Iselin Nybø møtte styret ved Nord universitet i etterkant av deres styremøte på Værnes 11. januar 2019. under stort presseoppbud. I dag besøker hun ansatte, studenter og næringsliv i Bodø- Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø møtte styret ved Nord universitet i etterkant av deres styremøte på Værnes 11. januar 2019. under stort presseoppbud. I dag besøker hun ansatte, studenter og næringsliv i Bodø- Foto: Ketil Blom Haugstulen

Spillet om Nord universitet

Uro i Nord. Maktkamp? Dragkamp mellom Nokut og departementet? Distriktspolitikk? Posisjonering? Samarbeidsproblemer? Eller kanskje litt av alt? Teoriene er flere om hva som foregår i dramaet rundt Nord universitet.

Publisert   Sist oppdatert

Dramatikken og maktkampen rundt Nord universitet med hovedcampus i Bodø, samt åtte andre studiesteder spredt rundt i Nordland og tidligere Nord-Trøndelag, toppet seg for en uke siden da rektor Bjørn Olsen trakk seg med umiddelbar virkning. Den brå avgangen kom to år før den første rektorperioden hans var over.

Jeg vil vite hva de tenker om situasjonen og hvilke bekymringer de har. Universitetet kan ha et omdømmeproblem. Vi må snakke om hva vi skal gjøre med det.
Iselin Nybø
Om Nord universitet til Adresseavisen

For de som har fulgt dramaet ved Nord fra sidelinjen, var det ikke vanskelig å tenke seg at en rektoravgang kunne bli et resultat, ikke minst etter at statsråd Iselin Nybø inviterte seg selv til styremøte ved Nord universitet, en uke tidligere, fredag 11. januar, for å fortelle hvor alvorlig situasjonen var for universitetet. Samtidig fortalte hun også hvor stor tillit hun hadde til universitetsstyret som hun nettopp hadde reoppnevnt for ytterligere to år, fram til august 2021.

I dag, fredag ettermiddag og kveld 25.januar, besøker statsråden gjen Nord. Denne gangen kommer Nybø til Bodø og det er ledelsen, ansatte og studenter hun skal ha i tale, i tillegg til næringsliv og politikere.

— Jeg vil vite hva de tenker om situasjonen og hvilke bekymringer de har. Universitetet kan ha et omdømmeproblem. Vi må snakke om hva vi skal gjøre med det, sier statsråden til Adresseavisen (for abonnenter).

Khrono har den siste uken snakket med en rekke personer og tatt et dypdykk ned i historien om Nord universitet.

Betydelig press mot Olsen

Rektor Bjørn Olsens beslutning om å fratre ble tatt etter ikke ubetydelig press fra både universitetets eier, Kunnskapsdepartementet, tilsynsorganet NOKUT og ikke minst styreleder Vigdis Moe Skarstein, nestleder Bjørg Tørresdal og deler av universitetsstyret.

Avgått rektor på Nord universitet, Bjørn Olsen. Foto: Siri Øverland Eriksen
Avgått rektor på Nord universitet, Bjørn Olsen. Foto: Siri Øverland Eriksen

Avtroppende rektor Bjørn Olsen ønsker ikke å kommentere noe i denne saken. Men etter det Khrono har grunn til å tro hadde rektor talt på knappene en god stund om han skulle gå av. Samarbeidsproblemer og detaljstyring og opplevd manglende tillit fra deler av styret har vært en av grunnene.

Vigdis Moe Skarstein har vært styreleder først ved Universitetet i Nordland, fra 2011 og de siste årene styreleder for Nord universitet. Nestleder Bjørg Tørresdal er Krf-politiker og tidligere styreleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

De to markerte kvinnene i Nord-styret, får sammen med tidligere rektor ved Universitetet i Stavanger og styreleder ved Høgskolen i Nesna, Aslaug Mikkelsen, æren for at fusjonen mellom tidligere Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag faktisk lot seg gjennomføre. Særlig leder og nestleder nyter stor anerkjennelse innad i Kunnskapsdepartementet, blir Khrono fortalt.

