Nord universitet ble til «Mord universitet» da aksjonister, med artisten Ida Maria i spissen, blokkerte veien inn til Nesna i protest mot forslag til nedlegging av studiested Nesna. Foto: Halvor Hilmersen
Nord universitet ble til «Mord universitet» da aksjonister, med artisten Ida Maria i spissen, blokkerte veien inn til Nesna i protest mot forslag til nedlegging av studiested Nesna. Foto: Halvor Hilmersen

Kontrarevolusjonen er i gang

Struktur ved Nord. At det nå, fem år etter at strukturreformen i høyere utdanning startet, kommer forslag om å legge ned studiesteder, bør ikke overraske noen. Ihvertfall ikke statsråder. Det er konsekvensen av en villet politikk som har et solid flertall bak seg på Stortinget.

Publisert   Sist oppdatert

«Det gikk overraskende lett», sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Khrono i august 2016. Han oppsummerte alle fusjonene mellom høgskoler og universiteter landet rundt og erklærte strukturreformen i høyere utdanning for vel overstått.

— Vi måtte selvfølgelig presse litt på enkelte steder, men strukturen i høyere utdanning er et politisk ansvar og ikke noe en statsråd kan løpe ifra, sa statsråd Isaksen.

Aksjonistene bør ikke rette sinnet sitt mot Nord universitet. Kunnskapsdepartementet og regjeringen er en riktigere adressat.
Tove Lie
Redaktør i Khrono

Med noen små gulrøtter og litt pisk, fikk Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad (H) gjennom flere fusjoner enn de hadde våget å håpe på - og til mye mindre støy enn fryktet.

Fra 1.januar 2017 var 19 høyere utdanningsinstitusjoner blitt til sju, på under to år. Siden den gang har også to høgskoler blitt universitet, Høgskolen i Oslo og Akershus er blitt til OsloMet — storbyuniversitetet og landets tredje største universitet, mens fusjonerte Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark har blitt Universitetet i Sørøst-Norge og Norges 10.universitet. Distriktshøgskolenes tid er definitivt forbi.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning hadde det talende navnet «Konsentrasjon for kvalitet», og da den ble stemt gjennom i Stortinget i 2015 var det kun ett parti som stemte imot: Senterpartiet.

En av flertallets klareste merknader til behandlingen av stortingsmeldingen var: «Sammenslåinger […] skal gjennomsyre organisasjonen og føre til samling av fagmiljøer, og reell arbeidsdeling og konsentrasjon internt i sektoren».

Det er dette som nå er i ferd med å skje, og Nord universitet er først ute.

Fusjonen mellom daværende Universitetet i Nordland med hovedcampus i Bodø, og den lille Høgskolen i Nesna på Helgelandskysten og Høgskolen i Nord-Trøndelag går for å være den faglig svakeste fusjonen i universitets- og høgskolenorge.

De tre institusjonene ble slått sammen - etter betydelig politisk press fra Kunnskapsdepartementet og Høyres radarpar Isaksen og Haugstad - 1.januar 2016. De ble til Norges lengste universitet, med 90 mil mellom det sørligste (Stjørdal) og det nordligste (Stokmarknes) studiestedet. Ni studiesteder - fordelt på 90 mil, kan knapt kalles konsentrasjon.

Og når det gjelder kvalitet har det blåst nordavind fra alle kanter mot Nord universitet, helt fra før fusjonen var et faktum. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen vedtok å ta et kvalitetsstilsyn ved universitetet allerede to måneder før fusjonen var en realitet.

Ifølge Nokut var det bare såvidt daværende Universitetet i Nordland, som også springer ut ifra tidligere høgskoler, fem år tidligere hadde klart kravene til universitetsstatus. Og Nokut fryktet særlig for lav andel av professorer og førstekompetanse, for lite forskning og lav publisering av vitenskapelige artikler etter Nord-fusjonen. De innledet dermed tilsyn og truet med å ta fra det nye universitetet universitetsstatus allerede første fusjonsår.

