Kanskje ikke akkurat sengelektyre... Jussprofessor Karl Harald Søvig med den norske, offentlige utredningen om ny universitets- og høgskolelov under armen. Foto: Silje Robinson
Kanskje ikke akkurat sengelektyre... Jussprofessor Karl Harald Søvig med den norske, offentlige utredningen om ny universitets- og høgskolelov under armen. Foto: Silje Robinson

Bernt og Søvig snakker om UH-lov

UH-lov. To jussprofessorer fra Universitetet i Bergen har vært helt sentrale både i gammel og ny lov for universiteter og høgskoler. I dag møtes de to på åpent møte.

Publisert Oppdatert

Jussprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Karl Harald Søvig har begge vært sentrale i arbeidet med å lage universitets- og høgskolelov. Bernt ledet arbeidet med den gamle loven, Søvig har sittet i Aune-utvalget som har levert det nye forslaget.

Fakta

Nye forslag til UH-lov ble presentert 13. februar

Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, overleverer utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.

Utvalget har hatt i oppgave å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høgskoler og studentvelferd, blant annet samskipnadsregelverket.

Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.

Les også: Hele utredningen

De to jussprofessorene møtes i dag til samtale ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) om den nye og den gamle loven.

— Det er ikke slik at vi skal ha enighet i et slikt utvalg for enhver pris. Og i spørsmålet om styringsmodell er det ikke akkurat enighet innenfor sektoren heller, sier Karl Harald Søvig til Khrono.

Les også: Hele det nye forslaget her

Jeg mener man skal ha valgt rektor som også er styreleder.

Karl Harald Søvig

Allerede før lovforslaget var offentliggjort kom de første reaksjonene. Og onsdag skal Søvig diskutere den store utredningen med Jan Fridthjof Bernt. Bernt er professor emeritus ved samme fakultet, tidligere rektor ved UiB, og var med på å skrive den gjeldende universitets- og høgskoleloven.

I mindretall flere ganger

Rektorene var kjapt ute da lovforslaget ble kjent: Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, er svært kritisk til forslaget om at de institusjonene som har valgt rektor, nå må ha ekstern styreleder. Curt Rice, rektor ved OsloMet, raste over at kjønnspoeng er foreslått fjernet.

Også innad i utvalget har det vært uenighet. Søvig selv tok dissens på punktet om styringsform. Det samme gjorde Dag Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

— Jeg mener man skal ha valgt rektor som også er styreleder. Med på lasset er da en universitetsdirektør, og av og til kan det være vanskelig å forklare forholdet mellom disse to. Men jeg mener det er viktig at det er rektor som er styreleder, med mandat fra universitetet, sier Søvig.

Han var også i mindretall i punktet om lovlighetskontroll. Dette er en mulighet som i dag finnes i folkevalgte organ, som kommunestyrer. Nå er det foreslått at også styrer ved universitet og høgskoler skal kunne kreve lovlighetskontroll. «Det er i dag praktisk vanskelig å få en kontroll av at et vedtak truffet av institusjonens styre ikke er i strid med rettsregler. Utvalgets flertall mener derfor at loven bør åpne for at tre eller flere styremedlemmer kan kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak. En lovlighetskontroll innebærer ikke en overprøving av vurderinger som ikke er rent rettslige, for eksempel mer strategiske vurderinger eller beslutninger», står det i lovforslaget. Dersom et vedtak blir sendt til lovlighetskontroll vil det være Kunnskapsdepartementet som skal avgjøre saken.

— Ulike jurister kan ha ulike oppfatninger om hva som er lovlig og ikke. Men ved en lovlighetskontroll skal det altså være departementets jurister som skal tolke, sier Søvig.

Han legger til at en slik kontroll trolig ikke blir mye brukt.

— Men det finnes saker der man kan tenke seg det, som Kjeller-saken ved OsloMet og saken om nedleggelse av studiested Nesna ved Nord universitet.

Hør Søvig fortelle om de viktigste endringene for de ansatte:

Statsråden bestemmer ikke

Totalt 468 sider er utvalgets forslag, inkludert vedlegg.

— Hvordan begynner man et slikt arbeid?

— Det er selvsagt flere måter å gjøre det på. Men vi delte loven opp i tema, og så diskuterte vi noen på hvert møte. Deretter ble det utarbeidet forslag til kapittel, sier Søvig.

Utvalget har vært forholdsvis hurtigarbeidende, det ble oppnevnt sommeren 2018. Søvig sier at loven ikke er veldig stor med tanke på antall paragrafer, men likevel kompleks.

— Den ser på institusjonene i samspill med mange aktører.

— Hva er de viktigste endringene sammenlignet med gjeldende lov?

— Vi har prøvd å forenkle, og vi har også lagt inn forslag om mer selvstyre. Vi foreslår blant annet at pålegg og instruks skal bli gitt skriftlig.

— Sånn at en minister ikke kan ringe en rektor?

— Vi har nok hatt noen saker i tankene, ja. Men det er også viktig å understreke at alle styremedlemmene skal opptre uavhengig, en statsråd skal ikke kunne instruere et eksternt styremedlem, sier Søvig.

Se Søvig fortelle om de viktigste endringene for studentene:

Bidrar man med det som trengs?

Men hvilke endringer er viktigst? Det kommer an på hvem man spør, sier Søvig.

— Rektorene er nok mest opptatt av styring og ledelsesmodell, for de ansatte er nok stemmevekting ved rektorvalg viktig. For samfunnet er det på den ene siden viktig at bærekraft er kommet inn i lovforslaget. Men et viktig spørsmål er om vi har høgere utdanningsinstitusjoner som bidrar til det samfunnet trenger; undervisning, forskning og kritisk refleksjon, spør jussprofessoren.