finansiering

Ni prosjekter får 107 millioner til forskning på miljø, klima, mat og folkehelse

Kunnskap fra prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger, sier Forskningsrådets direktør.

Katinka Kilian fra Ulvik er deltajer i prosjektet på Nibio som nå får 12 millioner kroner til prosjektet om bærekraftig lokal dyrking av grønnsaker.
Publisert Sist oppdatert

FAKTA

Prosjektene som får støtte

  • Akvaplan-Niva. «Advancing food systems through sustainable seaweed aquaculture for climate resilience and health benefits». 11,73 millioner kroner.
  • Universitetet i Oslo, Senter for utvikling og miljø (SUM). «Governance for sustainable food systems: implementing the One Health approach in the Norwegian meat industry». 12 millioner kroner. 
  • Universitetet i Agder. «Next Generation Nordic Diet Working with young people to create a Next Generation Nordic diet within a sustainable food system». 12 millioner kroner. 
  • Stiftelsen Ruralis institutt for rural- og regionalforskning. «Integrating climate, environment, and public health in the Norwegian food system to assess efficient, safe, and acceptable policy options». 11,95 millioner kroner. 
  • Havforskningsinstituttet i Bergen. «Antimicrobial resistance (AMR) in the marine aquaculture-human interface, knowledge gaps and possible interventions: A One Health approach». 12 millioner kroner. 
  • Norsk institutt for bioøkonomi. «The role of diversified small-scale horticulture in a transition towards more sustainable food systems with healthier diets». 12 millioner kroner. 
  • UiT Norges arktiske universitet. «Resilient North: The Interplay Between Food Production, Food Security and Public Health in Northern Norway (ResNor)». 12 millioner kroner.
  • Universitetet i Bergen. «Unlocking the Nutritional and Environmental Potential of Small Pelagic Fish: A Path Towards Sustainable Food Systems». 12 millioner kroner.
  • Nasjonalt senter for e-helseforskning. «Sustainable and Healthy Food Management System using Generative AI». 12 millioner kroner. 

Kilde: Forskningsrådet

Ni forskningsprosjekter får til sammen 107 millioner fra Forskningsrådet, deriblant flere forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet. 

Hvert av prosjektene får om lag 12 millioner kroner. 

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), der forsker Anna Birgitte Milford leder et prosjekt om bærekraftig lokal dyrking av grønnsaker, er et av prosjektene som får støtte. 

Anna Birgitte Milford er forsker ved Nibio

— Vi ble veldig glade da vi fikk vite om tildelingen. Vi skal ha kickoff med prosjektgruppen i Bergen på mandag, sier Milford til Khrono. 

— Vi forsker på småskala grønnsaksdyrking, som er enten at noen dyrker grønnsaker for salg, eller har organisert seg i en felleshage eller parsellhage. Vi skal se på hvordan denne typen dyrking kan øke i omfang og gjøre det lettere å få tak i lokalproduserte ferske grønnsaker for en større del av befolkningen. 

Målet er å finne løsninger på de ulike utfordringene knyttet til å gjøre det mest mulig bærekraftig, både når det gjelder økonomi og sosiale fordeler. 

— Det er mange potensielle miljøgevinster med denne typen dyrking, i tillegg kan det få folk til å spise mer grønnsaker, sier Milford.

— Skal lytte til unge

— Vi er kjempeglade for å ha fått midler fra Forskningsrådet til dette prosjektet, og er glad for at Forskningsrådet satser på et prosjekt hvor en skal lytte til unge når det gjelder kosthold og bærekraft, sier UiA-professor Nina Cecilie Øverby.

Hun leder et prosjekt om den neste generasjonens kosthold, der forskerne skal samarbeide med unge mennesker for å skape et sunn, bærekraftig og tilgjengelig kosthold, NextGenDiet, forkortet fra «Next Generation Nordic Diet». 

— I dette prosjektet skal vi forske sammen med ungdom og samarbeide med lokale aktører for å utvikle et sunt og bærekraftig nordisk kosthold for fremtiden. Unge skal være medforskere og vi ser frem til å få deres perspektiver på hvordan en kan tilrettelegge for et kosthold som er bra for folk og planeten. 

Professoren påpeker at det er unge som skal bære konsekvensene av dagens matsystem, men de er sjelden med på å ta beslutninger.

— Vi ønsker å la dem være i sentrum. Pengene skal brukes på en postdoktorstilling, en PhD, unge medforskere og ellers drift av prosjektet. For oss er prosjektet viktig for fremtidige bygging av et forskningsfelt som tar brukere på alvor, sier Øverby. 

Prosjektet skal også bruke erfaringer fra de unges besteforeldregenerasjon. 

Nina Cecilie Øverby, professor ved Universitetet i Agder, har god grunn til å smile etter å ha mottatt 12 millioner kroner fra Forskningsrådet.



— Store samfunnsutfordringer

Forskningsrådet har stor tro på prosjektene som nå får støtte.

— Forskning er avgjørende for å finne nye løsninger på store samfunnsutfordringer og for å styrke norsk konkurransekraft. Vi vet at mat, miljø, klima og folkehelse henger tett sammen, men vi trenger mer forskning for å forstå sammenhengene bedre. Kunnskap fra disse prosjektene vil bidra til å muliggjøre helhetlige tilnærminger og løsninger, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

Powered by Labrador CMS