Forskere mistenker systematisk fusk ved 14 universiteter

Konkurransen mellom universiteter blir stadig skarpere, og universiteter opplever et stort press for å bedre sine plasseringer på globale universitetsrangeringer. Det skriver to forskere ved American University of Beirut i en ny forskningsartikkel publisert i Quantitative Science Studies.

Disse rangeringene, for eksempel Shanghai-rangeringen, påvirker universitetenes prioriteringer. Her er forskningstall, for eksempel antall publiserte artikler, siteringer og internasjonalt samarbeid, viktig.

Mye av det universitetene gjør for å bedre disse tallene er helt legitimt. Men noe er det ikke, fastslår forskerne.

— Fordi globale rangeringer legger stor vekt på antall publikasjoner og siteringer, kan noen universiteter ty til tvilsomme strategier for å forbedre sin plassering. Dette skaper uheldige insentiver, der institusjoner prioriterer mengden forskning fremfor kvaliteten. Dette kan føre til manipulering av forfatterskap, overdreven selvsitering og bruk av eksterne samarbeidspartnere for kunstig å øke måltallene, sier en av forskerne bak studien, førsteamanuensis Lokman Meho, til Khrono.

Nettstedet Retraction Watch omtalte studien deres først. 

rangering

UiO inne på topp 100 i rangering: — Det er bare å glede seg

Økning på 1400%

Forskerne undersøkte 80 universiteter som i årene 2019 til 2023 kunne vise til mer enn en dobling i antall publiserte artikler.

Ett av universitetene hadde faktisk en økning på over 1400 prosent.

Blant disse var det 14 som fikk varsellampene til å blinke. Av disse ligger seks universiteter i Saudi-Arabia og fire i India. 

Disse universitetenes publiseringstall og kjennetegn ved mønstre for forfatterskap avviker sterkt fra normalen. Det gjør at de to forskerne stiller spørsmål ved om de bruker uetiske metoder, for eksempel om deres ansatte betaler for å bli medforfattere på andres artikler i den hensikt å bedre universitetenes publiseringstall. 

Her er universitetene det er snakk om: 

Ikke bevis på fusk

Lokman Meho sier til Khrono at funnene deres alene ikke er et bevis på fusk eller uetisk praksis, men at de gir alvorlig grunn til bekymring. 

— Selv om bibliometriske analyser alene ikke kan bevise uredelighet, tyder bevisene sterkt på at disse 14 institusjonene kan være involvert i tvilsom praksis knyttet til forfatterskap og institusjonelle tilknytninger, sier han.

Khrono har forsøkt å kontakte alle universitetene for en kommentar, men kun to universiter har besvart henvendelsen (se svar lenger ned i saken).

Disse tallene vekker bekymring 

De 14 universitetene hadde i snitt en vekst i antall publiserte artikler på 234 prosent, men forskerne fant også mistenkelige endringer i mønstre for forfatterskap.

De hadde alle en sterk nedgang i andelen artikler der førsteforfatteren er fra deres institusjon. 

Førsteforfatteren for en artikkel er normalt den som har bidratt mest på artikkelen

En sterk nedgang i andel førsteforfattere kan tyde på at universitetene er mer av avhengige av eksterne forskere enn tidligere og at de prøver å øke publiseringstallene raskt, uten å involvere egne ansatte. 

Det kan bety at universitetene prioriterer kvantitet over kvalitet. 

Og ikke minst kan det indikere tvilsom forfatterpraksis, som gaveforfatterskap og kjøpt forfatterskap, ifølge artikkelen. 

Nedgangen i førsteforfattere var i snitt på 23 prosentpoeng for de 14 universitetene. 

Forfatterne bak studien så også andre trekk som avviker sterkt fra normale mønstre, som en sterk økning i internasjonalt samarbeid, publikasjoner med flere institusjonelle tilknytninger, publisering i topptidsskrifter og siteringer.

Et annet slående funn var at universitetene opplevde en ekstraordinær vekst innenfor STEM-fagene, men ikke innenfor fag de selv hadde store fakulteter innenfor, som medisin, helsefag og samfunnsfag.

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Publiserte én artikkel i året. Så skjedde det noe 

I tillegg så forskerne en sterk økning i «hyperproduktive» forskere som publiserer et uvanlig høyt antall artikler, mer enn 40 per år.

Antall slike «superforskere» som var medforfattere på de 14 universitetenes artikler,  økte med 670 prosent.

Noen av disse hadde også ekstrem økning i sin produksjon. 

For eksempel publiserte en forsker innen ingeniørfag i snitt én artikkel i året i 20 år. Så skjøt produksjonen plutselig i været til 231 artikler i 2022 og 541 i 2023, slik at personen alene sto for 40 prosent av all forskningen ved sitt universitet. 

Noe av dette kan rett og slett handle om at noen forskere er svært produktive og bidrar på mange prosjekter ved ulike institusjoner, sier Lokman Meho.

Men det kan også være en indikasjon på fusk.

