Vil fjerne kjønns­poeng fra opptak til høyere utdanning: Høyre er fornøyde — andre reagerer

(Saken er oppdatert med begrunnelse fra Helga Aune klokken 16.00 13. februar 2020, i tillegg til nye reaksjoner i løpet av dagen.)

Aune-utvalget legger nå fram sitt forslag til ny universitets- og høgskolelov, og et av forslagene er å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng ved opptak til høyere utdanning. I utredningen fører utvalget en lang diskusjon om forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og EUs vurderinger av dette.

Utvalget skriver blant annet at det er betenkelig at det skal være anledning til å «drive slik radikal særbehandling ved opptak til høyere utdanning når det ikke er anledning til å gjøre lignende tiltak i arbeidslivet».

Konklusjonen er en anbefaling om å fjerne muligheten til kjønnspoeng:

«Myndighetene bør ta andre målrettede grep enn å tildele tilleggspoeng for å bekjempe skjevheten i kjønnsbalansen i utdanningen så vel som i samfunnet. Utvalget foreslår at muligheten for å gi tilleggspoeng basert på kjønn fjernes i opptaksforskriften.»

>> FØLG FREMLEGGELSEN DIREKTE HER

Positiv Høyre-politiker

Marianne Synnes Emblemsvåg (H) er utdanningspolitisk talsperson for sitt parti og sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun forteller at nettopp denne endringen er en av de første tingene hun har lagt merke til i de nye lovforslagene fra Aune-utvalget — og den er bra, mener hun.

— At universitets- og høgskolelovutvalget nå i sine forslag til ny lov for universiteter og høgskoler nå foreslår å fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning, må jeg bare si at jeg er svært tilfreds med, skriver Emblemsvåg i en e-post til Khrono.

Hun legger til:

Følg direkte her kl. 10.00:

Aune presenterer nye lovforslag

— Det er selvsagt ønskelig med jevnere kjønnsbalanse på flere studier. Men vi løser ikke noe med å kjønnskvotere kvinner eller menn inn på studier. Jenter og gutter skiller lag i studievalg allerede før de søker høyere utdanning.

— Skjevhetene starter lenge før

Emblemsvåg trekker fram at tall fra videregående skole 2017 viser at det er tydelige kjønnspreferanser i valg av utdanningsprogram.

— Jenter er i flertall på studieforberedende utdanningsprogram, mens gutter er i flertall blant elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Påvirkningen av unges studievalg må derfor skje allerede på ungdomsskolen, og kjønnspoeng blir derfor bare en symptomlindring, skriver Høyre-politikeren.

— Den nye likestilling- og diskrimineringsloven gjør det også lettere å særbehandle menn på kvinnedominerte studier. Stortinget har vedtatt at kjønnskvotering kan tas i bruk dersom studiet har færre enn 20 søkere av det ene kjønnet.

Flere studenttopper er kritiske

I utvalgets utredning heter det at man i stedet for tilleggspoeng for kjønn, bør finne tiltak tidligere i utdanningsløpet, under grunnskole og videregående skole.

Studentenes utvalgsmedlem, Sofie Carlsen Bergstrøm, understreker imidlertid i utredningen hvor alvorlig hun mener det er hvis skjevheter i kjønnsfordelingen i høyere utdanning vedvarer.

«Tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn har til nå vært et mulig tiltak for å rette på en eventuell skjevhet, og dersom tiltaket forsvinner må det erstattes med et annet», heter det.

Felipe F. Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon, er enig.

— Vi er enig med utvalgsmedlem Bergstrøm om at det er alvorlig for både studie og studentene hvis en skjev kjønnsbalanse blir vedvarende på et studiet. Utvalget foreslår å fjerne muligheten til å gi kjønnspoeng basert på en usikkerhet om det er i strid med EU-retten. Det kan ikke være slik at et så viktig verktøy skal fjernes fordi man tror det muligens kan være i strid, det må man da vite. Hvis kjønnspoeng fjernes er det viktig at det opprettes en annen måte å bidra til jevnere kjønnsbalanse der det er stor skjevhet, sier Garcia.

Også Andreas Trohjell, som leder studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, er kritisk til at ordningen med kjønnspoeng kan forsvinne.

— Man må skille mellom å utjevne en kjønnsbalanse og å møte det behovet samfunnet har. Studentparlamentet i Bergen mener at i noen studier, der skjevheten kan få en samfunnsmessig konsekvens, bør man kunne benytte kjønnspoeng, sier Trohjell, og viser til lege og psykolog. Universitetet i Bergen fikk innført kjønnspoeng for psykologutdanningen i fjor. Det samme fikk Universitetet i Oslo.