Trenger en sterk rektor

Andre igjen, som Khrono har snakket med, peker på de samme toneangivende styremedlemmene og snakker om detaljstyring og splitt- og hersk-politikk . Dårlig samarbeidsforhold med rektor samt administrasjonen og deler av styret, har vært omtalt i flere aviser i Nordland de siste månedene. Bodonu.no skrev tidligere i år en artikkel som var nærmest et karakterdrap på styreleder Moe Skarstein, under tittelen «Fryktkultur. Manipulasjon. Inkompetanse.»

Det vi trenger nå er en rektor som kjenner universitetet godt, men som også er sterk og kan stå opp mot det presset en slik styresituasjon innebærer.
Terje Fallmyr
Forskerforbundet, Nord universitet

Avisa Nordland og flere nordlandsmedier skrev i juni fjor om en hendelse i junimøtet der styret først møttes uten rektor, for så å kalle han inn til samtale utenom dagsorden. Styrelederen avviste at det var snakk om en tillitssak, men at styret hadde vært misfornøyd med hvordan styresakene ble fremlagt. Etter det Khrono kjenner til ble også avgåtte rektor Olsen under møtet bedt om å redgjøre for sin overordnede plan med universitetet.

Leder ved Forskerforbundet ved Nord, Terje Fallmyr, snakket åpent om samarbeidsproblemene mellom styret og rektor, og mente at slik situasjonen ser ut utenfra har styret på Nord sterke og dominante eksterne representanter.

— Det vi trenger nå er en rektor som kjenner universitetet godt, men som også er sterk og kan stå opp mot det presset en slik styresituasjon innebærer, sa Fallmyr til Khrono og han beklaget at rektor Olsen gikk av.

Mer enn samarbeidsproblemer

Men utfordringene ved Nord universitet består av mer enn potensielle samarbeidsproblemer mellom styret og administrasjon. En av de viktigste sakene styret har fått beskjed fra Kunnskapsdepartementet om å vurdere, er campusstrukturen. Rundt styrebordet sitter en rekke representanter fra de ulike geografiske områdene - og de færreste vil at noen av de ni studiestedene skal legges ned.

Og over dette igjen truer Nokut med å ta bort akkrediteringen av et doktorgradsprogram som kan gjøre at Nord får tre heller enn fire slike programmer og dermed ikke vil være kvalifisert til universitetsstatus.

Les også: Nord kan miste PhD-program

Søkte om å bli Norges åttende universitet i 2009

1997: Ideen om et universitet i Nordland ble unnfanget allerede i 1997, men det tok 14 år før daværende Høgskolen i Bodø hadde jobbet seg opp til fire doktorgradsprogrammer og vitenskapelig kvalitet som kunne tilfredsstille de særnorske kravene for å kunne kalle seg et universitet.

2009: Tidligere Høgskolen i Bodø sendte sin søknad til NOKUT i 2009 hvor de ba om å få bli Norges åttende universitet. I 2010 fikk de ja på søknaden, håndtert av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) i den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, og da hadde arbeidet med å opprette et universitet i Bodø pågått i over 10 år.

2011: Universitetet i Nordland eksisterte fra 1.januar 2011-31.desember 2015. Universitetet var basert på sammenslåinger av ulike høgskoler, blant annet Nordlands distriktshøgskole, Norges andre sivilingeniørutdanning, Sykepleierhøgskolen i Bodø og Bodø lærerhøgskole.

Statsråd Tora Aasland ønsket allerede den gangen at Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik skulle bli en del av Universitetet i Nordland, men hun ville ikke bruke tvang for å få det til. Og verken Nesna eller Narvik ønsket selv å fusjonere.

Isaksen ville legge ned alle høgskoler i Nord-Norge

Høsten 2014: I august 2014 skapte et brev fra Kunnskapsdepartementet til UiT Norges arktiske universitet politisk rabalder. Der det kom fram at daværende politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, Torbjørn Røe Isaksen (H), ønsket å forsere arbeidet med strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge.

Det var avisen Fremover som først omtalte saken.

Departementets vurdering var at Nord-Norge var overmodne for endringer - og at alle høgskoler i nord burde legges inn under ett - eller to - universiteter i Nord-Norge.

Etter det Khrono erfarer var Kunnskapsdepartementets prioriterte ønske den gangen at det kun skulle være ett universitet i Nord-Norge. Hos den daværende blåblå regjeringen og statsråd Røe Isaksen og hans våpendrager, statssekretær Bjørn Haugstad, var det ikke noe politisk ønske om et universitet plassert mellom NTNU i Trondheim og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Også rektor ved den lille Høgskolen i Nesna, Sven Erik Forfang, sluttet seg til dette synet:

— Gitt de krav som regjeringen har annonsert, fortoner ett universitet i nord seg som det beste. Vi er lei av bykampen mellom Bodø og Tromsø og frykter at den bare fortsetter, hvis det blir to enheter, sa Forfang til Khrono den gangen.

Ga opp bykampen mellom Tromsø og Bodø

Men de distriktspolitiske realitetene innhentet toppene og embetsverket i Kunnskapsdepartementet ganske raskt. De måtte gå tilbake på en hurtigbehandling av universitets- og høgskolestrukturen i Nord-Norge og vente på at strukturmeldingen skulle behandles i Stortinget våren 2015.

F.v: Statssekretær Bjørn Haugstad, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Hanne Monclair fra KD.
F.v: Statssekretær Bjørn Haugstad, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Hanne Monclair fra KD.

Departementet innså også, etter det Khrono kjenner til, at det ville bli for vanskelig og krevende å avvikle rivaliseringen og «bykampen» mellom Bodø og Tromsø, og landet derfor på løsningen med fortsatt to universiteter i Nord-Norge.

Men tanken om kun ett universitet lever fortsatt. Senest for to uker siden, mens det blåste som verst rundt Nord universitet, relanserte UiT-rektor Anne Husebekk ideen. Men dagens forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, avviste tanken omtrent like raskt.

Alles kamp om alle

Høsten 2014 til høsten 2015: Dette var en periode med alles kamp om alle, og hver i sær av landets høyere utdanningsinstitusjoner gikk på frierferd om hverandre.

Flest var de som beilet til NTNU. Både Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Narvik ønsket seg i utgangspunktet inn under folden til NTNU. I tillegg til Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Gjøvik. Etterhvert også Høgskolen i Molde.

NTNU, med rektor Gunnar Bovim i spissen, var regjeringens lokomotiv i strukturprosessen. Bovim takket fort nei til Nord-Trøndelag og etter litt tid også nei til Narvik. Men NTNU endte opp som landets største universitet etter, med kun en stemmes overvekt i styret, å ha fusjonert inn de tre høgskolene Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.

Høgskolene i Narvik og Harstad forsvant etterhvert inn i UiT Norges arktiske universitet, og det var dermed kun to høgskoler igjen, ingen av dem med verken doktorgradsprogram eller høy forskningsproduksjon, til Universitetet i Nordland.

Det aller viktigste for Kunnskapsdepartementet når det gjaldt Nord-Norge var å få plassert Høgskolen på Nesna, som etter departementets mening ikke ville kunne klare å stå på egne ben når den femårige masterutdanningen for lærere skulle starte i 2017.

Etter mye fram og tilbake og relativt sterk motstand fusjonerte Nesna med Universitetet i Nordland.

Moe Skarstein og Tørresdal i fusjonsforhandlinger

Etter at HiNT hadde fått en kald skulder fra NTNU, trådte de to styrelederne ved hhv Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag, Vigdis Moe Skarstein og Bjørg Tørresdal lenger inn på banen og startet fusjonsforhandlinger, godt hjulpet av Kunnskapsdepartementet.

