UiT-rektor Husebekk åpner for ett samlet universitet i Nord-Norge

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet åpner på nytt for samtaler med Nord universitet om sammenslåing.

— Jeg er innstilt på å hjelpe Nord hvis universitetet selv ønsker det. Det skal ikke stå på meg, her er døren åpen for samtaler, sier hun til Khrono.

Det er avisen Nordlys (for abonnenter) som først har intervjuet Husebekk om saken.

Foreslo ett universitet også i 2014

Husebekk åpnet allerede i juni 2014 for samtaler om ett universitet i nord. Da sa daværende rektor Pål Pedersen nei takk til invitasjonen. Dagens rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen, avviste onsdag overfor Khrono at en fusjon med UiT kan være en løsning på Nords problemer.

— Nei, det er ingen løsning. Ett universitet i Nord-Norge vil ikke føre til at det blir bedre skår på alle indikatorene, sa Olsen.

Bakgrunnen for den fornyede invitasjonen fra UiT-rektor Husebekk er de store problemene Nord universitet står i.

• Les også: Statsråd Nybø kommer ubedt til Nord for å «snakke alvor»

— På hvilken måte kan UiT avhjelpe problemene ved Nord universitet?

— Jeg tenker først og fremst på PhD-programmene våre. En utfordring ved Nord er at universitetet står i fare for å miste et PhD-program og dermed universitetsstatusen. Dette ville løst seg hvis vi fusjonerer, sier hun.

Også departementet trakk fram debatten om ett universitet i nord

I januar 2014 startet regjeringen arbeidet med en stortingsmelding om hvilken struktur de ville ha i norsk høyere utdanning. Før sommeren fikk institusjonene beskjed om at de måtte vurdere egen posisjon og eventuelt komme med forslag om hvem de burde fusjonere med.

Høsten 2014 reiste Torbjørn Røe Isaksen og hans statssekretær Bjørn Haugstad land og strand rundt for å diskutere strukturprosesser og sammenslåinger.

Debatten om Nord-Norge ble særlig hard, der departementet i et brev i august 2014 slo fast at den viktige debatten ikke var at høgskolene skulle fusjonere med landsdelens universiteter, men om man skulle ha ett eller to universiteter i nord.

— UiT og Nord vil bli sterke sammen

Husebekk peker på at UiT og Nord sammen ville bli sterke.

— Sammen har vi sterke fagmiljøer innen akvakultur, lærerutdanning og økonomifag. Én sterk institusjon ville vært mulig, men med aktiviteter rundt i landsdelen der de er i dag, sier hun.

— Men ville det ikke svekke UiT å få inn svakere fagmiljøer, for eksempel fra gamle Høgskolen i Nord-Trøndelag?

— Miljøene i Trøndelag er en sak for seg selv. Erfaringen fra de fusjonene vi har vært gjennom ved UiT viser at det heller blir en vinn-vinn-situasjon, for eksempel har virksomheten vår i Alta styrket seg kraftig etter at Høgskolen i Finnmark ble fusjonert inn i 2013. Jeg føler meg sikrere på at fusjon er en fordel for begge parter nå enn jeg gjorde forrige gang jeg luftet tanken om ett universitet i nord, sier Husebekk.

Hun understreker at dette bare er en invitasjon fra hennes side som ikke er forankret ved UiT.

— Det er en helt åpen invitasjon som står der fra forrige gang, men slike samtaler må være noe begge parter ønsker, sier hun.

UiT og Nord inngikk en samarbeidsavtale i 2017.

Les også: Universitetene i nord knytter sterkere bånd

— Er det ikke nok med en slik samarbeidavtale?

— Samarbeidsavtalen gjelder på fagnivå, blant annet samarbeid om lærerutdanning, men det teller ikke så mye i forhold til de problemene Nord har nå i forhold til universitetsakkreditering, sier Husebekk.

— Jeg tror det kunne vært en god løsning for hele landsdelen, sier Anne Husebekk.

Trøndelag trekker ned

Overfor Nordlys påpeker Husebekk at det er nettopp fusjonen med Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) som har skapt problemer.

— Nord universitet har fått en helt umulig oppgave med å få HiNT til å bli et universitet. Der er det mange bachelorstudier og lite annet. Man trenger både master og PhD. Det er krevende å gå fra høgskole til universitet, og Nord universitet gjorde en imponerende jobb med å bli et universitet. Men universitetet er ungt og fusjonen med HiNT kom for tidlig, sier Husebekk.

Hun sier også at det ikke er mangel på penger som først og fremst er problemet.

— All verdens økonomiske ressurser vil sannsynligvis ikke hjelpe på situasjonen. Det er ingen «quick fix», sier hun til Nordlys.