— I noen tilfeller kan forfatterskap være kjøpt eller byttet, hvor personer legges til artikler i bytte mot betaling eller andre fordeler. Hvordan kan man ellers forklare tilfeller der forskere med minimal produksjon i flere år plutselig publiserer hundrevis av artikler per år? Omfanget og hastigheten på denne økningen ved de 14 universitetene er uten sidestykke, noe som tilsier at de underliggende årsakene bør undersøkes nærmere, sier han.

Noen av disse ekstremt produktive forskerne var ansatt ved de 14 universitetene, andre ikke.

Opptatt av rangeringer 

Av nettsidene til de 14 universitetene får man inntrykk av at de er opptatt av rangeringer.

Det første man ser når man åpner nettsiden til indiske Saveetha University, er en skryteliste med over 130 forskjellige plasseringer i ulike nasjonale og internasjonale kåringer: 

Dette er det første du ser på nettsiden til saudiske King Saud University: 

Også norske institusjoner er opptatt av internasjonale universitetsrangeringer. De er snare med å sende ut pressemeldinger når de klatrer på Shanghai- og Times Higher Education-rangeringene.

Forskningsskandalen i Saudi-Arabia 

Saudi-Arabia er altså sterkt overrepresentert på universitetslisten til de forskerne. 

Ifølge en annen studie kommer landet også på 2. plass i verden når det gjelder antall tilbaketrukne forskningsartikler. 

I 2023 avslørte den spanske avisen El Pais at universiteter i Saudi-Arabia betalte opp mot 70.000 euro i året (over 800.000 kroner) for å oppgi at deres primære tilknytning var til saudiske universiteter — selv om de i realiteten var ansatt ved andre institusjoner. På den måten fikk universitetene uttelling for artikler skrevet av andre enn deres egne ansatte.

El Pais satte dette i sammenheng med Saudi-Arabias mål om å klatre på internasjonale universitetsrangeringer. Innen 2030 er målet å ha minst fire universiteter blant de 200 høyest rangerte. De er spesielt opptatt av Shanghai-rangeringen.

Skandalen førte til at Saudi-Arabia mistet 30 prosent av forskerne sine på selskapet Clarivates liste over verdens mest siterte forskere.

Blant de 14 universitetene som forskerne ved American University of Beirut nå advarer mot, er fem saudiske universiteter som var involvert i denne skandalen. 

Skandalen førte til at selskapet Clarivate ryddet opp i sin prestisjetunge liste over verdens mest siterte forskere. Som følge av dette mistet Saudi-Arabia 30 prosent av sine oppførte forskere.

Også en NTNU-forsker hadde oppgitt King Saud University i Saudi-Arabia som sin hovedtilknytning. 

Universitet svarer: Har gjort store investeringer

Kun to universiteter har besvart Khronos henvendelse . 

Private Lebanese American University (LAU) økte artikkelproduksjonen sin med over 700 prosent på fem år. Det nasjonale gjennomsnittet i Libanon var en økning på 18 prosent.

Nada Torbey, LAUs administrerende direktør for medier og samfunnskontakt, skriver til Khrono deres store publiseringsvekst kommer på grunn av store og langsiktige investeringer. 

— Våre investeringer i støtte til forskningsprosjekter startet for mer enn 20 år siden, og vi har sett en økende trend siden den gang. I tråd med vår forskningsstrategi har LAU også investert i tiltrekning av forskningsaktive ansatte, fasiliteter og ressurser for å støtte forskningsprosjekter, skriver hun.

Hun nevner investeringer blant annet i et topp moderne senter for ingeniørforskning, utvikling av helseprogrammer, stipender for masterstudenter, et postdoktorprogram for de ansatte og oppkjøp av to akademiske sykehus.

Forskerne bak studien har heller ikke kontaktet LAU for å gi dem mulighet til å oppklare eller gi kontekst, sier hun. 

Hun opplyser at en forsker ved LAU har sendt inn en artikkel til samme tidsskrift for å kritisere metodene i studien, blant annet bruken av vilkårlige terskler og manglende dokumentasjon av årsakssammenhenger. Artikkelen er for tiden til vurdering av tidsskriftet. 

— Flere alvorlige feil 

Indiske SIVATS (Saveetha Institute of Medical and Technical Sciences) mener også studien har flere alvorlige feil. 

I en epost til Khrono hevder det at studien har valgt et skjevt utvalg av universiteter, hvor kun visse institusjoner med sterk vekst er undersøkt, mens lignende vekst ved vestlige universiteter er ignorert.

Videre kritiserer de at medisinske skoler ble ekskludert fra studien fordi det er vanlig med mye samarbeid med andre institusjoner,  samtidig som deres universitet, som er medisinsk orientert, ble inkludert. 

De hevder også at studien bruker ulogiske sammenligninger, som å måle internasjonalt samarbeid opp mot et nasjonalt gjennomsnitt, i stedet for mot andre toppuniversiteter.

Universitetet fremhever at de har en høy andel enkeltforfatter-publikasjoner, faktisk høyere enn toppuniversitetene Harvard og Cambridge.

Endringslogg 21. februar kl. 13:03: Oppdatert med kommentar fra SIVATS

fagfellevurdering

En ny type forsknings­juks: — Jeg ble sjokkert