19 universiteter og høgskoler har blitt til sju

Det var høsten 2014 at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans våpendrager statssekretær Bjørn Haugstad kalte inn alle landets høyere utdanningsinstitusjoner til dialogmøter for å diskutere struktur og sammenslåinger i universitets- og høgskolesektoren.

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Målet var ifølge departementet å få færre, og det de kalte «mer robuste», utdanningsinstitusjoner. Siden den gang har fusjonene kommet som perler på en snor.

Da det foreløpig siste fusjonsvedtaket mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark ble fattet i slutten av september 2016 gratulerte man hverandre i departementet, og statssekretæren, med foreldre fra Hamar, feiret fornøyd med O’Boy. 

Feiret med O’Boy

Les også: Høgskolen i Innlandet vedtatt

I en facebookoppdatering 28.september 2016 skrev statssekretær Bjørn Haugstad:

«Heia Innlandet! 
Hvis jeg teller riktig her i sofakroken med en velfortjent sjokolademelk med ekstra topping av O’Boy, så har med dette 18 universiteter og høyskoler blitt til 7 universiteter og høyskoler. Det er jeg rett og slett ganske fornøyd med!
Mye arbeid gjenstår, men jeg tør påstå at norske universiteter og høyskoler er vesentlig bedre rustet til å bidra til omstilling nå enn for tre år siden».

Og i dag, 1.januar 2017, er det - nesten - fullbrakt. Khrono kommer fram til i en fintelling at 19 har blitt til 7 (se faktaboks). Den samiske høgskolen har vært holdt utenfor prosessen.

Den samiske høgskolen i Finnmark har vært unntatt for krav om fusjon. Utover dette er det kun tre single offentlige høgskoler igjen i landet: Høgskulen i Volda og Høgskolen i Østfold velger å fortsette alenegang, mens Høgskolen i Molde fortsatt strever med å finne en egnet fusjonspartner.

I et intervju med Khrono sist høst oppsummerte statsråd Torbjørn Røe Isaksen at strukturprosessen i sektoren hadde gått overraskende lett. 

Les også: «Det gikk overraskende lett»

Vestlandet i rute

Fra og med 1.januar er Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskulen i Sogn og Fjordane historie, og den nye Høgskulen på Vestlandet, med 16.000 studenter, oppe og står. Høgskolen blir dermed den største utdanningsinstitusjonen på Vestlandet, målt i antall studenter. Universitetet i Bergen har 14.800 studenter. Professor ved Universitetet i Bergen, Berit Rokne, ble ansatt som rektor før jul og tiltrer den nye stillingen fra dags dato.

Les også:

• Berit Rokne blir rektor for Høgskulen på Vestlandet
• Rektorduell om rektorjobb i vest

Og direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, som er styreleder for den nye høgskolen i vest er fornøyd. 

— Vi er i rute. Det er gjort et imponerende innsats i de ulike arbeidsgruppene og interimsstyret har hatt behandlet mange saker på sine fire møter i høst. Etter en svært lang dagsorden på styremøtet rett oppunder jul fikk vi lagt nye brikker på plass. På forrige møte fikk vi  på plass en ny rektor for høgskolen og jeg er svært glad for at hun kan være i jobb fra dag én på nyåret, sier styreleder Arvid Hallén.

Rektor for tidligere Høgskolen Stord/Haugesund, Liv Reidun Grimstvedt og Rasmus Stokke fra Høgskulen i Sogn og Fjordane er på plass som konstituerte prorektorer og det samme er tidligere prorektor på Høgskolen i Bergen, Bjørg Christine Selvik.

Fusjonsthriller i vest

Fusjonen på Vestlandet hadde en trang fødsel og ganske sterke motkrefter, blant annet i Sogn og Fjordane. Og han som har fått mye av æra for at fusjonen i det hele tatt ble noe av, tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen, har ennå ikke fått nye arbeidsoppgaver ved den nye høgskolen.

(Foto: Dag Hellesund, På Høyden)

Søgnen søkte også rektorjobben ved høgskolen, men etter et fire timer langt møte i et splittet styre valgte de til slutt å ansette Berit Rokne. 