Aune forsvarer forslaget

Vi spør utvalgsleder Helga Aune hva som er hennes viktigste begrunnelse for å fjerne muligheten til å bruke kjønnspoeng ved opptak til studier.

— Handler det om EU og hva EU-domstolen kommer til å si rundt dette?

— Det handler om grunnleggende diskrimineringsrettslige betraktninger. Du har kompetanse og jobber hardt for å nå et mål. Du kan ikke vedta kjønnslikhet i samfunnet, det må man gjøre på en annen måte og mye bredere enn et sånt lite tiltak, sier Aune til Khrono, i etterkant av dagens framlegging.

— Tidligere i uka la kompetansebehovsutvalget fram sin innstilling. De trakk fram at dagens virkemidler ikke fungerer, men at bruk av kjønnspoeng fungerer for å oppnå bedre kjønnsbalanse?

— Det hjelper ikke hvis du får 3-4-5 studenter inn på et studie. Overvekten er likevel så stor. Og hvor skal grensen gå. Skal vi kvotere inn folk med lavere kompetanse. Har du faktisk kompetanse til å gjennomføre studie, spør Aune blant annet.

Rice og Irgens kritisk: — Skandaløst

— Lov-utvalget har ikke sett på kvoter. Det mener jeg de burde ha gjort, sier Trohjell.

— Det er helt nødvendig at institusjonene selv kan bestemme hvor og når de vil innføre kjønnspoeng. Men det må selvfølgelig være et virkemiddel som må komme etter man har gjort rekrutterings- og motivasjonstiltak i forkant.

Det sier Åste Hagerup til Khrono. Hun er leder av Studenttinget ved NTNU.

Christen Andreas Orvin Wroldsen leder Stdentparlamentet ved Universitett i Oslo. Han sier til Khrono at kjønnspoeng er et av få virkemiddel institusjonene har når kjønnsbalansen er skeiv.

På Twitter uttrykker også Morten Irgens, prorektor ved Høyskolen Kristiania, og OsloMet-rektor Curt Rice, som leder Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, at de er uenige.

Håper Asheim rydder i tilleggspoeng

Emblemsvåg trekker fram at daværende utdanningsminister Iselin Nybø 2018 informerte om at hun vil ta initiativ til å forenkle dagens regelverk for rangering av søkere til høyere utdanning, spesielt med sikte på gjennomgang av bestemmelsen om tilleggspoeng.

— Bruken av alle typer tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning bør gjennomgås, og spesielt i forhold til om det uintendert driver snittet opp og totalt sett gjør det vanskeligere for unge å komme inn på det studiet de ønsker. I så fall bør de fjernes, understreker Emblemsvåg.

Hun legger til:

Les også:

Jussprofessor Graver: Hva vil faglig ledelse av et universitet si, og hvorfor er det viktig?

— Dersom utstrakt bruk av alders-, kjønns- og andre tilleggspoeng gjør det nesten umulig for unge mennesker å gå direkte fra videregående til de mest populære studiene i høyere utdanning, uten først å sanke tilleggspoeng i flere år, er noe veldig galt. Jeg håper derfor statsråd Asheim rydder opp i bruken av tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, skriver hun.

Holden: — Noe må gjøres med dagens skjevheter

Tidligere denne uka la professor Steinar Holden fram sin tredje og foreløpig siste rapport fra kompetansebehovsutvalget.

Ett av flere problemområder er utfordringer med kjønnsbalanse i arbeidslivet, som starter med en kjønnsubalanse i utdanningen.

Kompetansebehovet: Asheim vil ansvarliggjøre universiteter og høgskoler

— I din presentasjon er du inne på at dagens virkemidler ikke strekker til med tanke på å oppnå bedring i kjønnsbalanse i utdanning og arbeidsliv. Har dere sett noe på hvilke virkemidler som kunne bli tatt i bruk?

— Det er ikke i vårt mandat å komme med forslag til tiltak. Vi skal se på framtidige kompetansebehov. Og hvis det er sånn at man ønsker seg kjønnsbalanse i arbeidsmarkedet, noe jeg oppfatter det er et ønske om, så er det også behov for tilstrekkelig kompetansetilgang av begge kjønn, sier Holden.

Han legger til:

— Så vi mener at i den forstand utdannes det for få mannlige leger, for å ta et eksempel. Ønsker man kjønnsbalanse blant legene framover så må man utdanne flere mannlige leger. De virkemidlene man bruker nå, er ikke i ferd med å gi jevnere kjønnsfordeling i legeyrket framover. Vi har ikke noe forslag til tiltak her, men vi har noe diskusjon av kjønnspoeng. Det kan være et veldig effektivt virkemiddel hvis det finnes tilstrekkelig antall kvalifiserte kandidater av begge kjønn.