Horisont Europa

Bergenskrefter i kamp for EU-midler til havforskning

Universitetet i Bergen og Norce posisjonerer seg for økt og mer strategisk satsing på havforskning i siste del av Horisont Europa.

— Det vi forsøker er konsentrere midler inn mot spesielle områder vi mener er viktige, så de ikke forsvinner i det store bildet, sier fungerende konsernsjef Thor Arne Håverstad i Norce.
Espen Løkeland-Stai
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): — Please send more money!

Det vakte humring i salen da disse ordene avrundet seminaret «Making the Green Wave Blue» i Brussel sist uke, med representanter fra EU-kommisjonen i salen. Men bak den usminkede bønnen om penger lå det et alvor.

Universitetet i Bergen og Norce, som to bak seminaret, posisjonerer seg nå for å sette sitt stempel på arbeidsprogrammet for siste del av Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, i årene 2025-27.

— Nå er tida der for å legge igjen et budskap om hva vi mener er viktig, sier fungerende konsernsjef Thor Arne Håverstad i Norce til Khrono.

Sammen med UiB ber Norce om økt og mer strategisk satsing på havforskning. De vil «farge den grønne bølgen blå», som det heter.

Det store bildet

Budskapet om hva de mener er viktig presenteres i et felles posisjonsdokument som ble presentert under seminaret i den belgiske hovedstaden. Seminaret ble åpnet av Håverstad og UiB-rektor Margareth Hagen.

Det vises til at Norge ikke bare har den lengste kystlinjen i Europa og er en viktig inngangsport til Arktis, det pekes også på at havlandet Norge har den høyeste andelen havforskere per innbygger i verden.

«Norske aktører er nøkkelpartnere i arbeidet med å oppfylle EUs politiske retningslinjer og lykkes i den «blå» hav- og kystrelaterte innsatsen for å oppnå Green Deal», skriver de i dokumentet, med henvisning til EU-strategien om klimanøytralitet innen 2050.

Universitetet i Bergen og Norce vil ha mer midler til forskning på kyst og Arktis.

Konkret peker de mot forskning på kysten og Arktis.

— Det vi forsøker er konsentrere midler inn mot spesielle områder vi mener er viktige, så de ikke forsvinner i det store bildet, sier Håverstad.

— Ser du en fare for at det kan det?

— Ja, det gjør jeg. Dette er på mange måter kritiske områder for klimautviklingen, så vi mener dette er to ting det skal fokuseres spesielt på, sier Håverstad og legger til at det er veldig mye på kunnskapssida en ikke kan godt nok når det gjelder både hav generelt og kysten spesielt, for at en skal kunne bidra med objektive vurderinger for beslutningstakere.

Vil ha mer tverrfaglig forskning

I det felles posisjonsdokumentet tar UiB og Norce blant annet til orde for det de mener er et kritisk behov for «koordinert tverrfaglig og tverrsektoriell forskning for å øke forståelsen av kystprosesser».

De viser også til at Arktis står høyt på den politiske dagsorden med tanke på både sikkerhet, stabilitet, press på miljøet, tilgang til marine ressurser og samfunnsutvikling. Med tanke på et varmere og isfritt Arktis haster det med dedikert forskning og innovasjon, mener de.

De mener videre det er behov for å prioritere utvikling av verktøy for kunnskapsbaserte beslutninger.

Det tas til orde for målrettede strategiske investeringer gjennom utlysninger som støtter opp om multi- og tverrfaglige samarbeid som «fremmer sammenhengen mellom økosystemprosesser, biologisk mangfold og klima, og innlemmer bærekraftprinsipper, styring, stabilitet og sikkerhet, samt samfunnsaspekter». Slik skal en bidra til en bærekraftig økonomi, samtidig som en henter ut mer mat og energi fra havet.

— Kunnskap om havet er en nøkkel til å bekjempe klimaendringer, stanse og reversere tap av marint biologisk mangfold og marin forurensning, beskytte havbunnen mot skadelig praksis, sikre sikkerhet og trygghet til havs og overholdelse av internasjonale regler og standarder, heter det.

— Store på Arktis

Ifølge Håverstad utgjør finansiering via EU-systemet i underkant av ti prosent av inntektene til Norce.

— Vår ambisjon er å øke det og dette er et område der vi mener vi har mye å tilby, så det er en naturlig satsing, sier han og understreker at pengene bare er en del av det, det handler også om tilgang på kunnskap og kompetanseheving gjennom partnerskap i felles prosjekter, sier han og viser til at det kan være 20-30 partnere på enkelte prosjekter.

Også Øyvind Fiksen, visedekan for marin satsing ved UiB, fastholder dette som områder der de står sterkt.

— Vi er store på Arktis i bergensmiljøet, med Nansensenteret, Bjerknessenteret og oss, med alle våre fysikere og biologer som er opptatt av Arktis. Vi har båtressurser som gjør at vi kan gjøre ting i dyphavet, rundt alt som har med å forstå dyphavssystemene og spørsmål rundt for eksempel mineralutvinning til havs, sier han.

Er blitt viktigere

Pengene gjennom Horisont Europa er ikke blitt mindre viktig, om vi skal tro Fiksen. Tvert imot.

— Slik situasjonen er for forsknings-Norge nå, med trange budsjetter, så blir EU-forskningen enda viktigere. Vi må ha enda større fokus på å lykkes i EU-sammenheng. Så det blir nok mer konkurranse enn det har vært før, og enda viktigere å lykkes.

— Er det litt sårbart at en er blitt mer avhengig av EU-midlene?

— Ja, det er det, men på forskningsnivå er EU-penger ekstremt gode penger. Vi får bedre satser, vi er bedre betalt i EU-systemet enn i prosjekter gjennom Forskningsrådet. Også for institusjonene, de miljøene som vinner fram i EU, er det økonomisk sett veldig gunstig. Nedsiden er kanskje at det er mer rapportering, det er litt større byråkrati rundt det, men der har vi etter hvert bygd opp veldig proffe støttefunksjoner, sier Fiksen.

havforskning eu arktis universitetet i bergen horisont europa norce nyheter espen stai
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS