt rektor, samt at stillingen er på åremål med en øvre grense, – legger systemet i seg selv opp til dette.

Østfold-rektoren mener utvidede åremål kan bidra til mer stabilitet. I dag er normen fire år.

— Når man velger å ansette for fire år, som er kort tid for denne typen lederstillinger, har jeg forståelse for at man på et tidspunkt ser seg om etter andre jobber. Slik sett har jeg forståelse for Curt Rice, og jeg synes han har gjort greit rede for valget han har tatt, sier han.

UiT: — Vil gi mer demokrati

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Ansattrepresentant i styret ved UiT, professor Margrethe Esaiassen, var med å sikre det knappe flertallet som gjorde bastionen i Tromsø til det foreløpig siste universitetet som har skrotet ordningen med valgt rektor.

— I en valgmodell sitter rektor med ansvaret og direktøren med pengene. Det er en underlig konstellasjon. I dette systemet er også rektor og styreleder en og samme person. Da er det en fare for at styret kan reduseres til sandpåstrøingsorgan. For meg ble summen av fordelene med ansatt rektor større enn ulempene, sier Esaiassen.

Hun tror ordningen vil gi mer demokrati ved institusjonen, ikke mindre.

— Jeg tror det kan gi styret mer reell inflytelse enn tidligere, sier Esaiassen.