Les også: 

• Søgnen får æra i vest
• Tilsetting av rektor på Vestlandet splitta styret

— Hvilken rolle skal tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen, ha i den nye Høgskulen på Vestlandet? 

— Ole Gunnar Søgnen har spilt en svært viktig rolle så langt og kan ta ulike oppgaver i fortsettelsen, men dette er ennå ikke avklart, sier Hallén.

Styrelederen mener at møtene i vår blir viktige for å få på plass nye brikker, ikke minst faglig profil og faglig og administrativ organisering. Dette skal opp på styremøter både i januar og februar.  Den nyorganiserte Høgskulen på Vestlandet, med fakulteter og administrasjon og nye ledere skal være operativ fra 1.1.2018.

— Man har brukt uttrykket «å flytte de gamle høgkolene inn på rot». I 2017 skal høgskolen i stor grad drives med  den etablerte faglige organiseringen, så er målet at alle ledere skal være på plass rundt sommeren. Utover høsten vil det være et fullt arbeid for å få en ny organisering fra 1.januar 18, forteller Hallén.

Høgskulen har et prinsippvedtak i fusjonsplattformen om at lederstillinger, både administrative og faglige, primært skal lyses ut internt.

— Det er hovedprinsippet, jeg mener vi har et stort tilfang på velkvalifiserte potensielle ledere, men det vil nok ikke gjelde uten unntak, sier han.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Og på siste styremøte diskuterte dere kompetansekrav til lederne, doktorgrad eller ikke doktorgrad?

— Konklusjonen her er at vi skal ha en bred forståelse av kompetanse, og jeg tror ikke det vil være et obligatorisk krav med doktorgrad. Vi må ta hensyn til høgskolenes faglige historie og at dagens phd-system er av relativt ny dato. Dette med doktorgrad er ellers en overgangsproblemstilling, om 10-15 vil spørsmålet neppe være aktuelt lenger, da vil phd være et obligatorisk krav.

— Så på Høgskulen på Vestlandet trenger man ikke doktorgrad for å bli dekan?

— Det kan jeg ikke svare sikkert på ennå, men generelt må  flere sider ved kompetanse vektlegges, slik som ledererfaring, undervisningspraksis, og erfaring i praksisfeltet i tillegg til forskning selvfølgelig. Det finnes mange eksempler på at en i akademia har lagt for lite vekt på lederevner og de siste årene har  hele universitets- og høgskolesektoren diskutert om man vektlegger undervisningskompetanse godt nok. Det vil i noen roller  også være viktig at ledere er godt koblet opp mot næringsliv og offentlig forvaltning, sier Hallén.

— Og Høgskulen på Vestlandet skal også bli et universitet etterhvert?

— Ja, det er lagt et løp for at vi kan bli universitet i 2023 og vi har det som en konkret målsetning. De viktigste målsetningene for Høgskulen på Vestlandet er likevel at vi skal være en sterk utdannnings- og forskningsinstitusjon - med sterke bånd og relasjoner til praksisfeltet slik som  næringsliv og offentlig forvaltning, uavhengig av om vi er universitet eller høgskole, sier Hallén

Innlandet mangler rektor

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Også ved Høgskolen i Innlandet er de i rute, ifølge Anna Linna Ottosen (bildet), som er konstituert rektor fra og med 1.januar 2017. Ottosen er tidligere rektor ved Høgskolen i Hedmark, og skal være konstituert til en ny rektor er på plass.

Rektoransettelse i mars

Søknadsfristen på rektorstillingen er 17.januar og, ifølge HR-direktør Anne Christel Johnsgaard, er et ambisiøst mål å få ansatt ny rektor i mars-møtet. Tidligere rektor ved Høgskolen i Lillehammer, Kathrine Skretting, er konstituert som stedfortredende rektor ved den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet, eller Inland Norway University of Applied Sciences, som den skal hete på engelsk. Skretting har sagt at hun kommer til å søke rektorstillingen mens Ottosen ennå ikke har bestemt seg.

Høgskolen i Innlandet har over 13.000 studenter og nærmere 1000 ansatte. 

