Reaksjoner på postdoktor-forslag: «...utvalget har nisseluen trukket langt ned over øynene »
Postdoktor. Flere er kritiske til lovforslaget fra Aune-utvalget som vil begrense mulighetene for å ta flere postdoktorperioder etter hverandre.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arnt Ove Hopland (35) er professor på Norges Handelshøyskole. Og han klatret til topps på den akademiske karrierestigen raskere enn de fleste.
Hopland er en av flere som reagerer på forslaget fra Aune-utvalget om at unge forskere ikke skal ha anledning til å få flere perioder i stilling som postdoktor. Han forteller at han selv måtte ha to runder som postdoktor for å komme dit han er nå.
— «Kvalifisert» er ikke et spørsmål om ja eller nei, det er et spørsmål om en er mer kvalifisert enn den sterkeste konkurrenten, skriver Hopland i en kommentar på Khrono sin Facebookside.
Ein så streng politikk vil kunne føre til at unge forskartalent vert skubba ut av akademia eller i beste fall ut av landet. Dette bør puttast i skuffa.
Arnt Ove Hopland
Han fortsetter med at når en utlending har 7-8 år som postdoktor bak seg er det vanskelig nok å konkurrere om førsteamanuensis-stillingene allerede i dag.
— Bør puttes i en skuff
— En så streng politikk vil kunne føre til at unge forskertalenter blir dytta ut av akademia eller i beste fall ut av landet. Dette bør puttes i en skuff», skriver Hopland.
Til Khrono legger han til at situasjonen egentlig er verre enn det han omtaler i sin facebook-kommentar.
— Det er veldig gode hensikter som ligger bak dette forslaget, men vi vet jo hvor vi havner om vi følger veien som er brolagt med slike… Jeg er veldig bekymret for at vi skal lage et velmenende regelverk som ender opp med å presse lokale talenter fullstendig ut av det akademiske arbeidsmarkedet. Norske postdocer er veldig korte (2-4 år) sammenlignet med utenlandske (ofte 6-7 år) og i et globalt arbeidsmarked skal man være veldig forsiktig med å lage regelverk og systemer som skiller seg for mye fra resten av verden, skriver Hopland i epost til Khrono.
Skal kun få en periode som postdoktor
Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, leverte sin NOU (Norges offentlige utredninger) med forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven til forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, torsdag 13. februar.
FAKTA
Nye forslag til UH-lov ble presentert 13. februar
Leder av Universitets- og høgskolelovutvalget, Helga Aune, overleverer utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag 13. februar.
Utvalget har hatt i oppgave å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høgskoler og studentvelferd, blant annet samskipnadsregelverket.
Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.
Les også: Hele utredningen
Et av forslagene fra utvalget er å lovfeste at man ikke skal kunne være postdoktor i mer enn én periode. En periode kan vare fra to til fire år.
Allerede i dag er det begrensninger ved at man kun kan ha en periode på hver institusjon. Det nye lovforslaget vil innebære at man bare kan få én slik periode totalt.
Forslaget støttes av Forskerforbundet og leder Guro Lind. Hun sier at Forskerforbundet er glad for innstrammingene for postdoktorer.
— Jeg ser absolutt at dette forslaget kan vekke bekymring blant yngre forskere fordi de opplever at det kan lukke noen dører. Men intensjonen her er jo at vi må rigge om systemet, slik at denne stillingen blir brukt og ikke misbrukt. Og når vi får til den omriggingen og får til en helt annen mentalitet rundt hva en postdoktor er, så vil dette blir bra, sier Lind til Khrono i første omtale av saken.
Har ført forskere ut av landet
Eirik Søvik er en annen som reagerer på forslaget. I Khrono sitt kommentarfelt på artikkelnivå skriver han:
«Har vi sett på korleis dette har fungert i andre land? Tyskland har lenge hatt ei liknande ordning. Det har ført til at mange flinke forskarar har følt seg pressa ut av landet, og har måtte tatt med seg familie og hoppe til andre land eller kontinent for å kunne halde forskarkarriera gåande.»
— Nisseluen trukket langt ned over øynene
— Her tror jeg utvalget har nisseluen trukket langt ned over øynene og tror forskningsverdenen er nasjonal og ikke er en integrert del av en global forskningsverden, skriver Per Barth Lilje i sin kommentar.
Han trekker fram at her virker det som man tror at den framtidige førsteamanuensis og professor skal være en nordmann fra Norge som tar sin mastergrad i Norge, deretter en doktorgrad i Norge, før hun eller han i en ansettelsesperiode er postdoktor ved et norsk universitet før hun eller han blir førsteamanuensis ved et norsk universitet. Kanskje alt sammen ved det samme universitetet.
Her tror jeg utvalget har nisseluen trukket langt ned over øynene og tror forskningsverdenen er nasjonal og ikke er en integrert del av en global forskningsverden
Per Barth Lilje
— Dette er jo den strake veien til å marginalisere norsk forskning og høyere utdanning og gjøre den tredje- eller fjerderangs. Eliteforskning på sitt beste ligner mye på utøvende kunst, se på danserne i Nasjonalballetten. Skal de holde et internasjonalt nivå, må de hentes fra hele verden og delta i en global konkurransearena, skriver Lilje.
Lilje forteller at han har gått gjennom de siste seks faste ansettelsene som førsteamanuensis ved eget institutt. Han forteller at ved første øyekast er gjennomsnittsalderen i det øyeblikket de tiltrådte 37 år.
— Men ser jeg nærmere etter, ser jeg at de var delt i to grupper. Den første gruppen på tre stykker (to utlendinger, én norsk) med gjennomsnittsalder 34 år var alle blitt direkte ansatt fra stilling som postdoktor ved et utenlandsk universitet eller institusjon. Alle tre kom hit fra sin andre postdoktorstilling etter Ph.d, skriver Lilje
Han forteller at den andre gruppen, også her to utlendinger og én norsk, har en gjennomsnittsalder på 41 år, ble ansatt som førsteamanuensis fra en midlertidig eksternt finansiert stilling som forsker ved UiO.
— Her var det et mer uklart mønster, men alle tre hadde først vært ansatt som postdoktor hos oss (etter å ha hatt postdoktorstilling i utlandet) og deretter som eksternt finansiert forsker, før de fikk stilling som førsteamanuensis. Men ingen hadde mindre enn fire år etter Ph.D, beskriver Lilje.
— Ingen med bare en postdoktorperiode ville fått jobb
Jill Walker Rettberg er en annen som har kommentert på saken.
— På de siste ansettelsesprosessene jeg har vært med (for førsteamanuensis) på ville ikke noen med bare en postdoktor hatt sjanse til å nå opp. Fordi det ikke er mulig å prioritere yngre forskere utover kravet om at de siste fem årene skal veie tyngst, blir det bare seniorforskere, stort sett langt over 40, og mange med professorkompetanse blant de rangerte, forteller hun.
Rettberg legger til:
— Vi trenger stillinger som er øremerket for nyutdannede, ellers blir det ingen fast ansatte under 50, og det er ikke akkurat bra for faglig utvikling. Å begrense antall postdoktor til en hjelper jo ingenting - de fleste søkere er også internasjonale.
