Mener det er uheldig å avslutte samarbeid, men  ville gjort det samme selv

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) vedtok tidligere i vår å avslutte en utvekslingsavtale med Universitetet i Tel Aviv. Professor Eirik Holmøyvik, som selv sitter i fakultetsstyret, har uttalt seg svært kritisk. 

Holmøyvik mener det er dobbeltmoralsk av fakultetet å avslutte en utvekslingsavtale med Israel uten å stille samme etiske krav til Russland og Kina, som i likhet med Israel er beskyldt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. 

Ved omkamp om vedtaket forrige uke fikk han heller ikke gehør, og kunngjorde at han trekker seg som forskningsleder for en forskergruppa for rettsstat og rettsteori.

Universitetet i Bergen

Tapte omkamp om Israel-boikott, trekker seg som forskningsleder

 Ofte er det motsatt

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt har tidligere, i en debatt om akademisk boikott gjengitt i Uniforum, sagt at man framstår som hyklere hvis man forskjellsbehandler Israel og Russland.

Han har forståelse for at Eirik Hølmøyvik er kritisk til at en avtale med Israel sies opp, mens avtaler med Russland ikke blir det. 

— Det er klart uheldig når man ikke er konsekvent i saker som denne, sier han til Khrono. 

Samtidig mener han det er gode grunner for å si opp den aktuelle samarbeidsavtalen med det israelske universitetet.

— Jeg syns dette er ekstremt vanskelig å ta stilling til, men om jeg hadde sittet i fakultetsstyret, ville jeg også stemt for å avslutte samarbeidet med Israel, sier han. 

Neumann påpeker også at det generelt er motsatt, i og med at sanksjoner mot Russland har vært mye vanligere i USA og Vesten. Det ble innført sanksjoner mot samarbeid mellom Russland og Norge innen forskning og høyere utdanning i 2022. 

— Et av hovedargumentene for å boikotte Israel, er at det er ekstremt uheldig for Vesten dersom man forskjellsbehandler Russland og Israel, påpeker Iver Neumann. 

Ved Det juridiske fakultetet i Bergen er utvekslingsavtalen med Russland fryst på grunn av nevnte sanksjoner, men ikke sagt opp slik avtalen med det israelske universitetet nå blir.

Fakultetsstyret har anmodet Universitetet i Bergen om å utvikle etiske retningslinjer for å inngå eller avslutte utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter.

Akademisk boikott eller ikke? 

Det er ikke bare på UiB det strides om akademisk boikott. Flere universiteter har avsluttet samarbeidsavtaler, men holder fast ved at de ikke vil innføre noen akademisk boikott. OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge har sagt opp eller fryst avtaler, samtidig som de har vedtatt at det ikke blir akademisk boikott på institusjonsnivå. UiB har også sagt nei til akademisk boikott selv om det har blitt sagt opp avtaler på fakultetsnivå.

— Mange universiteter avslutter enkeltavtaler, men sier nei til akademisk boikott. Hva tenker du om det?

— Det er typisk en avveining jeg er veldig for. Man tar den ikke helt ut, men man protesterer i et mindre format og mot spesifikke ting. Da må man gjøre det samme både for Russland og Israel. Man kan ikke skille mellom to parter som er aggressorer og gjør lignende grusomme ting, sier Neumann. 

styremøte

Sier nei til ansatte som ønsker akademisk boikott

Drastisk virkemiddel

Neumann sier at akademisk boikott ikke er en ny problemstilling, og nevner som eksempel at flere vestlige land boikottet tysk forskning i mellomkrigstiden. Senere forskning viser at konsekvensen av denne boikotten var at forskningen led.

— Det betyr at boikott går på bekostning av forskningen, og det er et drastisk virkemiddel. Likevel finnes det noen uenigheter som er så store at man boikotter av symbolske grunner. Dette er tilfellet her. Hvis man mener at Israel er i ferd med å begå folkemord så er det nærliggende å tenke at man må markere mot det, sier Neumann. 

Han forstår derfor godt dem som vil boikotte Israel for det han mener er moralsk forkastelig framferd.

— Samtidig er det vanskelig fordi jeg tenker på hva det gjør med forskningen, og jeg tenker på mine egne bånd til israelske forskere. Det er få mennesker som er like mot krigen som dem jeg kjenner. På den siden kan det ramme feil med boikott, mot forskning og mennesker heller enn staten, sier han. 

— Men når jeg ser hva Israel gjør så blir jeg forskrekket. En stat som ble grunnlagt på motstand mot folkemord og angrep gjør det samme mot sin egen minoritet. Måten Israel oppfører seg på opplever jeg som fullstendig forkastelig. 

— Sterk reaksjon

Eirik Holmøyviks reaksjoner har skapt debatt i sosiale medier og i kommentarfeltene. I kommentarfeltet på khrono.no har professor emeritus Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen stilt seg undrende til Holmøyviks reaksjon. 

«Han skulle avgjort ikke bite det i seg, og han skal ha stor takk for viktige innspill i denne debatten, Men jeg kan så langt ikke skjønne at det som skjedde på Juridisk fakultet, var så graverende at det kunne rettferdiggjøre en så sterk reaksjon,» skriver Bernt. 

«En vanskelig sak, der det er klare og vektige argumenter på begge sider, og der det er ganske opplagt at vi uansett vil være inkonsekvente. Men vi må kunne leve med og respektere at andre vurderer annerledes enn oss. Universitetet er et sted der vi er forpliktet til å snakke med og samarbeide med kolleger som gjør eller sier ting vi er sterkt uenig med», avslutter han.