Forskningsrådet må nedbemanne: — En tøff og krevende situasjon

— Det er krevende. For en organisasjon som har vært gjennom endringer og har vært i en hardt presset situasjon de siste årene, er det tøft, sier Per Arne Karlsen, som er tillitsvalgt for fagforeningen Tekna.

Khrono snakker med han rett etter det har vært allmøte i Forskningsrådet om den økonomiske situasjonen. For i sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått et kutt i virksomhetskostnadene til Forskningsrådet på 62,8 millioner kroner.

Dette er altså penger som skal gå til drift av Forskningsrådet, og ikke penger som Forskningsrådet skal dele ut til forskere.

—Vi må bli færre

Kuttet tilsvarer 8,4 prosent av de totale virksomhetskostnadene.

— Dette er en tøff og krevende situasjon, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en skriftlig kommentar til Khrono.

Hun stiller ikke til intervju om saken, men bekrefter at det blir nedbemanning.

— Det betyr også at vi må bli færre utover det vi klarer med stillingsstopp og naturlig avgang. Vi står derfor overfor en kombinasjon av naturlig avgang og styrt nedbemanning, men det er for tidlig å tallfeste hvor mange personer det dreier seg om, sier hun.

«Gode nyheter for Forsknings-Norge», lød overskriften i en pressemelding fra Forskningsrådet etter regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem torsdag.

Begrunnelsen var at regjeringen gir Forskningsrådet fleksibilitet til å flytte penger rundt på budsjettet, og på den måten unngår å kutte i utbetalingene til forskere.

Men for de ansatte i Forskningsrådet var altså ikke statsbudsjettet godt nytt.

Borten Moe: — Mindre penger på administrasjon

I en skriftlig kommentar sier statsråd Ola Borten Moe (Sp) til Khrono at Forskningsrådet har et stort driftsbudsjett.

— Vi ønsker å bruke mindre penger på administrasjon og forvaltning, og mer penger på forskning og utdanning, sier han.

I forslaget til statsbudsjett står det at Forskningsrådet må gjennomføre effektiviseringer og vurdere kostnadsbesparende tiltak innenfor alle virksomhetsområdene sine.

«Det kan mellom anna innebære redusert rådgivings- og dialogverksemd overfor departementa og forskingsaktørene og omlegging av verkemidla for å få færre utlysinger og søknader å behandle», står det.

Forslaget omfatter også en reduksjon på 3,5 millioner kroner som følge av endrede reisevaner etter pandemien.

En tung beskjed for de ansatte

Lokal tillitsvalgt for Forskerforbundet Lillian Margrethe Baltzrud sier i en skriftlig uttalelse til Khrono at dette var en tung beskjed for de ansatte å få.

«I allmøte for alle ansatte i Forskningsrådet ble det i dag orientert om at dette kuttet vil medføre en omstillingsprosess, og at det vil kunne innebære at noen blir overtallige. Etter flere år med endringer og stort arbeidspress, og etter dette veldig spesielle året med stor uro rundt utbytting av Styret, FoU-budsjettet og en helt fersk gjennomført omorganisering, var det naturlig nok en veldig tung beskjed å få for alle ansatte, og det kommer til å prege oss i månedene framover», forteller hun.

Hun sier at Forskerforbundet, i samarbeid med de andre fagforeningene, vil være tett på ledelsen og gjøre sitt for at kuttet blir håndtert på best mulig måte.

«Det sier også seg selv at en nedbemanning vil innebære at det er noe vi kommer til å måtte gjøre mindre av, for det er uholdbart om dette medfører at alle som blir igjen må løpe fortere. Jeg antar at våre oppdragsgivere er klar over dette.»

For noen år siden var også Forskningsrådet gjennom kutt og nedbemanning, der antall ansatte skulle ned med 40. Nedgangen ble da tatt ved naturlig avgang, ved at stillinger ikke ble lyst ut.

• Les også: Ola Borten Moe: Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet