Ny rapport: Forskere krever utredning om konsekvensene av Plan S

Plan S kan hemme forskning, begrense publisering og svekke norske forskeres nettverk, konkluderer sju forskere fra PRIO og Universitetet i Oslo i et 50 siders notat.

Planen som skal sikre full åpen publisering av offentlig finansierte vitenskapelige artikler fra Norge og flere andre europeiske land fra 1. januar 2020, kalt Plan S, er fortsatt under sterk debatt.

Nå legger samfunnsvitenskapelige forskere ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Universitetet i Oslo fram en rapport som redegjør for mulige konsekvenser av innføringen. Den sterkeste konklusjonen i den 50 sider lange rapporten er at det trengs en offentlig konsekvensutredning før planen settes ut i live.

— Dette har vi ikke tatt stilling til ennå, sier statsråd Iselin Nybø i en kommentar til krav om konsekvensutredning og høring i saken.

PRIO-direktør Henrik Urdal er klar i sin tale:

— Dette er det mest dramatiske forskningspolitiske forslaget vi har hatt på veldig lang tid, men så langt avviker prosessen fullstendig fra hva som er vanlig politisk praksis, sier han til Khrono.

— Begrenser muligheter, hemmer forskning, svekker nettverk

I PRIO/UiO-rapporten, som har fått navnet «Veiskille for åpen tilgang til forskningsresultater», gjennomgår forskerne en rekke spørsmål som har blitt reist helt siden en storoffensiv for åpen publisering ble lansert av statsråd Iselin Nybø og adm.dir i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, i en kronikk i Dagens Næringsliv i september i år.

Hvordan vil Plan S påvirke kvaliteten på norsk forskning? Eller karriereløp og likestilling i akademia? Hva vil være de økonomiske konsekvensene for forskningsinstitusjonene?

Konklusjonene er ikke utpreget optimistiske. Ordrett fra sammendraget:

• Plan S innebærer at det på mange fagfelt vil være svært begrensede muligheter for å publisere i vitenskapelige kvalitetstidsskrifter.
• Plan S kan hemme forskningen ved å ramme tidsskrifter som fungerer som spydspiss for spesialiserte fagmiljøer og arenaer for felles kunnskapsutvikling.
• Plan S vil kunne gjøre det vanskeligere å identifisere forskning av høy kvalitet.
• Plan S kan gjøre det vanskeligere å evaluere vitenskapelig kvalitet på en effektiv, transparent, pålitelig og ikke-diskriminerende måte.
• Plan S vil kunne svekke norske forskeres internasjonale nettverk og muligheter for internasjonalt samarbeid.

— Vårt viktigste poeng er at man slår beina under kvalitetssikringsmekanismene som finnes i dag, og at dette kan bli et stort tilbakeslag for internasjonalisering. Samarbeid med amerikanske eller tyske forskere blir umulig, de vil ikke ønske å samarbeide hvis premisset blir som formulert i Plan S, sier Urdal.

Sterk anbefaling om utredning

Den sterkeste anbefalingen fra forskerne er å sette i gang en offentlig utredning så snart en konkret innføringsplan foreligger.

— I utgangspunktet mener vi det burde være i Forskningsrådets og departementets interesse også. Det har blitt brukt lang tid og store ressurser på å spisse norsk forskning og kvalifisere norske forskningsmiljøer til å ha ansvar for store internasjonale prosjekter. Dette har blitt bygget opp ved at norske forskere publiserer i de tyngste og beste tidsskriftene. Nå risikerer man å kaste dette på båten, sier Urdal.

Først etter en god konsekvensutredning kan Kunnskapsdepartementet avgjøre om Forskningsrådet skal forbli tilsluttet Plan S, eller trekke seg ut, konkluderer forskerne, som skriver:

«En slik beslutning må være uavhengig av Forskningsråds-ansattes arbeid med implementering av Plan S på europeisk nivå.»

Khrono har nylig omtalt at Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen, skal lede en arbeidsgruppe for nettopp implementeringen av planen.

Edvard Moser sterkt kritisk

Også Forskerforbundets leder Petter Aaslestad har tatt til orde for en offentlig prosess, i form av en høringsrunde.

— Det er et omfattende forslag på et komplekst felt som kan få store konsekvenser for norsk forskning og norske forskere, og det er svært problematisk at det kjøres gjennom uten noen form for demokratisk prosess i forkant, sa Aaslestad til Khrono.

Professorer som Hans Petter Graver, Kristian Gundersen og nå sist nobelprisvinner Edvard Moser er sterkt kritiske til Plan S.

Moser mener ifølge Universitetsavisa at Plan S vil få fatale følger.

— Dette er det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett, sier han til avisen.

— Jeg kan virkelig ikke forstå at man mener alvor med dette. Dette er destruktivt, ikke bare for Kavli-instituttet, men for norsk toppforskning i sin helhet, mener Edvard Moser.

Røttingen: Det har vært høring

Forskningsrådets administrerende direktør, John-Arne Røttingen, avviser at det ikke har vært høring om Open Access, og viser til tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens høringsrunde om nasjonale retningslinjer i 2016.

• Se også: Her finner du høringsbrev og høringssvar fra 2016

Høringen som hadde svarfrist 1.november 2016 viser blant annet at både PRIO og Universitetet i Oslo allerede da var kritiske til viktige deler av forslagene i utredningen om åpen publisering. Utredningen den gangen var ledet av Torkel Brekke, ansatt ved nettopp PRIO/UiO. Røttingen var også med i gruppen, men da som representant for Folkehelseinstituttet.

