Debatt ● Wenche Berntsen, Per Arne Karlsen, Inger Midtkandal og Lillian Baltzrud
Advarer mot å kutte i Forskningsrådets budsjett
Det kan få store konsekvenser for forskningsmiljøene og norske virksomheter å kutte i Forskningsrådets budsjett, skriver hovedtillitsvalgte i Forskningsrådet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 blir Forskningsrådets virksomhetsbudsjett kuttet med til sammen 63 millioner kroner. Forskningsrådet har fått tydelige signaler fra regjeringen om ytterligere kutt i 2024, og til sammen vil de to kuttene utgjøre et tresifret millionbeløp.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskningsrådets ledelse har varslet en betydelig nedbemanning i løpet av de nærmeste månedene for å håndtere det samlede kuttet for 2023 og 2024. Det vil ha store konsekvenser for Forskningsrådets virksomhet, og vil få ringvirkninger for forskningssystemet og for næringslivets FoU-satsing. Dette kommer før Regjerningens varslede gjennomgang av hele forskningssystemet. Vi ber derfor om at Forskningsrådet får tid til å omstille og effektivisere virksomheten, uten at det skal tas så drastiske og kortsiktige kutt som det nå legges opp til.
Effektivisering har vi allerede begynt på. Den nylige omorganiseringsprosessen har medført en enklere struktur og en slankere ledelse. Forskningsrådet satser også tungt på utviklingen av nye IT-systemer, som i et tre til fire års perspektiv vil gi store arbeidsbesparelser og et mer effektivt Forskingsråd, både for Forsknings-Norge og de ansatte. Full effekt av dette får vi imidlertid ikke på noen få måneder.
Vi som tillitsvalgte advarer om at kuttet og den påfølgende nedbemanningen ikke bare vil bli svært krevende, men medføre betydelig risiko for dårligere kvalitet på det vi kan levere innenfor alle områder av vårt samfunnsoppdrag. Det vil ramme arbeidet med søknadsbehandling og prosjektoppfølging (investeringsvirksomheten), det vil få konsekvenser for vår forskningspolitiske og faglige rådgivning til departementene og vår dialog med de forskningsutførende sektorene. Det vil også ramme arbeidet knyttet til utformingen av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og støtten til norske søkere som deltar.
I 2020 forvaltet Forskningsrådet et FoU-budsjett på 10,4 milliarder kroner. Dette året behandlet vi ansatte til sammen 5900 søknader og fulgte opp 5616 aktive prosjekter. I tillegg jobber vi målrettet for at norske aktører skal lykkes med det grønne og digitale skifte både gjennom våre nasjonale virkemidler og gjennom EUs rammeprogram. For å gjennomføre det samfunnsoppdraget vi er gitt av departement og regjering, er det avgjørende at Forskningsrådet har tilstrekkelig kapasitet og administrativ og faglig kompetanse til å utføre oppgavene på en ansvarlig måte. En så omfattende og rask nedbemanning som vi nå står overfor, vil svekke både kapasiteten og kompetansen.
Forskningsrådet har fått årlige kutt i virksomhetsbudsjett de siste årene på til sammen 178 millioner kroner, hvorav 40 millioner i 2022. Dette har vært håndtert gjennom naturlig avgang og mange innstramminger, og vi har derfor lite igjen å gå på. Vi som representerer de ansatte i Forskningsrådet er klar over at det er trange tider i offentlig sektor, men vi reagerer på måten og hastigheten de nye kuttene gjennomføres på. Regjeringen lovte å gjøre slutt på ostehøvelkuttene. I stedet er det øksa som taes frem!
La oss heller gjøre omstillings- og effektiviseringsprosesser ut fra et kunnskapsbasert ståsted. Regjeringens varslede gjennomgang av hele forskningssystemet vil være et godt utgangspunkt for nye endringsprosesser og eventuell ytterligere omstilling. Da kan vi få til et enda mer effektivt og fremtidsrettet Forskningsråd. La oss finne ut i forkant, og ikke i etterkant, hva slags Forskningsråd Norge skal ha i framtiden. Det vil være en klokere omstillingsstrategi!
Skrevet av: Wenche Berntsen, NTL, Per Arne Karlsen, Tekna, Inger Midtkandal, Samfunnsviterne og Lillian Baltzrud, Forskerforbundet.
