ØKONOMI

Vil senke kvaliteten på kantinematen for å spare studentenes lommebok

Studentpolitikere i Oslo vil heller ha suppe og grøt for en rimelig penge i kantina enn stort utvalg og dyr mat.

«Det er helt greit med posesuppe til middag. Når du har spist skikkelig lunsj» står det på en plakat midt i bildet. Til venstre for plakaten står en ung kvinne med grå genser, og til venstre for plakaten står en ung mann med blårutet skjorte.
«Det er helt greit med posesuppe til middag. Når du har spist skikkelig lunsj», står det på SiO sine reklameplakater. Kanskje lunsjen ikke trenger være så god, spør studentpolitikerne Oliwia Skowron og Sondre Matthias Klungland.

Studentpolitikerne i Velferdstinget i Oslo og Akershus har et utradisjonelt forslag for å avlaste studentenes økonomiske matkvaler. 

FAKTA

Så mye koster en lunsj

Frederikke spiseri er det største spisestedet på UiO. Slik er prisene:

  • Varm mat til 400 gram fra full buffet koster 73,2 kroner
  • En salat på 400 gram fra grønn buffet koster 66,8 kroner. 
  • Går man ut ifra en tallerken på 500 gram, vil det på full buffet koste 91,5 kroner. På vegetarisk buffet vil det koste 83,5 kroner.

 Spiser man det billigste, vegetariske alternativet på 400 gram, bruker man 334 kroner i uken. Det er 1336 kroner i måneden. Spiser man det dyreste alternativet er det 457,5 kroner i uka og 1830 kroner i måneden. 

Det rimeligste lunsjalternativet er altså en tiendedel av det månedlige stipendet studenter kan få fra Lånekassen, på 10.343 kroner.

Dette er prisene per hekto:

  • Full buffet, løsvekt: 18,30 kroner/hekto
  • Vegetarisk buffet: 16,70 kroner/hekto
  • Risgrøt: 13,60 kroner/hekto

Kilde: SiO

De foreslår at Studentsamskipnaden SiO skal teste ut å begrense utvalg og nedprioritere kvaliteten på kantinematen, i bytte mot lavere priser for studentene. 

Velferdstinget representerer over 72.000 studenter ved læresteder tilknyttet SiO. 

— Maten til SiO er dyr, det er ikke ukjent. Nå prøver vi å finne en løsning på det, sier Sondre Klungland, leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, til Khrono. 

Studentavisen Universitas omtalte saken først.

SiO har ikke fått tilsendt forslaget fra studentpolitikerne enda, så de syns det er for tidlig å svare på hva de mener om det. 

— Det vi kan si er at pris er veldig viktig for studentene, og dermed for oss også. SiO Mat og drikkes ambisjon er å servere god og rimelig hverdagsmat, og det er målet når vi utvikler tilbudet vårt, sier leder for SiO Mat og drikke, Ida Austlid. 

— Burde være selvsagt

Velferdstinget har vedtatt at det ønsker et pilotprosjekt der studentsamskipnaden tester ut hvorvidt endring i matkvalitet og omfang kan senke prisene for studenter. Det betyr for eksempel at man kan ha færre ingredienser i salatbaren og tilby billigere retter som grøt eller suppe.

— Vi vet at vi ikke kan få billigere priser uten å gi slipp på noe, så da ønsker vi å utforske hva et mer begrenset kantinetilbud kan gjøre for studenter, sier Klungland.

Han sier studentpolitikerne ser til utvalg fordi det er så mange bufféretter i kantina. 

— Vi vil gjerne ha kjøtt og vegetar, men er det nødvendig med så bredt utvalg når maten er for dyr? Fra før har kantina nudelsuppe, det er billigere enn andre retter og veldig populært også, sier Klungland. 

Han mener kantinene er i særstilling fordi de har fristasjonsavtale med utdanningsinstitusjonene.

— De slipper å betale leie og får fortrinnsrett på lokaler, fordi det skal være et rimelig tilbud for studenter. Når de ikke kan konkurrere prismessig med Bunnpris, så syns vi ikke de utfører sitt mandat. Vi burde utforske løsninger som gjør kantina til et selvsagt valg for studenter, sier Klungland. 