I høringssvaret den gangen viste PRIO blant annet til utilsiktede konsekvenser for unge forskeres karrieremuligheter og de var bekymret for at norske forskere ville bli mindre attraktive for deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. PRIO viste også at utvalget har hatt et for ensidig fokus på forlagsbransjen. «Det er normalt ikke forlagsbransjen som har etablert de kvalitetsmiljøene som har vokst frem og resultert i kvalitetstidsskrift», skrev de blant annet.

Universitetet i Oslo var blant dem som i 2016 i sin høringsuttalelse påpekte at Norge burde følge opp initiativet Open Access 2020, men var på grunn av hensynet til den akademiske friheten imot at forskere skulle pålegges å publisere i åpne tidsskrifter, blant annet.

Høringsrunden den gangen førte fram til Isaksens lansering av nye norske retningslinjer for Open Access i august 2017.

• Les også: Isaksen vil ha alt åpent innen 2024

For lite debatt tidligere

Til Khrono sier Røttingen at han setter pris på det store engasjementet og debatten rundt dagens Plan S.

— Målet vårt, og for de statlige retningslinjene som er vedtatt, er jo en nasjonal politikk som forrige kunnskapsminister hadde en bred prosess på, sier Røttingen.

— Men verken høringsrunden eller målene og retningslinjene om Open Access fikk så stor oppmerksomhet da de ble lagt fram av Isaksen i august 2017?

— Nei, og det er veldig uheldig at det ikke har vært mer debatt om dette tidligere. Uten en bred diskusjon og forståelse om hva man vil og hvor man skal er det krevende å få til en reell implementering av Plan S, sier Røttingen, som likevel mener at dagens debatt er nyttig og viktig.

Forutsetter at ingenting skjer

— Hva tenker du om kritikken i rapporten fra PRIO og Universitetet i Oslo?

— Min viktigste innvending er at de forutsetter at ingenting kan skje som følge av prosessen vi nå har satt igang gjennom Plan S, annet enn at det vil bli stilt tøffe krav overfor forskerne. Min vurdering er motsatt, jeg tror at det vi jobber med nå vil ha en effekt på tidsskriftene og forlagene, sier Røttingen, men legger til:

— Desto flere som er tydelige på at ingenting vil skje, desto sterkere står forlagene. Spørsmålet er om man ønsker å bidra til et systemskifte eller ikke, sier han.

— Jeg skulle ønske at forskerne bak rapporten fra PRIO og UiO også hadde brukt tid på å analysere hva som er utfordringen med dagens publiseringsmodell, heller enn bare å se på hva som er galt med Plan S, sier Røttingen.

Mulig kompromissforslag

Ifølge Universitetsavisa ble det for noen dager siden kjent at to store private forskningsfond – London-baserte Wellcome Trust og The Bill and Melinda Foundation, slutter opp om Plan S. Wellcome Trust går inn for en ordning hvor forskere får publisere i Nature og Science, forutsatt at artiklene gjøres åpent tilgjengelige i et europeisk vitenarkiv umiddelbart ved publisering i abonnementstidsskriftene.

— Du sier til Universitetsavisa at arbeidsgruppen du leder skal vurdere «kompromissforslaget» fra Wellcome Trust, stemmer det?

— Wellcome Trust sitt forslag bidrar til åpen tilgjengelighet og det er noe cOAliation S må se nærmere på, sier Røttingen.

— Men er ikke dette en hybridmodell som Plan S ikke ønsker?

— Nei, det er mer «en grønn pluss-modell». En modell som gir umiddelbar tilgang i et anerkjent indeksert og søkbart europeisk vitenarkiv samtidig med publisering, og ikke bare egenarkivering, så det er absolutt noe vi må se nærmere på, sier Røttingen. Han legger til at Wellcome også åpner for hybridpublisering i en 2-års overgangsperiode innen rammene av såkalte transisjonsavtaler hvor forlagene forplikter seg til å åpne sine tidsskrifter.

Løsning for Moser, PRIO og Gundersen?

— Tror du det kan bli en løsning som selv nobelsprisvinner Edvard Moser, PRIO, Kristian Gundersen og de andre sterke kritikerne kan komme til å slutte seg til?

— Det må selvfølgelig disse enkeltforskerne selv vurdere og svare for, men jeg ser at flere sentrale norske forskere i et annet opprop tar til orde for det de kaller for en moderat implementering av Plan S og som tilsvarer Wellcome sin modell, sier John-Arne Røttingen.

Nybø ikke tatt stilling til høring

Khrono har spurt statsråd Iselin Nybø (V) om hvordan hun stiller seg til krav fra ulike hold om at implementeringen av Plan S må konsekvensutredes og ut på høring.

— Dette har vi ikke tatt stilling til ennå. Jeg er opptatt av å finne gode løsninger og nødvendige overgangsordninger i tett samarbeid med universitetene, høgskolene, forskningsinstituttene og helseforetakene. PRIO-rapporten ser omfattende og spennende ut. Jeg har ikke fått sett grundig på den ennå, men tenker den er et godt bidrag inn i det videre arbeidet, sier Iselin Nybø.

Debatten om Plan S har gått i Khrono siden statsråd Nybø og John-Arne Røttingen lanserte planen 4. september, og en rekke artikler og innlegg fra Khrono inngår i PRIO-rapportens referanser.

Rapporten er ført i pennen av forskerne Jørgen Carling, Marta Bivand Erdal, Bård Harstad, Carl Henrik Knutsen, Trude Lappegård, Torbjørn Skardhamar og Gudrun Østby, alle forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

• Les mer: Alle Khronos artikler og innlegg om Plan S