Debatt ● Jonathan Jonsson
Det er ikke studenter i telt som er trusselen, Clemet
Til tross for en to uker lang kampanje der vi informerte UiOs styremedlemmer om hva akademisk boikott betyr, så ble spørsmålet presentert i en form som bevisst feilrepresenterer alle våre krav, skriver boikott-aktivist og stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I går stemte styret ved Universitetet i Oslo mot en akademisk boikott av Israel med minimal margin, 6 mot 5. Fire av dem som stemte mot boikott er eksterne representanter som ikke taler for ansatte og studenter på Universitetet i Oslo. Da disse stemmer kan stoppe et vedtak med sterkt støtte blant våre representanter, så spør jeg meg selv hvor godt vår demokrati fungerer.
Jeg er en av dem som har bodd i telt utenfor universitetsbiblioteket siden 1. mai som del av en aksjon der vi prøver å overbevise styret om å vedta akademisk boikott.
Til tross for en to uker lang kampanje der vi informerte styremedlemmer om hva akademisk boikott betyr, så ble spørsmålet presentert i en form som bevisst feilrepresenterer alle våre krav. Vi fikk høre at vi er mot akademisk frihet — mens vi mener at vi prøver å verne om den.
Akademisk boikott er et virkemiddel for å legge press på israelske universiteter for å ivareta rettighetene både til palestinske akademikere og til kritiske israelske stemmer, som nå er under hardt press. Der har vi også opplevd støtte fra israelske og jødiske akademikere og aktivister som besøkt oss på Palestinacampen og fortalt om en økende militarisering og polarisering på israelske campus.
Saksdokumentene på styremøtet fremstilte akademisk boikott som et forbud mot samarbeid mellom enkelte forskere, noe vi aldri har krevd.
Jonathan Jonsson
Saksdokumentene på styremøtet fremstilte akademisk boikott som et forbud mot samarbeid mellom enkelte forskere, noe vi aldri har krevd. Vi ber vårt universitet å stoppe institusjonelle avtaler som gjør oss medskyldige i utviklingen av våpenteknologi og militarisering av det israelske samfunnet.
UiO samarbeider gjennom prosjektet Horizon med flere utdanningsinstitusjoner som aktivt bidrar til våpenproduksjon og militær utvikling. Det er dette vi vil stoppe. Vi har aldri krevd at enkelte forskere i Norge og Israel skal slutte å snakke med hverandre, ei heller har BDS-bevegelsen ønsket boikott rundt forsker-til-forsker-samarbeid.
Men snarere enn å ta våre synspunkter på alvor kollapset møtet inn i en semantisk debatt om hva «institusjonell» betyr, før en altfor rask avstemning ble holdt. De valgte å ikke nevne de godt dokumenterte koblingene mellom Universitetet i Oslo, israelske utdanningsinstitutt og det militæret som nå ødelagt all akademisk infrastruktur i Gaza.
At vi fikk 5 representanter med oss til tross for en rekke feiltrinn fra rektoratets side i forarbeidet, er et mirakel og et tegn på det fantastiske arbeidet som ble gjort av våre student- og ansattrepresentanter under hard tidspress. De gjorde en fantastisk jobb og vi ser dem! Men det er ingen seier. Det er ikke nok.
Derimot fikk vi høre av Kristin Clemet, styrerepresentant, at det er studenter som bor i telt for Palestina som er en trussel mot akademisk frihet. Hun er en av fire eksterne representanter i styret som stemte mot boikott. De representerer Civita (Kristin Clemet), Norges Bank (Farooq Akram), Nordkraft (Eirik Frantzen) og Uppsala universitet (Maria Strömme).
Jeg lurer spesielt på hvor godt representanter for næringslivet ivaretar stemmer fra studenter og ansatte. Disse styremedlemmer har vært svært lite interesserte i dialog med studenter og akademikere på Universitetet i Oslo, men har likevel mulighet til å stoppe et vedtak som hadde støtte fra majoriteten av representanter fra ansatte og studenter.
De som sitter på reell makt snakker varmt om studentdemokratiet frem til det punkt der våre stemmer gjør dem ukomfortable.
Jonathan Jonsson
Men ifølge Clemet, som velger å ignorere disse stemmene, så er dette ikke et problem. Det er snarere vi studenter som er et trussel mot akademisk frihet når vi bruker våre stemmer på en demokratisk og fredelig måte. De som sitter på reell makt snakker varmt om studentdemokratiet frem til det punkt der våre stemmer gjør dem ukomfortable.
Det vi sier er ikke komplisert. Israelske universiteter har aktivt bidratt til en voldelig okkupasjon og etnisk rensing i over 75 år. Studenter som deltar i krigen i Gaza får goder av disse universiteter, som også bidrar til å utvikle deres våpen. Vi vil sette press på disse universitetene med fredelige midler.
Om du er uenig med oss, kom og besøk oss i Palestinacampen. Vi er åpne for alle besøkende og har nulltoleranse for trakassering. Kom og ta en prat og en bolle!
Om du er enig i vår sak, anbefaler jeg at du gjør akkurat det som representanter som Clemet frykter. Bruk din stemme! Si hva du synes! Snakk med dine venner! Bli med oss i fredelig og demokratisk kamp mot folkemord, militarisering og okkupasjon.
Og jeg lover, akademisk frihet vil overleve dette.