Les også: Nokuts sakkyndigrapport 2016

Man kan på mange måter si at fusjonen ved Nord universitet var den mange egentlig ikke ville ha. I utgangspunktet ønsket ikke Kunnskapsdepartementet at det skulle være noe universitet mellom NTNU og Tromsø. Ett universitet i Nord-Norge skulle være nok. Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsket seg primært inn under NTNUs store vinger, mens Høgskolen i Nesnas daværende rektor og styre en periode også delte oppfatningen om at det ville være best med kun ett Nord-Norge-universitet.

Tanken om kun ett universitet lever fortsatt. Senest i januar i år, mens det blåste som verst rundt Nord universitet og Nokut truet med å ikke godkjenne et av doktorgradsprogrammene, noe som vil føre til tap av universitetsstatus, relanserte UiT-rektor Anne Husebekk ideen og inviterte til fusjon mellom Bodø og Tromsø. Men dagens forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, avviste tanken raskt den gang.

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet har fått den utakknemlige jobben å følge opp det som må bli konsekvensen av den politisk ønskede strukturreformen: Nedlegging av campuser og studiesteder og konsentrasjon og sammenslåinger internt - ikke minst ved flercampusuniversiteter som Nord. Og hun har fått aller mest kjeft, men en enslig professorstemme har støttet henne offentlig, i Trønder-Avisa.

Professor, Idar Kjølsvik med arbeidssted Levanger, fikk den motsatte reaksjonen da forslaget ble offentliggjort. — Jeg ble glad i samme sekund og tenkte; yes! Det er mange av oss som faktisk mener at dette er rett, sier han til avisen, men tar forbehold om at Campus Namsos ikke bør strippes ned. Der går rektor for langt, mener han.

Forslagene om nedleggingene ved Nord universitet skjer ikke for å spare penger, men for å omfordele midlene - 100 millioner kroner i året - til å bygge sterkere fagmiljøer, bedre forskningsmiljøer, mer attraktive lærings- og arbeidsmiljøer - for å kunne uteksaminere enda sterkere kandidater til regionalt næringsliv og arbeidsliv, ifølge rektor.

Det er høyst forståelig at reaksjonene kommer lokalt, og at folk føler seg lurt. Forutsetningen i fusjonsplattformen var at alle studiesteder skulle opprettholdes. Statssekretær Bjørn Haugstad lovte dette i 2015, men ifølge Forskerforum sier statsråd Iselin Nybø i 2019 at en slik lovnad ikke kan gjelde for all framtid.

Sterkest har protestene så langt vært på Helgelandskysten der det har vært aksjoner for å bevare en av fusjonspartnerne, tidligere Høgskolen i Nesna, som eget studiested etter at rektor har foreslått å legge det ned. Artisten Ida Maria er «fly forbanna» og ifølge Helgelands Blad varsler hun flere aksjoner etter at de sist torsdag stengte veien inn til Nesna i protest mot nedleggingsforslagene - og med plakater og sterke ord som «Mord universitet».

Heller ikke i Trøndelag har protestene latt vente på seg - gruppa DDE skal spille gratis i en støttekonsert for studiestedet Namsos, som står i fare for å miste sykepleieutdanningen og andre helsefag og bli et nett- og samlingsbasert studiested. En rekke lokalpolitikere og fagforeninger er i opprør.

Men aksjonistene bør ikke rette sinnet sitt mot Nord universitet. Kunnskapsdepartementet og regjeringen er en riktigere adressat, selv om det er i seneste laget.

Det er departementet og Stortinget som har lagt premissene for strukturreformen. Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter hvilke kriterier for kvalitet som skal gjelde ved landets universiteter, det er departementet som avgjør hva som skal til for å bli - eller opprettholde - universitetsstatus - og her har Norge det strengeste regimet i Europa.

Det er departementet og Stortinget som opprettholder ulikheter i finansieringen mellom de gamle og de unge universitetene. Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet, har en mye rausere finansiering enn de yngre universitetene har. Men de unge og gamle måles på de samme tingene og det stilles likelydende krav til dem.

Det bør også være regjeringens og ikke de enkelte universitetenes oppgave å drive distriktspolitikk. Og det er nettopp det myndighetene gjør, de har gjort det i politireformen, i regionreformen, sykehusreformen og i strukturreformen for høyere utdanning. Universitetene og høgskolene skal drive med utdannings- og forskningspolitikk.

