UiO-professor oppgitt over «selvopptatt» Plan S-debatt

Diskusjonen om innføringen av krav om full åpen tilgang for offentlig finansierte vitenskapelige artikler fra 1. januar 2020, har gått i Khrono siden det norske Forskningsrådets tilslutning til den såkalte Plan S ble gjort kjent i september.

— For mange forskere ser bare på sin egen situasjon, som produsenter av forskning, mens diskusjonen fortjener å holdes på et litt høyere nivå. Det er mange andre deler av samfunnet som har bruk for forskning, sier professor Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo (UiO), som beskriver at han blir oppgitt av å lese den pågående debatten om Plan S.

En rekke forskere og akademikere har pekt på problematiske sider ved planen, som lest bokstavelig ser ut til å nekte norske forskere å publisere i abonnementsbaserte tidsskrifter fra 2020. Dette inkluderer også tidsskriftene helt i prestisjetoppen, som Nature og Science.

— Forslaget er lovstridig, som begrenser den enkelte forskers rett til å publisere sin forskning slik han vil, konkluderte en annen UiO-professor, Kristian Gundersen, i et innlegg tidlig i debatten.

— Gamle argumenter

Torkel Brekke har jobbet mye med åpen tilgang-tematikken, og ledet arbeidsgruppa som i 2016 la fram rapporten som ledet fram til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang.

I et innlegg i Khrono i dag skriver professoren at han mener debatten er i ferd med å kjøre seg fast i argumenter om korte tidsfrister og trusselen mot akademisk frihet.

• Les Brekkes innlegg: Plan S-debatten på vei inn i blindgate

— De samme argumentene kommer igjen og igjen, og handler i stor grad om akademisk frihet. Mange mener at akademisk frihet for forskere innebærer at man skal få fortsette å publisere i abonnementstidsskrifter svært få har tilgang til. Dette gjentas og gjentas, uten at frihetsbegrepet problematiseres eller at man snakker om ansvaret forskere har for å gjøre sin offentlige finansierte forskning mer tilgjengelig, sier Brekke, og legger til:

— Å si at krav om åpen publisering undergraver akademisk frihet, det blir en for snever og endimensjonal bruk av begrepet.

Tror tidsfrist kan være nødvendig

En annen mye påpekt faktor ved Plan S er at 1. januar 2020 er en svært nær tidshorisont for en stor omveltning. Det har blant annet UiO-rektor Svein Stølen pekt på.

Til dette argumentet svarer Brekke at omlegging til åpen publisering har vært diskutert siden 1990-tallet. Ved årtusenskiftet ble de første internasjonale erklæringene om Open Access formulert.

— Jeg er litt oppgitt over at man fortsetter å si at man trenger mer tid, når man har hatt all tid i hele verden. Og jeg er oppgitt over at man ikke ser på dette arbeidet som en dugnad: Vi kan godt påpeke at noen aspekter med en ny publiseringsøkonomi er ukjente, men samtidig brette opp ermene og jobbe for en overgang som skal og må komme, sier Brekke.

Han tror en stram tidsfrist kan være et nyttig grep:

— En frist er kanskje nødvendig. En dato er et signal til alle elementer i systemet om at de store aktørene bak nå mener alvor.

— Hvor vil du ha debatten nå?

— Jeg vil ha debatten i en retning der forskere i større grad ser på seg selv som de som faktisk former framtidens system for publisering, og i større grad tar ansvar for å bidra til å utforme dette framtidige systemet. Forskere må se på seg selv som en del av løsningen.

• Les også: Forskerforbundet krever høring om åpen publisering

Angrer på forsiktighet

I rapporten fra 2016 med forslag om åpen tilgang-retningslinjer, foreslo Brekkes arbeidsgruppe at Norge skulle være et «forsiktig foregangsland». Det ble ikke anbefalt å pålegge forskere å publisere åpent, selv om de anbefalte å støtte EU-visjonen om åpen tilgang fra 2020.

I de endelige retningslinjene nevnes år 2024 som et mål for åpen publisering.

I dag konkluderer Brekke med at arbeidsgruppa heller burde gått mye mer offensivt ut:

— Når jeg ser debatten nå, tenker jeg at vi var altfor forsiktige og lite offensive. Vi ville ikke skape for harde reaksjoner, og sa eksempelvis ikke tydelig at det norske publiseringsindikatorsystemet må endres totalt. Vi var enige om dette innad i gruppa, men vi la oss litt «nedpå», sier Brekke, og legger til:

— Nå ser jeg at vi ikke flyttet noen holdninger med den forsiktigheten. Den hadde ingen virkning.

• Les også: Røttingen tror nivådelingen mellom tidsskrifter forsvinner

Kritisk til rapport

Sist ut blant advarslene om Plan S var bidraget fra en rekke forskere fra PRIO (Institutt for fredsforskning) og UiO, som i den femti sider lange rapporten «Veiskille for åpen tilgang til forskningsresultater» utredet mulige konsekvenser av Plan S-innføring, og konkluderer med en rekke potensielle skadevirkninger.

Les også:

Ny rapport: Forskere krever utredning om konsekvensene av Plan S

I innlegget sitt går Brekke hardt ut mot sine kollegers rapport, og skriver at den «ikke bør få styre debatten framover».

— Det er konstruktivt når forskerne bak «Veiskille» bruker scenarietenkning for å se for seg hva som kan skje, og kommer med konkrete forslag, Men jeg mener at deres perspektiv i alt for liten grad handler om store spørsmål om åpen tilgang, nemlig andre sektorers behov. Samtidig gjentar rapporten i for stor grad en del av de negative ideene om endring for åpen tilgang, som vi har hørt mange ganger tidligere. Det perspektivet bør ikke få styre debatten framover, mener jeg, utdyper Brekke.

Han mener hovedproblemet med rapporten er perspektivet den inntar:

— Det skrives lite om samfunnets rett til og behov for tilgang til forskning, og når det brukes plass på det, konkluderes det med at bedrifter må kunne forventes å betale for tilgang likevel. Det avslører at man først og fremst er opptatt av sine egne behov som forsker i en statusøkonomi hvor tidsskrifter og publiseringskanaler teller veldig mye.

• Les mer: Alle Khronos artikler og innlegg om Plan S