studentøkonomi

Amalie (22) og Kristina (21) jobber på harde livet for å slippe å ta opp forbrukslån

Nesten halvparten av studentene har måttet skaffe seg kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke såkalte basisbehov, viser ny undersøkelse.

Amalie Syre (til venstre) og Kristina Hop forteller at privatøkonomien så vidt går rundt. Foreløpig har de sluppet å skaffe seg kredittkort for å betale for seg i kantinen på Stord, men de utelukker ikke at det kan komme til å tvinge seg fram en gang.

Foto: Joar Hystad

Tekst: Joar Hystad joar.hystad@khrono.no

Tekst: Sveinung Engeland sveinung@khrono.no

Publisert 02.12.2024 - 07:15 Sist oppdatert 02.12.2024 - 07:35

Lærerstudentene Amalie Syre og Kristina Hop sliter med å få endene til å møtes, men enn så lenge klarer de seg uten kredittkort og forbrukslån.

Med budsjettforliket på Stotinget søndag kveld kan det gå mot bedre tider for studenter med dårlig råd.

— Den eneste grunnen til at jeg foreløpig ikke har skaffet meg kredittkort, er at jeg jobber veldig mye, sier Amalie Syre til Khrono.

22-åringen fra Karmøy studerer grunnskolelærerutdanning 5—10 ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) på Stord. Hun er midtveis i fjerde året, og eksamenene kommer på rekke og rad, men å vie seg hundre prosent til studiene har vist seg å være vanskelig.

For å få endene til å møtes økonomisk takker Syre ja til alt hun kan få av jobb. Nærmere bestemt dreier det seg om lærervikartimer ved Nordbygdo ungdomsskole på Stord.

— Jeg er i utgangspunktet ringevikar, men i fjor hadde jeg faste timer i matematikk, forteller Syre, som vil anslå at hun i snitt jobber rundt 10 timer i uken ved siden av å være student. Noen uker litt mindre, andre uker atskillig mer.

statsbudsjettet 2025

Stiller spørsmål ved om studentene kan stole på regjeringen

— Negative konsekvenser

I en undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, har tusen studenter svart på spørsmål knyttet til studentøkonomi og deltidsarbeid.

Mer enn én tredjedel av studentene oppgir at de jobber over 10 timer i løpet av en typisk uke i semesteret. En av fem har svart at de jobber mer enn 12 timer.

FAKTA

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg på 1000 studenter i Norge i alderen 18 år og eldre, som er trukket blant deltakerne i et webpanel.
Datainnsamlingen ble gjennomført fra 25.10. til 11.11.2024. Resultatene er vektet etter kjønn og alder blant studenter.
Med et utvalg på 1000 personer varierer feilmarginene i denne undersøkelsen fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.
Undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og Khrono.

Mens Amalie Syre snitter på rundt 10 timer i uken, regner Kristina Hop seg raskt fram til at hun stort sett arbeider over 12 timer i uken.

Til og med midtveis i intervjuet med Khrono må 21-åringen ta fatt på en arbeidsoppgave knyttet til jobben hennes som studentassistent på læringslabben ved HVL. I tillegg har hun en stilling ved studentsamskipnaden Sammen.

— Det er ingen tvil om at all jobbingen får negative konsekvenser for studiene, sier Hop, og får anerkjennende nikk i retur fra Amalie Syre.

— Vi hadde selvsagt gjort det bedre som studenter dersom vi ikke hadde måttet jobbe ved siden av, sier Syre.

STUDIEHVERDAG

Sofia kjøpte ikke mat på tre måneder. Her er supersparerens sparetips

NSO: — Ikke overraskende

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, sier til Khrono at norske studenters arbeidsmengde ved siden av studiene er noe som bekymrer henne veldig.

— Dessverre er det ikke overraskende. Dette påvirker både utdanningskvaliteten og vår psykiske og fysiske helse, sier Hovdenak.

Hun viser videre til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som bekrefter at dersom en student jobber over 10 timer i uken, så får det negative konsekvenser for studiene.

— Med det utgangspunktet, er det klart at man blir bekymret, sier studentlederen til Khrono.