Bjørg Tørresdal, daværende styreleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (t.v.) og Vigdis Moe Skarstein, daværende styreleder ved Universitetet i Nordland under fusjonsforhandlingene i 2015. Foto: HiNT
Bjørg Tørresdal, daværende styreleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (t.v.) og Vigdis Moe Skarstein, daværende styreleder ved Universitetet i Nordland under fusjonsforhandlingene i 2015. Foto: HiNT

Og i siste liten, før fusjonstoget for 2016 gikk, så kom Høgskolen i Nord-Trøndelag etter. Om enn noe mer motstrebende: 8-3 ble stemmetallet i styret, og flere ansatte mente at HiNT hadde forhandlet fram dårlige løsninger for høgskolen og at man ikke var likeverdige partnere i fusjonen.

De to tidligere styrelederne, som i dag er leder og nestleder i Nord-styret, nyter stor respekt innad i Kunnskapsdepartementet for jobben de gjorde i fusjonsprosessen.

Men Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) la ut snubletråder for det nyfusjonerte universitetet allerede før det formelt var etablert.

Tilsyn overrasket Kunnskapsdepartementet også

I november 2015 varslet NOKUT tilsyn med det kommende fusjonerte universitetet fordi de var i tvil om det tidligere Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna sammen kunne klare å oppfylle kriteriene for å kalle seg universitet.

Etter det Khrono erfarer kom varsel om tilsynet også overraskende på Kunnskapsdepartementet. NOKUT, som er et selvstendig og uavhengig tilsynsorgan, informerte ikke departementet om tilsynsplanene sine ved Nord, noe de heller ikke plikter å gjøre.

Og da departementet først ble kjent med planene, var det for sent. Departementet hadde ingen mulighet til å gripe inn, selv om det var et politisk ønske fra departementet at Nord universitet skulle få mer tid på seg til å bygge seg opp. Departementet kan ikke gripe inn overfor et uavhengig NOKUT.

Nokut: Nord ikke høyt over listen

Tilsynsdirektør i Nokut, Øystein Lund, forklarer overfor Khrono om hvorfor de varslet tilsyn mot Nord universitet før universitetet faktisk var etablert:

— Det var flere fusjoner på gang. Nokut hadde ikke vært involvert i fusjonsprosessene . Vi vurderte derfor både NTNU-fusjonen, UiT-fusjonen og Nord-fusjonen. De to førstnevnte var vi ikke bekymret for, men Nord ønsket vi å følge tett fra start, sier Lund.

Tilsynsdirektør Øystein Lund (t.v.) og adm.dir i NOKUT, Terje Mørland har fulgt Nord universitet tett siden før dag én. Foto: Henriette Dæhlie
Tilsynsdirektør Øystein Lund (t.v.) og adm.dir i NOKUT, Terje Mørland har fulgt Nord universitet tett siden før dag én. Foto: Henriette Dæhlie

— Men Kunnskapsdepartementet var ikke klar over at dere ønsket tilsyn med Nord?

— Nokut er et uavhengig organ og har ingen plikt til å drøfte våre tilsynsplaner med departementet. Vi varsler jo når vi først har bestemt oss for å gjøre dette, men ikke før, sier Lund.

— Men dere hadde jo akkreditert Universitetet i Nordland kun få år tidligere, var ikke det tilstrekkelig?

— Den akkrediteringen var ikke veldig høyt over listen, og vi var bekymret for konsekvensene, blant annet på publisering og førstekompetanse, når Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nesna kom inn, sier Lund.

Nokut er et uavhengig organ og har ingen plikt til å drøfte våre tilsynsplaner med departementet.
Øystein Lund
Tilsynsdirektør i Nokut

Uinteressert i kvalitet?

Han understreker at tilsynet som nå gjennomføres med et av doktorgradsprogrammene i profesjonsstudier ikke har noen sammenheng med fusjonen.

— Her handler det om hvordan Nord forvalter doktorgradsprogrammet sitt, sier Lund. I verste fall, hvis kvaliteten ikke er i tråd med kvalitetskriteriene kan Nord miste doktorgradsprogrammet og dermed havne under kravet for å være universitet, som er fire PhD'er.

Tilsynsdirektøren som ble invitert til styret ved Nord universitet før jul, har også uttalt seg kritisk til Nords holdning til kvalitetsarbeid:

— Våre erfaringer til nå gjør at vi mener å ane konturene av en institusjon som ikke makter, eller har tilstrekkelig interesse for, kvalitetsarbeid, sa Lund til Khrono i forbindelse med sitt møte med Nord-styret.

