Bergenskrefter i kamp for EU-midler til havforskning

Brussel (Khrono): — Please send more money!

Det vakte humring i salen da disse ordene avrundet seminaret «Making the Green Wave Blue» i Brussel sist uke, med representanter fra EU-kommisjonen i salen. Men bak den usminkede bønnen om penger lå det et alvor.

Universitetet i Bergen og Norce, som to bak seminaret, posisjonerer seg nå for å sette sitt stempel på arbeidsprogrammet for siste del av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, i årene 2025-27.

— Nå er tida der for å legge igjen et budskap om hva vi mener er viktig, sier fungerende konsernsjef Thor Arne Håverstad i Norce til Khrono.

Sammen med UiB ber Norce om økt og mer strategisk satsing på havforskning. De vil «farge den grønne bølgen blå», som det heter.

Det store bildet

Budskapet om hva de mener er viktig presenteres i et felles posisjonsdokument som ble presentert under seminaret i den belgiske hovedstaden. Seminaret ble åpnet av Håverstad og UiB-rektor Margareth Hagen.

Det vises til at Norge ikke bare har den lengste kystlinjen i Europa og er en viktig inngangsport til Arktis, det pekes også på at havlandet Norge har den høyeste andelen havforskere per innbygger i verden.

«Norske aktører er nøkkelpartnere i arbeidet med å oppfylle EUs politiske retningslinjer og lykkes i den «blå» hav- og kystrelaterte innsatsen for å oppnå Green Deal», skriver de i dokumentet, med henvisning til EU-strategien om klimanøytralitet innen 2050.

Konkret peker de mot forskning på kysten og Arktis.

— Det vi forsøker er konsentrere midler inn mot spesielle områder vi mener er viktige, så de ikke forsvinner i det store bildet, sier Håverstad.

— Ser du en fare for at det kan det?

— Ja, det gjør jeg. Dette er på mange måter kritiske områder for klimautviklingen, så vi mener dette er to ting det skal fokuseres spesielt på, sier Håverstad og legger til at det er veldig mye på kunnskapssida en ikke kan godt nok når det gjelder både hav generelt og kysten spesielt, for at en skal kunne bidra med objektive vurderinger for beslutningstakere.

Vil ha mer tverrfaglig forskning

I det felles posisjonsdokumentet tar UiB og Norce blant annet til orde for det de mener er et kritisk behov for «koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell forskning for å øke forståelsen av kystprosesser».

De viser også til at Arktis står høyt på den politiske dagsorden med tanke på både sikkerhet, stabilitet, press på miljøet, tilgang til marine ressurser og samfunnsutvikling. Med tanke på et varmere og isfritt Arktis haster det med dedikert forskning og innovasjon, mener de.

les også

I Barentshavet er Noreg og Russland allierte og forskarane på same lag

De mener videre det er behov for å prioritere utvikling av verktøy for kunnskapsbaserte beslutninger.

Det tas til orde for målrettede strategiske investeringer gjennom utlysninger som støtter opp om multi- og tverrfaglige samarbeid som «fremmer sammenhengen mellom økosystemprosesser, biologisk mangfold og klima, og innlemmer bærekraftprinsipper, styring, stabilitet og sikkerhet, samt samfunnsaspekter». Slik skal en bidra til en bærekraftig økonomi, samtidig som en henter ut mer mat og energi fra havet.

— Kunnskap om havet er en nøkkel til å bekjempe klimaendringer, stanse og reversere tap av marint biologisk mangfold og marin forurensning, beskytte havbunnen mot skadelig praksis, sikre sikkerhet og trygghet til havs og overholdelse av internasjonale regler og standarder, heter det.

— Store på Arktis

Ifølge Håverstad utgjør finansiering via EU-systemet i underkant av ti prosent av inntektene til Norce.

— Vår ambisjon er å øke det og dette er et område der vi mener vi har mye å tilby, så det er en naturlig satsing, sier han og understreker at pengene bare er en del av det, det handler også om tilgang på kunnskap og kompetanseheving gjennom partnerskap i felles prosjekter, sier han og viser til at det kan være 20-30 partnere på enkelte prosjekter.

Også Øyvind Fiksen, visedekan for marin satsing ved UiB, fastholder dette som områder der de står sterkt.

les også

Får kritikk for å tillate russisk forskingstokt på norsk sokkel

— Vi er store på Arktis i bergensmiljøet, med Nansensenteret, Bjerknessenteret og oss, med alle våre fysikere og biologer som er opptatt av Arktis. Vi har båtressurser som gjør at vi kan gjøre ting i dyphavet, rundt alt som har med å forstå dyphavssystemene og spørsmål rundt for eksempel mineralutvinning til havs, sier han.

Er blitt viktigere

Pengene gjennom Horisont Europa er ikke blitt mindre viktig, om vi skal tro Fiksen. Tvert imot.

— Slik situasjonen er for forsknings-Norge nå, med trange budsjetter, så blir EU-forskningen enda viktigere. Vi må ha enda større fokus på å lykkes i EU-sammenheng. Så det blir nok mer konkurranse enn det har vært før, og enda viktigere å lykkes.

— Er det litt sårbart at en er blitt mer avhengig av EU-midlene?

— Ja, det er det, men på forskningsnivå er EU-penger ekstremt gode penger. Vi får bedre satser, vi er bedre betalt i EU-systemet enn i prosjekter gjennom Forskningsrådet. Også for institusjonene, de miljøene som vinner fram i EU, er det økonomisk sett veldig gunstig. Nedsiden er kanskje at det er mer rapportering, det er litt større byråkrati rundt det, men der har vi etter hvert bygd opp veldig proffe støttefunksjoner, sier Fiksen.

les også

50 millioner kroner mer i forskningsmidler