Debatt ● Magnus Straumann Flesjø

Lederen av Student­parlamentet har misforstått hva akademisk frihet er

I motsetning til akademisk boikott, forhindrer ikke den akademiske friheten meningsmotstandere fra å handle slik de selv synes er riktig. Denne vesensforskjellen virker ikke Studentparlamentets leder å ha forstått.

— Påvirkning av Israel er mulig, men det forutsetter en dialog som rommer både hard kritikk av krigføringen og en anerkjennelse av Israels behov for å forsvare seg, mener kronikkforfatteren.
Magnus Straumann Flesjø
Jusstudent Magnus Straumann Flesjø
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg nylig publisert i Khrono, tar lederen av Studentparlamentet ved UiO, Elisabeth Hoksmo Olsen, til orde for en akademisk boikott av israelske institusjoner. Men hun nøyer seg ikke med det. Ifølge Olsen, er akademisk boikott faktisk et ypperlig eksempel på akademisk frihet. Dermed nekter hun å forholde seg til et viktig liberalt prinsipp i norsk akademia.

Når man diskuterer akademisk frihet, kan det være nyttig å skille mellom universitetets frihet som uavhengig institusjon og friheten til den enkelte forsker og student internt på universitetet. Mitt inntrykk er at Olsen er mest opptatt av førstnevnte. 

Det lovfestede prinsippet i universitets- og høyskoleloven § 1-5, pålegger imidlertid universitetene å «fremme og verne akademisk frihet» for egne ansatte og studenter. Denne siden av den akademiske friheten handler grunnleggende sett om den enkeltes mulighet til å selv bestemme sitt forskningstema, sin metode og sine samarbeidspartnere uten å være underlagt politisk sensur fra universitetet.

Det ligger i sakens natur at denne friheten først og fremst er presset i forbindelse med politisk betente temaer. Skal vårt akademiske fellesskap foregå innenfor rammene av den akademiske friheten, må vi altså tolerere at kolleger og medstudenter samarbeider med personer man selv synes det er umoralsk å jobbe med av politiske årsaker. 

Vi må altså tolerere at kolleger og medstudenter samarbeider med personer man selv synes det er umoralsk å jobbe med av politiske årsaker.

Magnus Straumann Flesjø

Blander man inn det privatmoralske spørsmålet om hvilket samarbeid man selv «kan stå inne for» i en diskusjon om hvilket samarbeid universitetet skal opprettholde, ender man derfor opp med en holdning som er uforenlig med ethvert meningsfullt prinsipp om akademisk frihet.

Selv om Olsen skriver varmt om akademikeres «rett til å samarbeide med hvem de vil i hele verden», kommer hun ikke utenom at en akademisk boikott handler om å begrense nettopp hvem akademikere samarbeider med. Her er det attpåtil tale om en begrensing som er politisk begrunnet i en sak hvor den interne uenigheten er stor. Det kaller jeg politisk sensur.

Å diskutere om universitetet skal være politisk, er på siden av saken. Spørsmålet er ikke om universitetet er politisk, men hvilken politikk universitet skal føre. Det tilhører sjeldenhetene at norske universiteter tar stilling til politiske spørsmål utenfor utdanningssektoren. Når de likevel gjør det, er det som regel fordi standpunktet representerer et forent akademisk fellesskap. Det var grunnen til at norske universiteter heiste det ukrainske flagget i 2022, men ikke det israelske i 2023, da det var Israel som ble angrepet. 

Er det dobbeltmoral Olsen vil til livs, kan man like gjerne stille spørsmål ved denne forskjellsbehandlingen.

 Jeg håper Olsen og jeg er enige om at utgangspunktet for diskusjonen bør være ønsket om en varig fred og opprettelsen av en palestinsk stat som del av en tostatsløsning. Spørsmålet vi da må stille oss, er hvem som besitter makten til å endre dagens virkelighet. Det vanskelige grunnpremisset for krigen er at denne makten og det tilhørende ansvaret, i siste rekke påhviler Israel og Hamas: Hamas kan slippe fri gislene, Israel kan ende krigen i sin nåværende form.

Men Hamas ønsker ikke fred. Dermed må alle endringene Olsen ønsker seg, skje på initiativ fra israelske politikere. Lytter man til Yair Lapid og andre liberale kritikere av den sittende regjeringen — mennesker det er mange av på israelske universiteter — finner du at de føler seg misforstått av omverdenen. Dette er ikke mennesker som ønsker å utrydde Palestina. De er traumatiserte etter den største massakren på jøder siden Holocaust, og besatt av å frigjøre gislene, samt nedkjempe organisasjonen som holder dem fanget.

Begge sider av denne samtalen er mulige innenfor rammene av akademisk samarbeid.

Magnus Straumann Flesjø

Så kan man selvfølgelig ikke akseptere at de ofrer den palestinske sivilbefolkningen på veien. Men skal vi nå gjennom med det budskapet, er det avgjørende at man klarer å kommunisere med det israelske folk, som tross alt velger sine ledere.

Påvirkning av Israel er med andre ord mulig, men det forutsetter en dialog som rommer både hard kritikk av krigføringen og en anerkjennelse av Israels behov for å forsvare seg mot en organisasjon som hele sin levetid har anstrengt seg for å undergrave ethvert tilløp til fred.

Begge sider av denne samtalen er mulige innenfor rammene av akademisk samarbeid. Som medmennesker med et ønske om å få slutt på krigen, er det vår plikt å ikke gi opp den ene påvirkningsmuligheten vi har. At Studentparlamentets leder har større tro på politisk sensur, er for meg noe å gremmes over.

universitetet i bergen akademisk frihet akademisk boikott gaza debatt israel meninger magnus straumann flesjø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS