Styreleder Trine Syvertsen ved OsloMet stusser over påstander om at lik stemmevekt mellom ansatte vil svekke fagfellesskapet, og synes argumentasjonen minner om en gammel debatt fra tidlig 1900-tall om kvinner skulle få alminnelig stemmerett eller ikke. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Styreleder Trine Syvertsen ved OsloMet stusser over påstander om at lik stemmevekt mellom ansatte vil svekke fagfellesskapet, og synes argumentasjonen minner om en gammel debatt fra tidlig 1900-tall om kvinner skulle få alminnelig stemmerett eller ikke. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Styreleder etterlyser en reell debatt om nye ledermodeller

UH-lov. Styreleder Trine Syvertsen reagerer på at debatten om nye ledelsesmodeller i akademia skytes ned allerede før de er kommet i gang.

Publisert Oppdatert

— Det kan være krevende å føre gode strategiske diskusjoner i styrene dersom en og samme person både har rektor- og styrelederhatten på, mener styreleder ved OsloMet, Trine Syvertsen.

Hun etterlyser reell debatt om nye ledelsesmodeller i akademia som Aune-utvalget nettopp har lansert og reagerer på at debatten skytes ned allerede før den er kommet i gang.

Hun ber om at man setter seg ned, bruker innestemmen og diskuterer flere av forslagene som universitets- og høyskolelovutvalget har kommet med.

— Jeg ønsker selv ikke å være bombastisk sikker på noe her. Men jeg håper vi kan bruke innestemmen i diskusjonen om for eksempel fordeler og ulemper ved ekstern styreleder og valgt rektor, sier Syvertsen som selv er ekstern styreleder ved OsloMet og professor og tidligere dekan ved Universitetet i Oslo.

Utvalget er modige som tenker modeller som ikke jeg hadde forestilt meg var mulige å få til en gang.

Trine Syvertsen

Og hun legger til:

— Jeg tror det er viktig for autonomien til universitetene og høgskolene at vi har en kritisk holdning til vår egen virksomhet og kultur — og maktkonstellasjoner i egen sektor.

Hun mener at Aune-utvalget som nettopp har lagt fram flere forslag til endringer av styringsmodellene ved landets universiteter og høgskoler er modige.

— Universitets- og høyskolelovutvalget er våre kolleger i sektoren, og de tenker nytt. Utvalget er modige som tenker modeller som ikke jeg hadde forestilt meg var mulige å få til en gang, sier Syvertsen til Khrono.

Reagerer på manglende debatt

Hun reagerer på at det ser ut som om sentrale personer skyter ned debatten om nye modeller allerede før den er i gang.

— Jeg mener at det er viktig at vi nå demonstrerer at vi kan ta en vesentlig debatt, og ikke konkluderer for raskt. Også forslag som utfordrer oss må vi diskutere ordentlig, mener Syvertsen som selv har lang fartstid i akademia. Hun har blant annet vært prodekan i fire år og dekan i åtte år ved Det humanistiske fakultet ved UiO, og nå sitter hun som styreleder ved landets tredje største universitet, OsloMet, på femte året.

I november 2018 var hun selv en av tre sentrale ledere som Aune-utvalget inviterte til utvalgsmøte for å kommer med innspill og for å dele erfaringer med ulike styringsmodeller. Hun møtte utvalget sammen med rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

— Vi diskuterte fordeler og ulemper med ulike styrings- og ledelsemodeller og jeg ble imponert over utvalget. De var reflekterte og det var interessant å diskutere med dem, sier Syvertsen.

— Hva var ditt hovedbudskap til utvalget?

— Jeg fortalte om mine erfaringer med de to hovedmodellene i sektoren. Vi hadde akkurat tilsatt rektor for en ny periode på OsloMet og jeg beskrev noen av utfordringene med denne prosessen. Jeg snakket også om hvordan jeg hadde opplevd å være dekan på UiO i et system der det var todelt ledelse på toppen og enhetlig ledelse på fakultetene, forteller hun.

Enhetlig ledelse viktigst

Syvertsen mener i likhet med utvalgsmedlem og jussdekan i Bergen Karl Harald Søvig og UiB-rektor Dag Rune Olsen at det er fordeler og ulemper ved alle ledelesesmodeller.

Søvig har sammen med utvalgsmedlem professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo tatt dissens fra forslaget om at alle universiteter og høgskoler, også de utdanningsinstitusjonene som har valgt rektor, som UiO og UiB, for eksempel - nå burde ha ekstern styreleder. Det samme gjelder Universitetet i Agder og Tromsø, samt blant annet høgskolene i Østfold og Volda. De har alle en modell der valgt rektor både er rektor og styreleder.

— For meg er det aller viktigste temaet å diskutere her, enhetlig ledelse. Andre viktige spørsmål som utvalget tar opp, som universitetsdemokrati, autonomi (selvstyre) og stemmevekting mellom administrative og vitenskapelig ansatte, er også viktige prinsipper som berøres, sier Syvertsen.

Fullsatt sa da utvalgsleder Helga Aune presenterte nye forslag til universitets- og høgskolelov i forrige uke. Foto: Ketil Blom Huagstulen
Fullsatt sa da utvalgsleder Helga Aune presenterte nye forslag til universitets- og høgskolelov i forrige uke. Foto: Ketil Blom Huagstulen

Endringsforslag i gryende valgkamp

Etter det Khrono erfarer har Kunnskapsdepartemntet vært tydelig på at de nye endringene ikke får konsekvens for kommende valg.

Likevel; flere av de universitetene og høgskolene som har valgte rektorer og styreledere i dag, skal snart i valgkamp, enten for å velge ny rektor og styreleder, eller for eventuelt å gjenvelge den som allerede sitter.

Detter gjelder blant annet Universitetet i Oslo og universitetene i Bergen og Tromsø. Det samme gjelder Høgskolen i Østfold, som er en av få institusjoner som tidligere hadde ansatt rektor og ekstern styreleder, men som gikk tilbake til valgt for noen år siden. Og hos noen kan det hende at posisjoneringer og valgkampen opp mot neste år, så smått er i gang.

NTNU er det universitetet som har hatt ansatt rektor og dermed ekstern styreleder lengst, siden 2005.

Debatten om ulike, eventuelt endrede ledelsesmodeller i akademia, som Helga Aune og hennes utvalg forsøker å trekke opp, møtes på samme måte som det såkalte Underdalsutvalget ved Universitetet i Oslo ble møtt med i 2016, da et flertall der foreslo ansatt rektor og ekstern styreleder som hovedmodell. Det samme utvalget lanserte også en potensiell «hybridmodell», med valgt rektor og ekstern styreleder:

«Diskusjonen om ansatt eller valgt rektor bør ikke overskygge de andre gode forslagene i rapporten», mente flere styremedlemmer ved UiO den gangen, samt sittende rektor Ole Petter Ottersen.

Motstand mot Aune-utvalget på UiO

Og den samme beskjeden møter Aune-utvalget nå, på nasjonalt nivå, og spesielt høyt og tydelig fra Universitetet i Oslo og nåværende rektor Svein Stølen:

«Jeg håper statsråden umiddelbart tydeliggjør at institusjonene selv fortsatt skal få bestemme styringsform, og gjennom det sørger for at vi rolig kan debattere resten av den nye UH-loven», skrev han på Facebook kort tid etter at Khrono presenterte lekkasjer fra utvalget om det nye forslaget til ledelsesmodell. Og han følger opp på Twitter: «Her bør @Henrikasheim snarest legge ballen død».

Også ved et av de andre forskningstunge universitetene i landet (UiB), der man også har valgt rektor og styreleder, er det betydelig motstand mot Aune-utvalgets forslag, selv om sittende rektor Dag Rune Olsen er mer nyansert, og positiv til eventuelle nye forslag og modeller.

Prorektor Hagen sterkt imot

Olsens prorektor, og en av dem det snakkes om som en mulig etterfølger til rektor Olsen ved UiB, Margareth Hagen, skrev et innlegg i Khrono samme dag som Aune-utvalget la fram sin rapport.

Og også Hagen tok sterk avstand fra forslaget om ekstern styreleder der det i dag er valgte rektorer.

«...den faglige, kollegiale ledelsen vil svekkes og rektor vil fjernes fra universitetsstyret», skriver hun blant annet — og videre:

«Med en rektorrolle som administrerende direktør, vil det også bli vanskeligere å forsvare valgt rektor, da kompetansekravene vil gå mer i retning av administrativ ledelse.»

Det sittende UiB-styret ville ikke ta opp igjen debatten om ledelsemodell da de diskuterte ansettelse av ny direktør og fremtidig ledelse ved Universitetet i Bergen i fjor høst. Sist saken var oppe til reell behandling, i 2016, var styret delt i to, og det endte det med knappest mulig margin: En stemmes overvekt til fortsatt valgt rektor.

Ansatt rektor ved OsloMet, Curt Rice (t.v.) og valgt rektor og styreleder Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen under framlegging av forslag til ny universitets- og høgskolelov. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Ansatt rektor ved OsloMet, Curt Rice (t.v.) og valgt rektor og styreleder Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen under framlegging av forslag til ny universitets- og høgskolelov. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ligner på tidligere diskusjoner

OsloMet, der Trine Syvertsen er ekstern styreleder, endret ledelsesmodell fra og med 2014, da Rice ble første ansatte rektor.

Hun deltok også i debatten rundt ledermodell ved UiO i 2016 og mener at problemstillinger som universitets- og høyskolelovutvalget nå tar opp minner mye om debatten ved Universitetet i Oslo den gangen.

— Problemstillingene som kommer i Aune-utvalget nå, ligner på de som ble diskutert ved UiO den gangen. En todelt ledelse på toppen, men med enhetlig ledelse både ved fakultet og institutter fører til gråsoner med uklare roller og utydelig plassering av ansvar, sier Trine Syvertsen og mener også at det vanskeliggjør kommunikasjon mellom nivåene.

— Kan du konkretisere?

— I dag er rektor og universitetsdirektør begge toppledere med en uklar gråsone mellom seg. Mens rektor er styreleder ligger for eksempel oppfølging av styrevedtak hos universitetsdirektøren. Dette gjør at mange viktige fagpolitiske saker havner i den administrative linja, sier Syvertsen og hun mener at en enhetlig ledelse innebærer til forskjell fra dette, at rektorer med høy vitenskapelig kompetanse har et klart definert ansvar for hele universitetets virksomhet.

— I de åtte årene jeg var dekan på UiO var kommunikasjonen mellom fakultetene, som har enhetlig ledelse, og toppledelsen, som var todelt, et konstant tilbakevendende tema, uten at jeg opplevde at ansvarsfordeling og roller noen gang ble skikkelig avklart. På tross av mye godvilje var det krevende å få dekanmøtet, som var toppledelsens ukentlig møte med dekanene, til å fungere som et reelt lederteam, sier Syvertsen og peker på at det internt ved UiO er mange som ser disse problemene selv om de ikke nødvendigvis enes om hva som er løsningen.

— Det er også mitt inntrykk at den ledelsesmodellen Underdalsutvalget egentlig ville ha i 2016, er den modellen, som Aune-utvalget nå foreslår, nemlig at man kan kunne kombinere valgt rektor og enhetlig ledelsen med en ekstern oppnevnt styreleder, sier Syvertsen.

Fornuftig med rollediskusjoner

Når det gjelder universitetene og høgskolenes autonomi er også OsloMet-styrelederen enig med rektor Dag Rune Olsen i Bergen om at den samlede pakken i Aune-utvalgets forslag kan styrke selvstendigheten til institusjonene.

Hun viser blant annet til at de åpner for at universiteter og høgskoler selv kan oppnevne to eksterne styremedlemmer på egenhånd, en understreking av av styringssignalene fra departementet skal være skriftlige og ikke muntlig, at bestemmelsen om at det skal være en universitetsdirektør tas bort og at det slås tydelig fast at det er rektor som er institusjonenes øverste leder.

