Tillitsvalgte frykter lengre saksbehandlings­tid og dårligere oppfølging av forsknings­miljøene

Det har vært tunge tak for de ansatte i Forskningsrådet de siste årene. I januar blir det trolig klart hvem som mister jobben.

— Nå er det mye uro i organisasjonen. Det er mange som føler stor usikkerhet, sier Lillian Margrethe Baltzrud, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet i Forskningsrådet.

6. oktober, da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023, var en mørk dag for de ansatte.

Regjeringen foreslo et kutt i virksomhetskostnadene til Forskningsrådet på 62,8 millioner kroner. Dette er altså ikke penger som skal deles ut til forskning, men pengene som går til å drive Forskningsrådet. Regjeringen kom også med signaler om ytterligere kutt i 2024.

Allerede samme dag ble det holdt et allmøte i Forskningsrådet. Administrerende direktør Mari Sundli Tveit gjorde det klart at kuttet betyr styrt nedbemanning.

Men det meste er ikke besluttet ennå. Hvor mange som mister jobben og hvor organisasjonen eventuelt skal krympes, er ikke bestemt.

—Det gjør at vi alle går rundt og er redde for at akkurat jeg er den som mister jobben, sier Baltzrud.

Statsbudsjettet, og dermed kuttet, er heller ikke vedtatt av Stortinget ennå.

— Jeg tror det er ganske tøft for mange, sier Per Arne Karlsen i fagforeningen Tekna.

Han sier at folk har mange spørsmål, men at ledelsen ikke har kommet så langt i prosessen at de kan svare konkret på alle.

— Spørsmålet alle stiller seg er om jeg er i faresonen. Og ikke minst, siden ledelsen har sagt at vi ikke skal løse dette ved å springe fortere: Hva skal vi gjøre mindre av og hva skal vi slutte å drive med?

• Les også: Forskningsrådet må nedbemanne: — En tøff og krevende situasjon

Dette skjer framover

På forrige styremøte fikk styret en skriftlig orientering om status og planene framover.

«Hvor mange årsverk vi må ned, vil vi først kunne si noe om etter at vi er ferdig med kostnadsanalysene og ytterligere detaljering av tiltakene», heter det i sakspapirene.

Men allerede i januar neste år regner administrerende direktør Mari Sundli Tveit med at det er klart hvem som blir overtallige. I en skriftlig kommentar sier hun:

— Dette er en svært vanskelig og krevende situasjon for de ansatte i Forskningsrådet, og det er viktig at vi har en god og grundig prosess. Samtidig er det viktig at prosessen skjer ganske raskt. De ansatte skal stå kortest mulig tid i usikkerhet. Derfor skal vi allerede i november og desember utarbeide bemanning. Dette betyr at vi skal beskrive stillinger, og det omfatter ikke navn på hvem som skal innplasseres i disse stillingene. Vi forventer at vi vet hvem som må slutte i januar.

437 årsverk

Prognosen tilsier at Forskningsrådet vil ha 457 årsverk ved utgangen av året.

«Å gå inn i 2023 med så mange årsverk binder opp en for stor del av vår disponible inntekt som også blir kraftig redusert i 2023», heter det i sakspapirene.

Inkludert beregnet turnover på 9 prosent, betyr det at personalkostnadene i 2013 blir på 480 millioner kroner hvis det ikke kuttes.

I alt vil Kunnskapsdepartementet gi 744 millioner kroner i driftsbevilgninger til Forskningsrådet i 2023.

De siste årene har mellom 56 og 58 prosent av budsjettet gått til personalkostnader.

Forskningsrådet har over flere år har opplevd kutt i virksomhetsbudsjettet.

23 nye årsverk i år

Hvor mye penger som faktisk må kuttes i budsjettet til neste år, er uklart. Men gitt samme driftskostnader som i 2022, vil det være en underdekning på 117 millioner kroner, står det i sakspapirene til styret.

Mari Sundli Tveit opplyser at de nå jobber med å ferdigstille beregninger og prognoser for disponibel inntekt, kostnadsnivå og driftsbudsjett.

I år har Forskningsrådet økt bemanningen med 23 årsverk for «blant annet for å sikre nødvendig ny kompetanse for fremtiden, samt for å dekke opp for nye oppdrag gitt i tildelingsbrev for 2022».

Mari Sundli Tveit kommenterer:

— Her er det gjort grundige vurderinger, og ansettelsene er gjort på grunn av kompetansebehov og med bakgrunn av gjentatte rapporter om overbelastning i deler av organisasjonen. Dette var viktige og riktige ansettelser.

— Det er noen nyansatte som er ekstra nervøse. For det er allment kjent at i omstillingsprosesser er ansiennitet noe som ofte brukes, sier tillitsvalgt Lillian Margrethe Baltzrud

Flere sjekker jobbmarkedet.

— Jeg har hørt at mange har vært inne på Finn.no. Det er mye snakk om det rundt på huset. Det er en helt naturlig del av en sånn prosess. Jeg har også vært på Finn.