NOKUT truet med kutt i universitetsstatus allerede i 2016

Det var vel kjent for alle parter at Universitetet i Nordland, som Nokut hadde akkreditert kun fem år tidligere, var landets både minste og faglig svakeste universitet. Dengang med i underkant av 6000 studenter og 600 ansatte.

Fusjonen mellom Universitetet i Nordland og høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag, førte til en dobling, slik at Nord universitet fikk 12.000 studenter og 1200 ansatte.

De to innfusjonerte høgskolene hadde ingen egne doktorgradsutdanninger og relativt lite utviklet forskningskultur. Dette bekymret Nokut.

Kunnskapsdepartementet var imidlertid klare i sin tale, og kunne ikke se at det ville føre til en svekkelse av universitetet at de skulle fusjonere med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Tvert imot mente daværende statssekretær Bjørn Haugstad at universitetet burde være glade for at de fikk med seg HiNT.

— Det ble gjort noen tøffe prioriteringer i Nordland når de i sin tid skulle bli Universitetet i Nordland, og det var ikke sikkert at alle disse var like bra for lærerutdanningen, for eksempel. Så et fusjonert Nord universitet står mye sterkere enn Universitetet i Nordland ville gjort uten å fusjonere, sa Haugstad til Khrono.

Men her mente NOKUT noe annet og sa allerede i 2016 at Nord kunne komme til å miste universitetsstatusen hvis de ikke økte kvaliteten.

Til sjuende og sist er det slik at Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrifter, Nokut har ansvar for å følge dem opp. Dersom Nokut finner at kvaliteten er for dårlig på doktorgradsprogrammet kommer de med anbefaling til departementet, som så tar den endelige avgjørelsen hva som skal skje med en eventuell universitetsstatus. Til tider går ikke samarbeidsforholdene mellom Nokut og departementet like knirkefritt heller.

Kampen om campus

Les også: Nord skal vurdere campusstrukturen

Avgått rektor Bjørn Olsen fikk i oppdrag fra styret å vurdere campusstrukturen og om det er grunn til å opprettholde alle ni campusen til Nord. Universitetet er blant Norges lengste, med 90 mil mellom campus Stjørdal lengst i sør til campus Vesterålen lengst mot nord. Departementet har også gjort det klart at de bør vurdere antall studiesteder.

I en foreløpig høring har fakultetene sagt sitt. De ønsker seg færre studiesteder.

I dag har universitetet studiestederi Bodø, Vesterålen, Mo i Rana, Nesna, Sandnessjøen, som ligger i Nordland, samt Namsos, Stjørdal, Steinkjer og Levanger, som ligger i Trøndelag.

Marit Arnstad (t.h.) og Iselin Nybø har ulikt syn på campusstrukturen i Nord. Her diskuterer de foretaksmodell på Arendalsuka. Foto: Siri Ø. Eriksen
Marit Arnstad (t.h.) og Iselin Nybø har ulikt syn på campusstrukturen i Nord. Her diskuterer de foretaksmodell på Arendalsuka. Foto: Siri Ø. Eriksen

Fakultet for sykepleie og helsefag for eksempel, er på sju av dem; Bodø, Levanger, Vesterålen, Mo i Rana, Namsos, Stjørdal og Sandnessjøen. Blant annet har fakultetet sykepleierutdanning på fem steder.

Dekan Trine Karlsen mener at dette ikke er bærekraftig og at fakultetet ønsker to, maksimum tre studiesteder for framtiden.

«Dette må til for at fakultetet skal gå fra å være en profesjonshøgskole til å bli et faglig og økonomisk bærekraftig universitetsfakultet», skriver hun i en høringsuttalelse til Nord-styret.

— Dette er hva vi tenker må til for at vi skal bli et robust universitetsfakultet som også kan være konkurransedyktig og synlig nasjonalt og internasjonalt sa Trine Karlsen til Khrono nylig.