— Jeg synes det er fornuftig å diskutere om det kan være ulemper ved at rektor er både institusjonsleder og styreleder. Det kan for eksempel være krevende å føre gode strategiske diskusjoner i styrene dersom en og samme person både har rektor- og styrelederhatten på, mener hun.

Syvertsen er også tilhenger av at linjene mellom Kunnskapsdepartementet og ledelsen av universiteter og høgskoler skal bli tydeligere.

— Flere er kritiske til direkte styring fra departementet på ulike områder, for eksempel midlertidighet og digitalisering, bli kommunisert direkte og muntlig i egne møter med landets rektorer?

— Jeg har også reagert på at departementet utøver direkte styring mot rektorene i egenskap av rektorer og ikke styreledere. Her er jeg også enig med Dag Rune Olsen i at departementet kun skal «kjenne» styret. Styret skal være en buffer mellom rektor og «eierne» i departementet, og blant annet beskytte han eller henne mot muntlig signaler eller direkte skjenneprekener fra Kunnskapsdepartementet, sier Syvertsen.

Stusser over Stølen

Hun stusser også over UiO-rektor Svein Stølens argumentasjon om svekket faglig styring av universitetene ved den foreslåtte modellen.

— Argumentasjonen gir et inntrykk av at det ikke er noen andre som bryr seg om universitetets langsiktige rolle og verdier, og det er absolutt ikke mitt inntrykk. Eksterne styremedlemmer er også veldig bevisst dette, sier Syvertsen.

Hun er også i likhet med Aune-utvalget og UHR-leder Dag Rune Olsen, positiv til forslaget om at stemmene fra de administrativt ansatte skal telle like mye som de faglige stemmer ved rektorvalg.

Rektor Stølen ved UiO går imot forslaget og sa i et intervju med Khrono nylig at:

— Dette kommer til å bli en debatt. Ekstern styreleder og større innflytelse fra administrativt og teknisk ansatte vil svekke den faglige styringen og det faglige fellesskapet. Jeg er veldig glad i de administrative og tekniske ansatte hos oss, men det er soleklart og viktig at universitetene handler om forskning, forskningsbasert utdanning og innovasjon, og de vitenskapelige må ha en stor innflytelse.

Som kvinnelig stemmerett

Syvertsen får assosiasjoner til debatten rundt kvinnelig stemmerett i Norge tidlig på 1900-tallet der mange lovpriste kvinnene, men mente at deres stemmer ikke kunne telle like mye.

— Jeg mener at Aune-utvalget har tenkt prinsipielt og riktig om at ansatte skal ha lik stemmevekt. Det er også i tråd med hva vi tenker om ansattinnflytelse i den nordiske modellen og demokratier ellers, sier Syvertsen.

Hun presiserer at hun mener at rektor skal ha høy vitenskapelig kompetanse, men stusser over påstander om at lik stemmevekt vil svekke fagfellesskapet.

— I dag er det slik at ingen universiteter kan få gode resultater uten administrative eksperter med en sterk faglighet som jobber sammen i ulike funksjoner innenfor digitalisering, juss, økonomi, teknologi, undervisning og forskning. Sammen utgjør de vitenskapelige og administrative ressursene et faglig og kompetent fellesskap, sier Syvertsen.

Stiller ikke til valg

Og hvis det nå er sånn at rektorvalgkampen ved Universitetet i Oslo så smått er i gang fram mot valget i 2021:

— Kommer du til å stille opp som rektorkandidat ved UiO?

— Nei, det kommer jeg helt klart ikke til å gjøre, sier hun.

Men Trine Syvertsen har ett klart ønske til kommende valgkamper:

— Det hadde vært flott om valgkampene på universitetene kunne preges av reelle diskusjoner om sterke og svake sider ved styringsmodeller og maktstrukturer, avslutter hun.

(Saken er oppdatert og presisert mandag 17.februar kl.09.02 med at innføring av en eventuell ny ledelsesmodell ikke vil gjelde ved rektorvalgene i 2021.)