Mistet kunst til 81.000 kroner

Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

– Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

– Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

– Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

— Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

– Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

– Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

– Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

— Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

— Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

— Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske på Times Higher Eduacations World Reputation Ranking, som i hovedsak handler om omdømme.

Det britiske høyere utdanningsmagasinet har plassert UiO på 101.-150. plass, sammen med blant annet Universitetet i Stockholm.

I sin oppsummering av rangeringen trekker Times Higher Education fram at de to hovedstedsuniversitetene og plasseringene til KTH Royal Institutt of Technology i Sverige (79. plass) og Universitetet i Helsinki (81. plass) tyder på at skandinaviske høyere utdanningsinstitusjoner viser god fremgang når det kommer til omdømme.

Rankingen toppes av Harvard University, med Massachusetts Institute of Technology og University of Oxford på plassene bak.

NTNU er plassert i plass-segmentet 151-200, mens Universitetet i Bergen ligger i segmentet 201.-300. plass.

Styret ved Universitetet i Bergen vedtok 13. februar å legga ned Norsk senter for kinesisk rett. Vedtaket vart fatta utan at nokon i styret tok ordet i saka.

Som Khrono har skrive, vart senteret oppretta ved Det juridiske fakultetet i 2017. Året etter vedtok UiB ein eigen strategi for samhandling med Kina, men denne planen gjekk ut i 2022.

Professor Bjørnar Borvik, som har leia senteter, sa til Khrono at han meiner at slik verda ser ut i dag, treng ein meir kunnskap om Kina.

— Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina» og difor prioriterer me heller ikkje samarbeidet med kinesiske universitet. Det er ekstremt lite fruktbart, sa Borvik.

Fagskulen Vestland og Nordland fagskole får utvida fullmakter fra Nokut.

De to fagskolene kan nå opprette og endre utdanninger innenfor fagområdet helse. I tillegg får Nordland fagskole akkreditering for fagområdet elektro.

– Jeg vil gratulere både Fagskulen Vestland og Nordland fagskole med deres nye fagområdeakkreditteringer innenfor helse. Dette gir dem fullmakter til å opprette nye utdanninger innenfor disse viktige områdene selv, uten at de må søke Nokut. Med denne tilliten får de også et større ansvar for selv å sikre kvaliteten i utdanningene sine, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Dette er Nordland fagskole sin første fagområdekreditering.

Oslo kommune vil snart sende ut en spørreundersøkelse til studenter i Oslo.

Kommunen ønsker bedre innsikt i studentenes valg av Oslo som studiested, hvordan de opplever Oslo by og hvordan de beveger seg i byen i hverdagen. Sluttrapport fra undersøkelsen forventes klar i starten av april.

– Oslo skal være en by der studenter trives, utvikler seg og ønsker å bli værende etter endt utdanning. Denne undersøkelsen gir oss verdifull innsikt i hvordan vi

kan gjøre byen enda mer attraktiv for studenter fra inn- og utland, sier Anita Leirvik North (H), byråd for kultur og næring i Oslo, i en pressemelding.

Det er rundt 88.000 studenter i Oslo. Spørreundersøkelsen sendes ut i slutten av uke 7 gjennom universiteter og høgskoler, og er tilgjengelig for studenter i to uker. Det blir også gjennomført fokusgruppeintervjuer.

-- Vi ønsker å lytte til studentenes egne beskrivelser av Oslo. Deres stemmer er avgjørende for å skape en levende og inkluderende by, med og for studenter, sier North.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) lyser ut to prorektor- og to dekanstillinger.

Flere åremål ved HVL går ut den 31. juli 2025. De nye åremålsstillingene lyses ut for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029 på HVL sin nettside.

Utlysningene gjelder stillingene som prorektor for utdanning, prorektor for regional utvikling, dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, samt dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap.

Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.

– Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.

ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.

Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.

– Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.

Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.

Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.

– Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.

Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.

– For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.

– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.

Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.

1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.

Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:

• 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
• 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
• 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)

Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.

— Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.

Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.

Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.

Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.

— Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.

— Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.

Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

— Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

– DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

– Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.