Spørsmål til studentene: Hvor mye tid bruker du på jobb ved siden av studiene i løpet av en typisk uke i semesteret?

0 timer	1–3 timer	4–6 timer	7–9 timer	10–12 timer	Mer enn 12 timer	Vet ikke
17%	8%	16%	19%	15%	19%	5%

Kilde: Sentio Research Norge (på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon og Khrono)

Kredittkort?

På spørsmål om hvordan deres egen privatøkonomi ser ut, svarer Amalie Syre og Kristina Hop at det som oftest føles som at det så vidt går rundt.

I spørreundersøkelsen fra Sentio svarer nesten halvparten av studentene at de har måttet skaffe seg kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke såkalte basisbehov, herunder mat, pensum, husleie, strøm og helsetjenester.

— Jeg har vært inne på tanken flere ganger, sier Syre.

Det samme har Hop, men foreløpig berger de to lærerstudentene seg altså inn ved å jobbe mye.

— Å bruke kredittkort hjelper vel også sjelden i lengden. Man får jo det samme problemet når regningen kommer måneden etter, sier Syre.

— Samtidig hender det at vi må utsette betalinger, og for eksempel bruke Klarna. Av og til har vi utlegg i forbindelse med studentarbeid som vi gjerne ikke får igjen før neste måned. I slike situasjoner hadde det kanskje vært greit med et kredittkort, sier Hop.

Spørsmål til studentene: Har du måttet bruke kredittkort eller tatt opp forbrukslån for å dekke basisbehov?

Ja, kredittkort	Ja, forbrukslån	Ja, kredittkort og forbrukslån	Nei
30%	6%	10%	53%

Kilde: Sentio Research Norge (på oppdrag fra Norsk studentorganisasjon og Khrono)

— Det haster

— Har dere inntrykk av at mange studenter sliter såpass mye med økonomien at de er nødt til å skaffe seg penger via kredittkort eller forbrukslån?

— Det er mange som har andre lån enn studielån, i hvert fall. Og så er det selvsagt veldig mange som gjør som oss — og jobber ved siden av studiene. Uten en deltidsjobb ville det ikke vært mulig for oss å studere, sier Amalie Syre.

Amalie Syre og Kristina Hop lar ikke den skrale studentøkonomien påvirke humøret sitt, men vedgår at de gjerne skulle hatt mer å rutte med.

Studentleder Kaja Ingdal Hovdenak rister på hodet av tallene som Sentio har innhentet fra norske studenter på vegne av Khrono og NSO.

— At nesten halvparten av oss har måttet bruke kredittkort eller ta opp forbrukslån understreker det som vi lenge har etterlyst, nemlig at det haster med en økt og bærekraftig studiestøtte.

— Tallene forteller oss at levekårene som vi studenter har på ingen måte er gode nok. Alle skal ha lik rett, men også tilgang, til å ta høyere utdanning. Vi kan ikke akseptere at det står på om du har et økonomiske støtteapparat rundt deg, eller ikke, sier Hovdenak.

Jubler etter budsjettforlik

NSO har protestert høylytt mot regjeringens forslag til statsbudsjett som de mente ikke ga noen særlig bedring i studentøkonomien. Søndag kveld slapp de imidlertid jubelen løs.

Studentleder Kaja Ingdal Hovdenak ber regjeringen om å prioritere studentene.

I et budsjettforlik mellom regjeringspatiene og SV økes studiestøtten med 10 prosent fra 1. august 2025. Det betyr 10.769 kr mer på konto i året enn regjeringens forslag. Ifølge NSOs beregninger gir det totalt 15.000 kroner mer i studietøtte i året og innebærer en betraktelig bedring av studentenes økonomiske situasjon.

— Dette er virkelig noe å juble over, og det vil kjennes på kroppen for studentene. Jeg tror dette kan bidra til å flere kan bruke mindre tid på deltidsjobber og fokusere mer på studiene framfor å sjonglere jobb og ekamenslesing, sier NSO-lederen til Khrono.

Samtidig minner hun om at NSOs mål er at studiestøtten knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Men her er det et stykke igjen, sier hun.