— Alt som måtte være på plass fra 1.1. er på plass. Vi har hatt sikker drift som et mål og har klart å lande. Vi har også en felles hjemmeside og ny logo og visuell profil på plass, sier Anna Linnea Ottosen til Khrono. 

— Profil og logo ble diskutert bak lukkede dører på første felles styremøte i november ifølge Østlendingen? 

— Det var ikke mye diskusjon, men det har vært en prosess, med ulike innspill. Logoen gjelder inntil videre. Vi holder åpent om vi skal utvikle både nytt navn og profil når vi forhåpentligvis blir et universitet, sier rektoren.

— Og søknaden om universitetsstatus har dere tenkt å sende allerede neste år? 

— Ja, arbeidet med å skrive søknaden er i gang og ambisjonen er å søke i 2018. Om vi klarer å oppnå universitetsstatus avhenger av om vi klarer å oppfylle ambisjonene om gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene våre, sier hun. 

Ved flere av de andre fusjonerte utdanningsinstitusjonene har det vært uenighet og støy rundt faglig organisering, både ved Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og ved NTNU. Ottosen er optimistisk til prosessen med faglig og administrativ organisering i innlandet, og de har leid inn tidligere rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, som prosjektleder for denne prosessen. I første rekke er hun engasjert fram til sommeren.  

— Det ligger noen problemstillinger foran oss her. Men vi vet stort sett hva det handler om og hvilke fagområder som grenser til hverandre.  De eneste helt parallelle fagmiljøene er studieporgrammene i økonomi og administrasjon, og her står det i plattformen at vi skal arbeide for å etablere en handelshøyskole, og det er det stor entusiasme rundt, sier Ottosen. 

Hun sier at hun har en god magefølelse: 

— Jeg synes at prosessen med Lillehammer så langt har vært positiv. Vi har selvfølgelig hatt ulike oppfatninger om hvordan ting skal løses, og det kommer det sikkert til fortsatt å være, men det skal vi klare å løse. Som utdanningsinstitusjon kommer til å bli bedre sammen og styrke oss faglig, sier hun.

Skretting ledet akkreditering

(Foto: Maja Lindseth)

Tidligere rektor ved Høgskolen på Lillehammer, Kathrine Skretting (bildet), ledet komitéen som akkrediterte Høgskolen i Stavanger til Universitetet i Stavanger i sin tid og kjenner også disse prosessene. 

— Hvorfor er det så viktig å bli et universitet? Kan man ikke bli «verdens beste høgskole» heller?

— Den viktigste forskjellen er råderetten over den totale studieporteføljen. Det er ikke lenger så stor forskjell på høgskoler og universiteter, de gjør mye av det samme nå. Men kravene om internasjonalisering er blitt høyere, og mulighetene til å rekruttere internasjonalt er større som universitet. Det er en viktig drivkraft, sier Skretting.  

Styret har også bedt om at det skal vurderes om at forslagene til fakultetsstruktur kan være klar allerede i mars/april.  

— Fakultetskabalen er et nøkkelpunkt, og det kan være en fordel om man kan behandle vanskelige saker i to runder.  - De overordna prisnippene først, og så bestemmer man detaljene etterhvert, sier Skretting. 

Ledelsen og styret har ennå ikke bestemt om øvrige lederstillinger, ut over rektor, skal lyses ut eksternt eller kun internt. 

— Det er et spørsmål som også må drøftes med de tillitsvalgte og deres organisasjoner, sier Skretting. 

Fire nye universiteter på trappene

Begge de nye høgskolene, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet har universitetsambisjoner. Det samme har Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge. 

De to sistnevnte har varslet at de sender søknad om godkjenning som universitet i februar i år, mens Innlandet vil komme med en søknad i 2018. Vestlandet er litt lenger unna, med en ambisjon om å bli universitet innen 2023. 

Hvis alle disse universitetsplanene realiseres vil det på sikt bli 11 universiteter i Norge, mot dagens sju. 

Kunsthøgskolen i Bergen er også fra og med 1.januar 2017 en del av Universitetet i Bergen.