Borten Moe kastet styret: — Mye stress

Hun forteller at det har vært tunge tak i organisasjonen de siste årene. Det var stillingsstopp i noen år.

— Det har blitt noen hull her og der. Vi løper litt fortere enn vi gjorde for fire år siden.

Det siste året har det vært en større omorganisering.

— Og så kom denne store overraskelsen fra Ola Borten Moe, da han kastet styret og fryste tildelingene våre. Det skapte mye stress for de som jobber her. Veldig mange av de som jobber i Forskningsrådet har opplevd slitasje gjennom disse prosessene, sier hun.

— Og at vi det nå er varslet må gjennom en styrt nedbemanning og å ikke vite om man får beholde jobben eller ikke, er ganske tungt.

• Les også: Ola Borten Moe: Vi trengte en opprydning i Forskningsrådet

Lengre behandlingstid på søknader

I et innlegg i Khrono advarer tillitsvalgte fra de fire største fagforeningene i Forskningsrådet om at nedbemanningen kan gi brukerne et dårligere tilbud.

— Vi kan risikere at vi må bruke lengre tid på utlysninger og prosjektoppfølginger enn vi normalt gjør. Søknadsbehandlingen vil sannsynligvis lide om vi brått må nedbemanne, spår Baltzrud.

— Vi har et samfunnsoppdrag vi skal levere på. Da er ikke sånne brå engangskutt særlig sunt, istemmer Tekna-tillitsvalgt Per Arne Karlsen.

For noen uker siden kunngjorde statsråd Ola Borten Moe at han vil kreve at Forskningsrådet sørger for en tilslagsprosent på minst 25 prosent på søknadene om forskningsmidler. For eksempel gjennom en prekvalifisering.

— Jeg vet ikke om jeg har ord for dette en gang, sier Baltzrud.

— Som tillitsvalgt tenker jeg at det å eventuelt kutte så drastisk i antall hoder, og samtidig som vi skal levere enda bedre på bestillingen fra departementet, kan bli veldig vanskelig.

Sparetiltak: Leie ut lokaler og kontrollere mindre

I sakspapirene skriver administrasjonen at de jobber med å finne sparetiltak. Flere tiltak allerede er i gang — uavhengig av kuttet i statsbudsjettet.

En egen prosjektgruppe jobber med tiltak.

• En ny digital løsning vil, ifølge Forskningsrådet, gi store besparelser i form av årsverk og lavere driftsutgifter når gammel løsning fases ut i 2026.
• Forskningsrådet bruker mye ressurser på å følge opp og kontrollere tilskuddene de gir. Nå ser Forskningsrådet på en «mer differensiert og mindre ressurskrevende måte» måte å følge opp prosjektene på, for eksempel stikkprøver. Her kan det være årsverk å spare.
• En viktig oppgave for Forskningsrådet er å være rådgiver for myndighetene. Men de mener de kan spare penger på å redusere rådgivningen og fagdialogen de har med departementer. Da må det innføres «strenge og formaliserte regler for dialog mellom Forskningsrådet og departementene». Her kan det spares årsverk, samt noe på kjøp av varer og tjenester, står det i sakspapirene.
• Forskningsrådet har fått en ny og standardisert visuell profil, som ifølge dem selv vil gi besparelser. I tillegg vurderer de å redusere antall nettsider og å standardisere arrangementene de holder for å spare utgifter og årsverk.
• Etter pandemien har Forskningsrådet innført hybrid arbeidshverdag. Derfor har de leid ut deler av lokalene sine, og har nå lagt ut «et større antall kvadratmeter i markedet» for å redusere husleiekostnadene. På bordet er også et forslag om å innføre «clean desk», altså at de ansatte ikke skal ha faste plasser, får Khrono opplyst.

Mari Sundli Tveit: — En vanskelig tid i Forskningsrådet

— Det er en vanskelig tid i Forskningsrådet, og mange føler på uro og usikkerhet nå, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.

Hun sier de gjør alt de kan for å ivareta de ansatte.

— For meg er det viktig med tett dialog med de ansatte, lytte og få tilbakemeldinger. Folk har ulikt behov, men felles er et stort behov for informasjon. Prosessen skal være så åpen som mulig, der jeg ønsker å informere fortløpende om hva vi diskuterer, og hva som vedtas.

Hun sier at det også er viktig at medarbeiderne skal stå kortes mulig tid i usikkerhet.

— Derfor legger vi opp til en god og grundig prosess, samtidig som det er viktig at prosessen skjer ganske raskt.

— Kuttene innebærer også en kraftig forsering av Forskningsrådets planlagte endringer i mange arbeidsprosesser, virkemidler og systemer. Dette innebærer økt risiko for våre leveranser med de konsekvenser dette har for våre brukere, avslutter hun.

forskningsrådet

Forskningsrådets nye logo er svært lik figur i lærebok fra 1960-tallet