Splittet i synet på ny ledelsesmodell

Allerede før leder av Universitets- og høyskolelovutvalget, Helga Aune, overleverte utredningen i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim torsdag formiddag, var debatten rundt ledelsesmodell i akademia i gang.

Les også: Her kan du lese hele utredningen og forslag til ny lov

Khrono kunne allerede tirsdag fortelle at et flertall i Aune-utvalget gikk inn for at alle universiteter og høgskoler nå skal ha ekstern styreleder - også når de har valgt rektor. Forslaget vekker sterk motstand hos enkelte i kunnskapssektoren, mens andre viser mer forståelse.

Statsråd Henrik Asheim sa til Khrono rett etter utvalgets framlegging torsdag at han forstår skepsisen.

— Sektoren har sterke meninger, og det pleier å være stor motstand mot slike endringer. Men jeg kan ikke bare parkere forslag etter forslag. Jeg skal høre og lytte til sektoren, sa han.

— Du har tidligere sagt i intervju med Khrono at du vil finne det problematisk å overprøve de enkelte institusjonene i spørsmålet om ledelsesmodell?

— Ja, og det er mitt utgangspunkt. Det er jo for- og motargumenter mot det meste. Men en ting jeg helt klart vil legge vekt på er at sektoren er kritisk til dette og at sektoren har sterke meninger om dette, og veldig ofte er kritiske til å gjøre denne type endringer. Men vi skal høre alle innspillene, og så skal vi ta en beslutning til slutt, sier Asheim.

Stølen sterk kritiker

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) er valgt rektor og styreleder og han var tidlig ute med å kritisere utvalgets forslag til endringer.

UiO-rektoren ønsker ingen endringer i styringsmodellen ved UiO og mener at en «tillitsbasert ledelse» er viktig for universitetet.

— Denne frie modellen gjør at forskningen blir friere og bedre. En for administrativ tilnærming på ledernivå vil være hemmende, sa han til Khrono tidligere denne uken.

Hør hvordan de enkelte argumenterer:

Rice uenig med Stølen

Rektor Curt Rice ved OsloMet er ansatt rektor med ekstern styreleder, og reagerer på Stølens syn om at valgt ledelse og kvalitet i forskningen henger sammen.

— Jeg er ikke kjent med noen forskning som viser at det er en sammenheng mellom ansatt eller valgt rektor og kvaliteten på forskningen som produseres, sier Rice til Khrono.

Han viser til Forskningsrådets oversikt over tildelinger i desember i år. Her ligger UiO på topp, mens NTNU og OsloMet følger på de to neste plassene.

— 2 av 3 av de som fikk mest hadde ansatt rektor, nemlig NTNU og OsloMet, sier Rice.

Han viser også til at organisasjonen for de fremste forskningsuniversitetene i Europa, League of European Research Universities (LERU, ) består av rundt 50/50 fordeling mellom universiteter med ansatt eller valgte rektorer.

— Jeg tror rett og slett ikke at ledermodell har noe å si for forskningskvaliteten, sier Rice.

Stølen: Tolker meg rart

Khrono spør Svein Stølen om han skal forstås dithen at de universitetene som ikke har valgt rektor og styreleder ikke har like god kvalitet på forskningen sin, som hans eget Universitetet i Oslo?

— Nei, da tolker dere meg på en rar måte. Det jeg sier er at Universitetet i Oslo leverer godt med den modellen vi har, og når systemet ikke er ute av balanse, hvorfor skal vi reparere det, spør han.

— Leru og The Guild er organisasjoner for de beste og flere gode europeiske forskningsuniversiteter, og disse leverer vel alle gode resultater? Kanskje ledermodell ikke har noen ting å si for de faglige resultatene?

— I Norge har universitetene allerede en sterk kobling til staten. Jeg ser ingen grunn til at den skal bli sterkere, svarer Stølen og viser til Aune-utvalgets forslag til styringsmodell.

Flere nye ledelsesgrep

Aune-utvalget argumenterer med at de ønsker mer selvstendighet (autonomi) for universitetene og en sterkere rektorrolle ved det nye forslaget.

Et flertall i utvalget går også inn for at universiteter og høgskoler selv skal få oppnevne halvparten av de eksterne styremedlemmene sine (4 av 2), men at Kunnskapsdepartementet skal oppnevne ekstern styreleder til alle.

Et tredje forslag er at administrativt og faglige ansattes stemmer ved rektorvalg bør vektes likt, i dag teller en professorstemme mer enn en stemme fra en administrativt ansatt og enda mer enn studentstemmene.

Utvalget fjerner også bestemmelsen om at man skal ha en universitetsdirektør og overlater til institusjonene selv å avgjøre dette. Utvalget vil ha lovfestet at rektor er universitetets øverste leder.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn er den første ansatte rektoren ved Universitetet i Stavanger. Og han er positiv til flere av utvalgets forslag, men ser også problematiske sider ved det.

— Jeg forstår hvorfor utvalget legger opp til en mer enhetlig ledelse. Det kan bøte litt på styringsstrukturen til universitetene, sier Mohn, men han ser også utfordringer ved at valgte rektorer både skal stå til ansvar overfor et styre og elektoratet (de som har valgt dem).

— Hva tenker du om muligheten til å finne rektorkandidater hvis disse ikke bare skal være faglige, men også administrative ledere?

— Jeg ser utfordringen der i at det kan være enda mer krevende å få folk til å stille til valg med denne modellen, sier Mohn.

Dag Rune Olsen begeistret for rollefordeling

Rektor ved Universitetet i Bergen og leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) har selv deltatt i utvalgsmøte med Aune-utvalget og spilt inn flere forslag.

— Det som ble lagt fram her i dag, er vel litt i din ånd, Olsen?

— Både Universitetet i Bergen og Universitets- og høgskolerådet har sagt at vi ønsker flest mulige ledelsesmodeller velkomne, men vi mener at det må være opp til institusjonene selv å velge hvilken modell de vil ha, sier Dag Rune Olsen.

— Et tenkt eksempel: Hvis du kunne tatt en periode til som valgt rektor ved Universitetet i Bergen, ville du kunne ønsket deg en ekstern styreleder for egen del?

— Nå er det sånn som flere i utvalget her har sagt at det er fordeler og ulemper ved alle modeller. Men en klar fordel med ekstern styreleder er at rektor vil ha noen andre å spille ball med. I tillegg har man en annen person utenfor egen organisasjon som man kan bygge legitimitet med, sier Olsen. Men han mener at dersom man skal gå for en slik modell, må det innebære at man har mindre styring og kontroll fra departementet.

— Og det er ikke implisitt her. Derfor blir det spennende å se disse forslagene i sammenheng med styringsmeldingen som kommer om en stund, sier Olsen, som også mener det er en litt tynn begrunnelse fra utvalget om ordningen med ekstern styreleder.

— Ve Universitetet i Bergen har dagens modell med valgt rektor og styreleder fungert ganske bra, sier han.

— Du er på hjemmebane i Bergen opptatt av rollefordelingen mellom rektor og direktør. Aune-utvalget ønsker å slå fast at det er rektor som er øverste leder og - dersom man ønsker det - også blir en administrativ direktør. Det passer deg bra?

— Dette er noe som jeg rent personlig er begeistret for. I denne modellen skal direktør være underlagt rektor, og ikke slik det kan oppfattes - ha en direktelinje til departementet. Jeg mener det er viktig at man knesetter som prinsipp at departementet kjenner styret, og styret alene, og ikke instruerer direktørene direkte, sier Dag Rune Olsen.

Stølen og Olsen uenige om vekting av administrative stemmer

Rektor Dag Rune Olsen er også tilhenger av det han mener er et demokratisk grep fra utvalget ved å likestille stemmene i valg mellom de administrative og de faglige ansatte.

— Der er jeg nok uenig med Hans Petter Graver. Jeg mener at faglig ledelse går ut over de rene vitenskapelige ansatte og også må omfatte de administrative, sier Olsen.

Her er hans rektorkollega ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, helt uenig:

— Dette kommer til å bli en debatt. Ekstern styreleder og større innflytelse fra administrativt og teknisk ansatte vil svekke den faglige styringen og det faglige fellesskapet. Jeg er veldig glad i de administrative og tekniske ansatte hos oss, men det er soleklart og viktig at universitetene handler om forskning, forskningsbasert utdanning og innovasjon, og de vitenskapelige må ha en stor innflytelse, sier Stølen.

Blant temaene utvalget har sett på er ledelsesmodeller ved universiteter og høgskoler, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midlertidige stillinger.

— Jeg vedder mye på kjønnspoeng og ledelsesmodell er temaene som kommer til å skape mest debatt i etterkant av denne framleggingen, sa Aune torsdag formiddag, da hun presenterte og overleverte sin utredning til og for statsråd Henrik Asheim og et fullpakket auditorium i Kunnskapsdepartementet.