— Vi hilser alle politiske diskusjoner velkommen og har god dialog med Velferdstinget og brukerutvalgene til spisestedene våre om drift og tilbud, svarer Ida Austlid i SiO. 

Et bord med et utvalg buffetmat, og en student med ryggen til som forsyner seg.
I en av SiOs kantiner på Universitetet i Oslo kan man forsyne seg av yoghurt med ulike toppings. Det står også krukker med ulike typer godteri for dem som ønsker seg litt snacks.

Kvalitet eller pris?

Velferdstinget vedtok matresolusjonen basert blant annet på en undersøkelse SiO gjorde blant studenter i 2023.

— 91 prosent av studentene ønsker bra kvalitet på maten, 95 prosent ønsker rimelig pris. Resolusjonen vår handler om å finne ut hvilken av disse som er viktigst. Da kan man prøve ut om et mer begrenset tilbud, med for eksempel grøt og suppe, kan føre til lavere pris samtidig med at studentene er fornøyd med mattilbudet, sier Oliwia Skowron, leder av Velferdstinget. 

Så er det noen hindringer for å begrense tilbudet i kantinene og å gi studentene billigere priser? 

— Serveringsstedene våre drifter med svært små økonomiske marginer. Hensikten er å ha et så godt tilbud som mulig med lavest mulig priser. Så de rammene må vi jobbe innenfor, sier Austlid i SiO.

Hun nevner at samskipnaden tester ut ulike måter de kan gi studentene en god pris på. Det gjelder for eksempel tilbudet «En god deal», der studenter får et knippe varer til en rimelig pris. I eksamensperioden har også SiO tidligere satt sammen en liten pose med mat hvor prisen er lavere enn produktene ville vært hver for seg. 

— Det er også viktig at vi serverer mat som er næringsrik, kan settes sammen etter kostholdsrådene og at studentene kan velge mellom mange forskjellige retter i ulik prisklasse og størrelse. Studenter har ulike preferanser og vi er til for alle.

Et fat med epler på et bord med buffet.
Kanskje kunne disse eplene i kantina vært litt lavere kvalitet og spart studentene penger? Det spørsmålet stiller studentpolitikere seg.

Make student­økonomien great again?

Gjennom et prøveprosjekt mener studentene at SiO kan finne ut, en gang for alle, om studentene er mest opptatt av kvalitet eller pris. Studentpolitikerne ønsker at kantinematen skal være tilgjengelig for alle studenter, uavhengig av økonomi. 

— Man kan ha med egen matpakke, og i eksamensperioden kommer det tilbud på enkelte varer. Det er kjempefint. Men vi spør oss selv hvorfor man har med egen matpakke, er det fordi man oppriktig ikke har råd til maten i en studentkantine? Det burde være en selvfølge at studenter kan ta seg råd til å spise på en utdanningsinstitusjon, sier Skowron. 

— Jeg syns det sier noe om situasjonen at studentene har vedtatt i sin politikk at de vil ha mindre utvalg, og lavere kvalitet, for å få billigere mat, sier Klungland. 

Burde ikke være et valg

En som spiser lunsj i SiO-kantine er Ramyar Hassani, masterstudent i Midtøsten-studier ved UiO. Khrono forteller ham om studentpolitikernes forslag. 

— Jeg tenker SiO fortsatt kan tilby det samme som de gjør i dag for en billigere penge. Jeg ser ikke hvorfor de må kutte tilbudet eller menyen for å få det til, sier Hassani. 

Han sier han at han ikke syns det burde være et valg mellom kvalitet og pris. 

— Jeg liker ikke ideen om at det må være et valg for studenter at det blir dårligere mat hvis de skal ha det billigere. SiO og UiO må prioritere at studenter får god kvalitet på maten for en rimelig pris, sier Hassani. 

En mann med skjegg og briller som smiler mens han ser på et nettbrett støttet opp på bordet. Han har en tallerken med lunsj foran seg og sitter i en kantine.
Ramyar Hassani er masterstudent ved Universitetet i Oslo.
Powered by Labrador CMS