Isaksen vil at alt skal være åpent innen 2024

Regjeringen har som mål at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024, og har fastsatt retningslinjer og tiltak for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.

Se også: Her er de nasjonale mål og nye retningslinjer for åpen tilgang

Ble sendt direkte

Seminaret om åpen tilgang arrangeres på Universitetet i Oslo (UiO) fra klokken 12-14 tirsdag 22. august, og etter at statssekretær Bjørn Haugstad har presentert reglene blir det innlegg fra:

Svein Stølen, rektor UiO, Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF, Tanja Storsul, direktør Institutt for Samfunnsforskning og John-Arne Røttingen, administrerende direktør Norges forskningsråd.

Sendingen ser du nederst i denne saken (i øyeblikket noe problemer med lyden på opptaket, og Khrono vet ikke om det blir ordnet.).

Internasjonalt

I en forhåndsomtale av de nye reglene og tiltakene skriver departementet at fordi vitenskapelig publisering er internasjonal bør norske mål for åpen tilgang til vitenskapelige artikler skrevet av norske forskere sees i forhold til målene i andre land og i internasjonale organer, ikke minst EU.

Her vedtok man i mai 2016 rådskonklusjoner med målsettinger om full åpen tilgang innen 2020.

Departementet legger også vekt på at større åpenhet i forskningen er et viktig ledd i arbeidet med å forbedre praksis for å vurdere forskning, jfr. The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA).

De trekker fram at erklæringen inneholder et sett av anbefalinger om god praksis for kvalitetsvurderinger, med en gjennomgående oppfordring om at ikke tidsskriftenes innflytelsesfaktor legges til grunn for prosjektfinansiering, ansettelser eller opprykk, men vurderinger av de enkelte forskningsarbeidenes faktiske kvalitet.

— Skrevet for fellesskapet

— Forskningsartikler som er skrevet for fellesskapets penger, skal også gjøres tilgjengelig for alle. De nye nasjonale retningslinjene skal bidra til å sette fart på arbeidet med åpen tilgang i Norge, sa statssekretær Bjørn Haugstad på seminaret, og han la til: 

— Disse retningslinjene setter et krystallklart mål om full åpenhet innen 2024. Samtidig ivaretar vi hensyn til akademiske frihet og til den enkelte forsker behov for å kunne publisere for synelighet og anerkjennelse, sier Haugstad. 

Åpent tilgjengelig innen 2024

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Departementet slår fast at Norge skal være en pådriver for at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal gjøres åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet.

Og de legger til at for å nå dette målet om full åpen tilgang må både forskere, fagmiljøer, forskningsinstitusjoner, forskningsfinansierende institusjoner og myndigheter bidra. Fagmiljøene forventes særlig å bidra gjennom sine nasjonale og internasjonale nettverk for å fremme åpen vitenskapelig publisering og for å vende viktige tidsskrifter på sine fagfelter fra å være lukket til å bli åpne.

De nasjonale retningslinjene lyder:

• Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i åpne tidsskrifter og velge åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.
• Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelige.
• Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.
• Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet. Forskere og forskningsutførende institusjoner oppfordres til å bidra i arbeidet for å fremme publiseringstjenester av god kvalitet og til riktig pris gjennom sine interesseorganer og internasjonale nettverk.