Under sin visitt hos Nord-styret var også statsråd Nybø klar på at det er universitetsstyret som skal vedta campusstruktur, selv om det var Stortinget i sin tid som opprettet distriktshøgskoler og studiesteder landet rundt.

Campusstrukturen skal nå utredes og ut på høring. Endelig vedtak skal etter planen gjøres 11.september, bare to dager etter at årets kommune- og fylkestingsvalg er avgjort.

Fakta

Dette er styret ved Nord universitet

Medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet:

  • Vigdis Moe Skarstein, styreleder
  • Bjørg Tørresdal, nestleder
  • Aslaug Mikkelsen
  • Reidar Bye
  • Anders Söderholm
  • Søren Fredrik Voie, varamedlem

Medlemmer fra undervisnings- og forskningspersonalet - fast ansatte:

  • Roar Tromsdal (med personlig vararepresentant Kåre Haugan)
  • Asbjørn Røiseland (med personlig vararepresentant Ove Jakobsen)
  • Lisbeth Flatraaker (med personlig vararepresentant Siv Almendingen)

Medlemmer fra undervisnings- og forskningsspersonalet - midlertidig ansatte (funksjonstid 01.08.2018 - 31.07.2019)

  • Espen Leirset (med personlig vararepresentant
  • Wenche H. Johannessen)

Medlemmer fra teknisk/administrativt ansatte:

  • Roald Jakobsen (med personlig vararepresentant Merete Holm)

Medlemmer fra studentene (funksjonstid 01.08.18 - 31.07.19):

  • Emma Svarva Giskås (varamedlem Emelie Johanne Johansen)
  • Jim Simonsen Jenssen (varamedlem Kristian Nordvik Bruset)
  • Mathias Lauritzen (varamedlem Karl Kristian Kroken)

Distriktspolitikk på dagsorden

For det er ikke bare kvalitet og NOKUT-kriterier som teller høyt i nord, også distriktspolitikk og høgskolenes opprinnelige samfunnsoppdrag er viktig i en langstrakt region.

Og campusdebatten kan fort bli valgkamptema, både i Trøndelags-kommuner og Nordland.

Arnstad: Ingen studiesteder bør legges ned

Senterpartiets representant i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, nordtrønder og tidligere styreleder ved NTNU, Marit Arnstad har allerede sagt klart i fra i en kronikk. Der kritiserer hun sentraliseringseffekten som strukturreformen nå kan føre til, i og med at flere, ikke bare Nord-styret, sitter og diskuterer nedlegging av campuser.

«Denne prosessen skjer helt utenfor all politisk debatt. Alt er «outsourcet» til institusjonene selv. Ingen vil svare når politiske partier spør. Hverken statsråden eller høyskolene og universitetene selv. Regjeringen toer sine hender og har overlatt problemet til institusjonene, og resultatet er at styrene ved flere nye universitet nå sitter og drøfter nedlegginger av campus og studiesteder» skriver Arnstad.

Overfor Khrono gjør hun det helt klart at hun mener at ikke et eneste studiested ved Nord universitet bør legges ned.

— VIlle du sagt det samme hvis du var styreleder ved Nord universitet også?

Alle sykepleierutdanningene er knyttet til hvert sitt sykehus. Og hvis sykepleieutdanningene legges ned, må man vurdere hele sykehusstrukturen i regionen på nytt.
Marit Arnstad
Stortingsrepresentant (Sp)

— Ja, det ville jeg, sier hun, og bruker nettopp de sju campusene med sykepleie og helsefag som eksempel.

— Alle bør beholdes. Alle sykepleierutdanningene er knyttet til hvert sitt sykehus. Og hvis sykepleieutdanningene legges ned, må man vurdere hele sykehusstrukturen i regionen på nytt, sier hun og mener at f.eks sykepleierutdanningen i Namsos er helt avgjørende for sykehuset i Namdalen, og vice versa.

Og i Namsos er det uro, ifølge Universitetsavisa som har snakket med Namdalen regionråd som er et samarbeid mellom 14 kommuner.