Nord universitet er nå så uheldig å være først ute. Forslag om nedlegging av studiesteder vil komme flere steder. Og da særlig ved flercampus-universitetene som er basert på sammenslåinger av tidligere høgskoler. Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har allerede sagt til styret at de må vurdere studiestedsstrukturen sin.

— Premissene endrer seg. Ved fusjonen ble ingen nedlagt, men allerede nå møter vi skjerpede krav. Styret må se på og ta diskusjonene om hvor mange studiesteder vi skal ha, hva skal profilen for de enkelte være, hvordan skape identitet og gjøre hvert enkelt studiested mer attraktivt, sa Sørøst-rektor Aasen til Khrono etter styremøtet i november i fjor.

Høgskolen i Innlandet (som er en fusjon mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer) har åtte studiesteder, hvorav to er desentraliserte. De leverte sin universitetssøknad rett før jul, slik kom de med på en overgangsordning der det ikke stilles like strenge krav til gjennomstrømning av egne doktorgradskandidater som det gjør fra 1.januar 2019. I februar i år ba Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om utfyllende informasjon om tallet på doktorgrader og stilte seg skeptiske til prognosene for disse. Denne informasjonen er nå på plass og søknaden er klar til å sendes over til sakkyndig komité for faglig vurdering, men det skulle ikke forundre om kvalitetsorganet ønsker å sikre seg i en eventuell tildeling av universitetsstatus for å unngå «et nytt Nord» i Innlandet.

Høgskulen på Vestlandet (som er en fusjon mellom Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen) har fem campuser: Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og Stord. De planlegger også å sende søknad om å bli universitet, men da nærmere 2023, når de har tilstrekkelige med doktorgrader og mulighet til å innfri universitetskriteriene. Problemstillingene vil kunne komme til å bli de samme her.

Innføringen av strukturreformen har gått for å være en stille revolusjon, blant annet professor ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, skrev i 2017 i en kronikk at grunnen til dette er at han mistenker at ikke alle helt har forstått hva den vil føre til. Han har sannsynligvis rett.

Tidligere leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) og nå kommentator i Dagbladet, Ola Magnussen Rydje, skrev noe av det samme i et innlegg allerede i juni 2015, da Stortinget - i det stille - vedtok strukturreformen:

«De tre eneste sikre resultatene av dagens vedtak er derfor følgende: For det første kommer det til å bli et rabalder uten like når fagmiljøene skal deles og fordeles mellom universitetene og høgskolene. For det andre må både studenter og professorer regne med å flytte på seg. Og sist men ikke minst; Institusjonene har ikke lenger muligheten til å prate og sno seg vekk fra endringer. På godt og vondt må både særinteresser og institusjoner vike for en nasjonal helhet.»

Men nå, fire år senere, blir «den stille revolusjonen» til Torbjørn Røe Isaksen møtt med kontrarevolusjon og sterke protester blant folk i både i Nordland og det nordlige Trøndelag. I Kunnskapsdepartementet sitter Venstres statsråd som er ansvarlig for høyere utdanning, Iselin Nybø. Hun toer sine hender og sa på Dagsnytt18 i NRK i forrige uke at hun var overrasket over Nord-rektorens rapport. Det stiller vi oss tvilende til.

Så sent som i slutten av januar i år understreket Nybø at hun har har full tillit til at det sittende styret har de beste forutsetninger til å ta Nord universitet videre, og forlenget styreperioden deres med to år. Og hun gjorde det klart at det er styret som skal avgjøre den beste organiseringen og hvor mange studiesteder Nord universitet skal ha.

I morgen, tirsdag, skal universitetsstyret ved Nord universitet ha første gjennomgang av rektors forslag til kutt og omrokering på studiesteder. I juni skal styreleder Vigdis Moe Skarstein, nestleder og Krf-politiker Bjørg Tørresdal samt resten av universitetsstyret gjøre sitt endelige vedtak og vise om de er statsrådens tillit verdig. Og dersom styret gjør vedtaket 26.juni som planlagt, så vil det skje i rimelig god tid før lokalvalget - og to år før stortingsvalget.

Siste fra Khronos forside: