Israel

Mener det er uheldig å avslutte samarbeid, men  ville gjort det samme selv

Iver B. Neumann sier det er ekstremt uheldig å forskjellsbehandle Russland og Israel, men trolig ville han selv stemt for å avslutte samarbeidsavtale med israelsk universitet.

Boikott går på bekostning av forskningen, og det er et drastisk virkemiddel, sier Iver Neumann.
Elise Lystad
Tekst: Elise Lystad
Publisert

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) vedtok tidligere i vår å avslutte en utvekslingsavtale med Universitetet i Tel Aviv. Professor Eirik Holmøyvik, som selv sitter i fakultetsstyret, har uttalt seg svært kritisk. 

Holmøyvik mener det er dobbeltmoralsk av fakultetet å avslutte en utvekslingsavtale med Israel uten å stille samme etiske krav til Russland og Kina, som i likhet med Israel er beskyldt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. 

Ved omkamp om vedtaket forrige uke fikk han heller ikke gehør, og kunngjorde at han trekker seg som forskningsleder for en forskergruppa for rettsstat og rettsteori.

 Ofte er det motsatt

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt har tidligere, i en debatt om akademisk boikott gjengitt i Uniforum, sagt at man framstår som hyklere hvis man forskjellsbehandler Israel og Russland.

Han har forståelse for at Eirik Hølmøyvik er kritisk til at en avtale med Israel sies opp, mens avtaler med Russland ikke blir det. 

— Det er klart uheldig når man ikke er konsekvent i saker som denne, sier han til Khrono. 

Samtidig mener han det er gode grunner for å si opp den aktuelle samarbeidsavtalen med det israelske universitetet.

— Jeg syns dette er ekstremt vanskelig å ta stilling til, men om jeg hadde sittet i fakultetsstyret, ville jeg også stemt for å avslutte samarbeidet med Israel, sier han. 

Neumann påpeker også at det generelt er motsatt, i og med at sanksjoner mot Russland har vært mye vanligere i USA og Vesten. Det ble innført sanksjoner mot samarbeid mellom Russland og Norge innen forskning og høyere utdanning i 2022. 

— Et av hovedargumentene for å boikotte Israel, er at det er ekstremt uheldig for Vesten dersom man forskjellsbehandler Russland og Israel, påpeker Iver Neumann. 

Ved Det juridiske fakultetet i Bergen er utvekslingsavtalen med Russland fryst på grunn av nevnte sanksjoner, men ikke sagt opp slik avtalen med det israelske universitetet nå blir.

Fakultetsstyret har anmodet Universitetet i Bergen om å utvikle etiske retningslinjer for å inngå eller avslutte utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter.

Akademisk boikott eller ikke? 

Det er ikke bare på UiB det strides om akademisk boikott. Flere universiteter har avsluttet samarbeidsavtaler, men holder fast ved at de ikke vil innføre noen akademisk boikott. OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge har sagt opp eller fryst avtaler, samtidig som de har vedtatt at det ikke blir akademisk boikott på institusjonsnivå. UiB har også sagt nei til akademisk boikott selv om det har blitt sagt opp avtaler på fakultetsnivå.

— Mange universiteter avslutter enkeltavtaler, men sier nei til akademisk boikott. Hva tenker du om det?

— Det er typisk en avveining jeg er veldig for. Man tar den ikke helt ut, men man protesterer i et mindre format og mot spesifikke ting. Da må man gjøre det samme både for Russland og Israel. Man kan ikke skille mellom to parter som er aggressorer og gjør lignende grusomme ting, sier Neumann. 

Drastisk virkemiddel

Neumann sier at akademisk boikott ikke er en ny problemstilling, og nevner som eksempel at flere vestlige land boikottet tysk forskning i mellomkrigstiden. Senere forskning viser at konsekvensen av denne boikotten var at forskningen led.

— Det betyr at boikott går på bekostning av forskningen, og det er et drastisk virkemiddel. Likevel finnes det noen uenigheter som er så store at man boikotter av symbolske grunner. Dette er tilfellet her. Hvis man mener at Israel er i ferd med å begå folkemord så er det nærliggende å tenke at man må markere mot det, sier Neumann. 

Han forstår derfor godt dem som vil boikotte Israel for det han mener er moralsk forkastelig framferd.

— Samtidig er det vanskelig fordi jeg tenker på hva det gjør med forskningen, og jeg tenker på mine egne bånd til israelske forskere. Det er få mennesker som er like mot krigen som dem jeg kjenner. På den siden kan det ramme feil med boikott, mot forskning og mennesker heller enn staten, sier han. 

— Men når jeg ser hva Israel gjør så blir jeg forskrekket. En stat som ble grunnlagt på motstand mot folkemord og angrep gjør det samme mot sin egen minoritet. Måten Israel oppfører seg på opplever jeg som fullstendig forkastelig. 

— Sterk reaksjon

Eirik Holmøyviks reaksjoner har skapt debatt i sosiale medier og i kommentarfeltene. I kommentarfeltet på khrono.no har professor emeritus Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen stilt seg undrende til Holmøyviks reaksjon. 

«Han skulle avgjort ikke bite det i seg, og han skal ha stor takk for viktige innspill i denne debatten, Men jeg kan så langt ikke skjønne at det som skjedde på Juridisk fakultet, var så graverende at det kunne rettferdiggjøre en så sterk reaksjon,» skriver Bernt. 

«En vanskelig sak, der det er klare og vektige argumenter på begge sider, og der det er ganske opplagt at vi uansett vil være inkonsekvente. Men vi må kunne leve med og respektere at andre vurderer annerledes enn oss. Universitetet er et sted der vi er forpliktet til å snakke med og samarbeide med kolleger som gjør eller sier ting vi er sterkt uenig med», avslutter han.

iver b. neumann eirik holmøyvik universitetet i bergen nyheter russland israel
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS