Debatt ● Hege Hermansen

Akademisk boikott er et prinsipielt standpunkt

Det er ingen som har argumentert for akademisk boikott fordi Israels skår på demokratiindekser gjør universitets- og forskingssamarbeid umulig, skriver Hege Hermansen i et svar til Terje Skjerdal.

Kvinne står i en trapp
— Vi har et forskningsetisk ansvar for at vår virksomhet ikke skal forårsake mer skade enn gagn, og for at «mulige uheldige konsekvenser er akseptable», skriver kronikkforfatteren.
Hege Hermansen
Professor Hege Hermansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Khrono 22.05.2024 tillegger Terje Skjerdal tilhengere av en akademisk boikott av Israel en rekke meninger vi ikke har. Han hevder også at vi som støtter en akademisk boikott ikke inntar et prinsipielt standpunkt, noe som er feil.

Det er ingen som har argumentert for akademisk boikott fordi Israels skår på demokratiindekser gjør universitets- og forskingssamarbeid umulig. Det er heller ingen som har argumentert for akademisk boikott som «humanitær innsats». Og det er selvsagt ingen som har hevdet at «humanitær innsats» er omtalt i UH-loven (det som imidlertid er omtalt i UH-loven, er at universiteter og høgskoler skal bidra til en «miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling»).

De prinsipielle argumentene for en akademisk boikott av Israel, presentert i flere runder i medier som Khrono og Uniforum, er som følger: 

Vi har et forskningsetisk ansvar for at vår virksomhet ikke skal forårsake mer skade enn gagn, og for at «mulige uheldige konsekvenser er akseptable». Dette prinsippet er nedfelt gjennom De nasjonale forskningsetiske komiteene, som er Norges viktigste fagorgan for forskningsetikk. Vårt forskningsetiske ansvar er også nedfelt i UH-loven og forskningsetikkloven, som i klartekst sier at forskning skal utøves i overensstemmelse med anerkjente etiske prinsipper. 

Vi som støtter akademisk boikott på et forskningsetisk grunnlag, inntar altså et prinsipielt standpunkt. Vår vurdering er at institusjonelt samarbeid med israelske universiteter på dette tidspunktet ikke er forskningsetisk forsvarlig. Konklusjonen følger av omfattende dokumentasjon som viser at israelsk akademia i mange tiår har støttet opp om okkupasjonen og den etniske rensingen av palestinere, og nå om et sannsynlig folkemord som har utslettet hele universitetssektoren i Gaza. 

Vi som støtter akademisk boikott på et forskningsetisk grunnlag, inntar altså et prinsipielt standpunkt.

Hege Hermansen

Dersom Skjerdal mener at vi bør unngå institusjonelt samarbeid med universiteter i Rwanda, må han altså sannsynliggjøre at den type samarbeid vil forårsake mer skade enn gagn. Det følger ingen automatikk i at vi ikke kan ha institusjonelt samarbeid med universiteter i totalitære land. I mange tilfeller vil slikt samarbeid kunne utgjøre en positiv forskjell, og negative konsekvenser vil være akseptable. Slike vurderinger krever en empirisk realitetsbehandling i hvert enkelt tilfelle. 

I tillegg til vårt forskningsetiske ansvar, har vi siden 26. januar hatt en plikt til å forebygge og forhindre folkemord. FN-domstolen uttalte da at det er plausibelt at Israel utøver et folkemord i Gaza. Rundt 800 fageksperter har konkludert med det samme, inkludert israelske holocaustforskere. Offentlige universiteter og høgskoler bør derfor vurdere sin rolle i lys av Norges forpliktelser overfor Folkemordkonvensjonen. 

Det er heller ikke riktig at støtte for akademisk boikott ikke er forenlig med en prinsipiell holdning til akademisk frihet. Dette har Olav Gjelsvik tidligere redegjort for på en utmerket måte i Uniforum. 

Det er altså ikke korrekt, som Skjerdal hevder, at argumenter for akademisk boikott ikke er prinsipielt forankret. Imidlertid kan man, som noen har tatt til orde for, føre et eksepsjonalitetsargument: Folkemordet mot palestinere har nå nådd så ekstreme høyder at det er rimelig å avvike fra etablerte spilleregler. Dette er, etter mitt syn, også et helt legitimt grunnlag for å støtte en akademisk boikott. 

Skjerdal har ikke funnet overbevisende argumenter for at boikott vil avhjelpe situasjonen på Gaza. Ham om det. En stor del av det palestinske sivilsamfunnet er uenig med ham: I tjue år har de argumentert for at boikott og sanksjoner av Israel er det mest effektive, ikkevoldelige virkemiddelet for å få slutt på okkupasjonen. En ting som i hvert fall er åpenbart, er at den såkalte «dialoglinjen» som ofte fremmes som et alternativ ikke har vært i stand til å forhindre et pågående folkemord. 

Det finnes også en betydelig forskningslitteratur som argumenterer for at økonomisk, kulturell og akademisk boikott var viktig for avviklingen av apartheidregimet i Sør-Afrika. Det er mange likheter mellom Israel og apartheid Sør-Afrika. Begge er europeiske kolonistater, begge er apartheidregimer, begge er grunnlagt på undertrykkelsen av et annet folk, og begge er fundamentalt avhengige av vestlige land for å overleve politisk. 

Til sist gjentar Skjerdal myten om at israelsk akademia er en slags liberal høyborg, og at diskriminering kun har foregått ved «enkelte institusjoner». Dette er feil.

Hege Hermansen

Til sist gjentar Skjerdal myten om at israelsk akademia er en slags liberal høyborg, og at diskriminering kun har foregått ved «enkelte institusjoner». Dette er feil. Allerede i slutten av oktober bisto israelske menneskerettighetsorganisasjoner 74 studenter ved 25 universiteter og høgskoler, som alle hadde blitt disiplinert for å ytre seg kritisk om Israels krigføring. 9. mai hadde tallene økt ytterligere: 124 studenter ved 36 ulike institusjoner hadde blitt utsatt for disiplinærprosedyrer. 

Flere vitenskapelige ansatte er også blitt suspendert eller truet med suspensjon. Eksempler inkluderer Nadera Shalhoub-Kevorkian ved Hewbrew University, Nurit Peled-Elhanan ved David Yellin College, og Uri Horesh ved Achva College. Kort sagt er bildet tydelig: Det er ikke snakk om noen «råtne epler». Problemet er systemisk og kommer fra toppen. 12. oktober sendte utdanningsministeren i Israel ut et skriv der de ba universiteter og høgskoler suspendere studenter og ansatte som uttrykker «støtte til terrorisme» — en velkjent eufemisme for kritikk av Israels overgrep mot palestinere.

universitetet i oslo palestina gaza debatt meninger akademisk boikott israel hege hermansen oslomet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS