Universitetet i Bergen hadde høyest suksess­rate for prestisje­stipend fra EU

Brussel (Khrono): Budsjettene innen høyere utdanning er strammere, og institusjonene kjemper om prestisjefulle og lukrative EU-midler til forskning. 

Marie Curie-stipendene er en del av det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa, og går til doktorgradsstipendiater og postdoktorstipender for forskere og stipendiater som ønsker å jobbe i utlandet. Potten på 4,8 milliarder kroner (417 millioner euro) skal fordeles på 1696 fremragende postdoktorer. 

Ni norske universiteter og én høgskole kunne denne uken juble over å ha vunnet fram i konkurransen om de ettertraktede stipendene. Universitetet i Oslo fikk flest tildelinger og kan ønske 15 nye utenlandske postdoktorer velkommen, dersom de velger å takke ja.

7 av 15 søknader fra UiB fikk ja

Selv om ikke Bergen fikk like mange tildelinger, så kan universitetet smykke seg med best suksessrate. Av 15 innsendte søknader fikk hele 7 søknader tilslag. Det gir en suksessrate på hele 46,6 prosent.

Til sammenligning har UiO en suksessrate på 21,3 prosent og OsloMet 5,4 prosent (se tabell lenger ned i saken).

Postdoktorene som nå kommer til Bergen, er fra Australia, Storbritannia, Italia og Tyskland. De skal forske innenfor biovitenskap, geovitenskap, fremmedspråk og medievitenskap, opplyser UiB.

Av totalt 293 norske søknader til Marie Curie-stipendene for postdoktorer fikk 47 tilslag. Det gir en suksessrate på 16 prosent, som er nesten lik den totale suksessraten for alle søknadene, ifølge Forskningsrådet. Totalt ble 10.360 søknader vurdert, og 1696 innstilt til finansiering (16,6 %).

— Jeg er glad for at UiB nå kan ta imot så mange fremragende internasjonale forskere til våre fagmiljøer. Marie Curie-programmene er en viktig ordning for å rekruttere utenlandske forskere, og de gode resultatene bekrefter at våre miljøer holder høy kvalitet, sier rektor Margareth Hagen i en uttalelse.

UiB får rundt 250.000 euro (ca. 2,9 millioner) kroner per prosjekt. Prosjektenes varighet er to år.

En høgskole og 9 universiteter fikk stipend

Marie Curie-stipendene er oppkalt etter den første kvinnen som fikk en nobelpris. Den polsk-franske fysikeren og kjemikeren fikk prisen i fysikk for sin forskning på radioaktivitet, og senere fikk hun en nobelpris i kjemi for sitt arbeid med isolering av radium.

Stipendene for postdoktorer er på to eller tre år ved en europeisk vertsinstitusjon, eller ved en institusjon utenfor Horisont Europa-landene kombinert med ett år i Europa.

Her er oversikten over de norske institusjonene som vant fram i konkurransen om stipendene: 

25 norske institusjoner søkte om stipend

Forskningsrådet opplyser at 25 norske institusjoner søkte om Marie Curie-stipender for postdoktorer i denne runden. Blant disse var det: 

• 10 universiteter: 264 søknader. 45 innvilget til 9 universiteter.
• 7 høyskoler: 18 søknader. 1 innvilget.
• 7 forskningsinstitutter: 10 søknader. 1 innvilget.
• 1 helseforetak: 1 søknad. Ingen innvilget.

Det er flest norske søknader til panelet for humanistiske fag og samfunnsdag: 93, hvorav 18 ble innvilget (19 %)

Størst suksess er det i matematikk-panelet hvor 3 av 9 søknader ble innvilget (33 %)

Norge hadde fire 4 innvilgede søknader av 15 til kjemipanelet (27 %)

Forskning

Norge går milliarder i pluss i Horisont Europa: — Dette er særdeles gode resultater

90 norske søknader hadde fremragende kvalitet

10 norske søknader havnet på reservelisten. Disse kan få plass dersom noen takker nei til sin innvilgede søknad. I tillegg var det 90 av de norske søknadene som fikk et såkalt merke for fremragende kvalitet (seal of excellence). 

— Det vil si at søkerne ble vurdert til å holde høy kvalitet, men det var ikke penger til å finansiere det over Marie Curie-budsjettet, sier nasjonal kontaktperson for ordningen i Forskningsrådet, Per Magnus Kommandantvold. 

Han forklarer at Seal of Excellence-virkemiddelet er laget for å gi landene en sjanse til å finansiere fremragende søknader over de nasjonale budsjettene, når EUs budsjetter ikke strekker til.

Hvor mange norske forskere som får Marie Curie-stipend for å være stipendiater eller postdoktorer i andre land, er imidlertid usikkert. 

— Det er få norske forskere som søker og får Marie Curie-stipender, sammenlignet med antall Marie Curie-stipendmottagere fra utlandet som kommer til Norge. I 2022 var det for eksempel bare to av stipendmottagerne som hadde norsk nasjonalitet, sier Kommandantvold.

Tallene som viser antall søknader til Marie Curie-stipendene er ikke offentliggjort og er derfor innhentet fra de ulike institusjonene av Khrono. 

Politikk

Vil ha retur-EU-ordning for universiteter: — Kan risikere å si nei til prosjekter