«Gjerrig av staten»

Arnstad mener at eierne av universiteter stiller altfor tøffe krav til oppnådd kvalitet på få år.

— Det er ganske så gjerrig av staten å ikke gjøre det mulig med en raus overgangsordning, der man i en periode får bedre finansiering og tid til å bygge opp de nyetablerte universitetene til å nå den kvaliteten som kreves, sier hun.

Og rundt styrebordet ved Nord universitet sitter de som skal ta de vanskelige avgjørelsene. Og konfliktlinjene kan gå litt på kryss og tvers. Ikke bare geografisk, der nordtrøndere kan hende irriterer seg over et litt for sterkt maktsentrum i Bodø.

I det tidligere Nord-Trøndelag finnes ikke noen tilsvarende fylkeshovedstad, der har Steinkjer, Namsos og Levanger vært vant til å få litt hver. Så at man på tankestadiet skal overføre mye av aktivitetene til to hovedcampus ved Nord universitet, ett i Levanger og ett i Bodø, er omstridt. Ikke minst i Trøndelag.

Nesna har lenge stått i fare for å legges ned, ved Sandnessjøen er det ikke tatt opp nye studenter de siste årene. I Steinkjer og Namsos frykter de for framtiden, og teaterutdanningen i Værdal vil helst være i Verdal og ikke Levanger.

Flere Khrono har snakket med frykter at styret ikke kommer til å endre stort på campusstrukturen. Andre håper at de ikke gjør det. Styret kritiserte på sitt siste møte avgåtte rektor Bjørn Olsen for å være for lite konkret på hvilke studiesteder som det bør satses på.

Siste ord er ikke sagt

Ingenting er ennå fastslått om campusstrukturen ved Nord universitet. De hadde en rektor som hadde sin base i Bodø, han har nå gått av og konstituert rektor er bosatt i Steinkjer, uten at det nødvendigvis trenger å ha noe å si.

Nestleder i styret, Bjørg Tørresdal, er gift med han som skal bli rådmann i nye Namsos, Inge Ryan, uten at det nødvendigvis har noe å si heller.

De tidligere styrelederne fra de fusjonerte høgskolene og Universitetet i Nordland sitter rundt styrebordet. Og det var antakeligvis ingen tilfeldighet at det satt seks ordførere på tilhørerbenken da Iselin Nybø gjestet Nord-styret på Værnes for to uker siden: De kom fra Nærøy, Vikna, Inderøy, Meråker, Stjørdal og Levanger.

Og i dag skal Nybø møte næringslivet i Nord-regionen i Bodø Så siste ord er nok ennå ikke sagt.

Statsråd Iselin Nybø og daværende rektor ved Nord unviersitet klemmer under hennes besøk i Nord-styret for to uker siden. I bakgrunnen avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Statsråd Iselin Nybø og daværende rektor ved Nord unviersitet klemmer under hennes besøk i Nord-styret for to uker siden. I bakgrunnen avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lang rekke med bekymringer fra Nybø

Statsråd Iselin Nybø var for to uker siden veldig konkret på hva som ikke var bra nok ved Nord universitet. I tillegg til å vise til NOKUTs kvalitetstilsyn ramset hun opp:

— Nord har 1,4 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, mens snittet for alle institusjoner er 2,0. Universitetet klarer ikke å fylle opp mer enn halvparten av de øremerkede stipendiatstillingene i MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi) og det er for lav andel førstekompetanse blant de faglig ansatte, sier hun, og fortsetter:

— Nord er blant dem som har lavest skår på hvordan studentene opplever studiekvaliteten og universitetet ligger dårlig an når det gjelder å hente inn eksterne forskningsmidler fra EU og Forskningsrådet. Det er en hel pakke av utfordringer her, sa Nybø til Khrono den gangen.

Fire dager etter rektor Olsens brå avgang, skriver styreleder Vigdis Moe Skarstein og konstituert rektor Hanne Solheim Hansen i et innlegg at Nord universitet er på rett vei. Arbeidet som er igangsatt begynner å gi resultater. Derfor er vi helt sikker på at både styret og de ansatte jobber med de riktige sakene.