læringsmiljø
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Et fåtall av studentene til Andreas Håheim møter opp til forelesninger og på campus. Han mener ansatte ved universiteter og høgskoler må se på nye løsninger for å snu trenden med manglende fysisk deltakelse.
Det har blitt 11,7 prosent flere studenter ved universiteter og høgskoler de siste 10 årene. Men ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at mesteparten av veksten har vært på såkalte fleksible studier, der deltids- og nettbaserte studier er inkludert.
For fysisk til stede på campus er det til daglig færre studenter.
Endret studiemønster i kjølvannet av pandemien, og en større andel studenter på fleksible utdanninger, skaper bekymring for det fysiske læringsmiljøet for studentene.
Universitetslektor Andreas Håheim ved Universitetet i Stavanger er en av mange ansatte ved universiteter og høgskoler som ser utfordringer ved at studentene ikke lenger er på campus, og at det fysiske læringsmiljøet smuldrer opp.
— Dette er ikke bare en lokal utfordring og et fenomen bare her ved instituttet og mitt fag, men en utfordring både nasjonalt og internasjonalt. Hverdagen på campus har endret seg de siste 10—15 årene, og endringen har fått fart særlig i kjølvannet av pandemien, sier Håheim.
Han jobber ved Institutt for sosialfag og underviser blant annet studenter som skal jobbe i barnevernet når de er ferdig utdannet.
Leder i Norsk studentorganisasjon, Kaja Ingdal Hovdenak, er også bekymret for utviklingen og opptatt av å bevare det fysiske læringsmiljøet.
— Campus spiller en utrolig viktig rolle i studentens liv, sier hun.
— Bare en håndfull møter til forelesning
Andreas Håheim deler bekymringen med sin rektor, Klaus Mohn. I et innlegg i Khrono i november spurte Mohn om det fysiske læringsmiljøet for studentene kan reddes. Innlegget skrev han etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel på Universitets- og høgskolerådets konferanse 18. november uttalte følgende:
— Når færre velger å møte opp på campus, blir resultatet en mindre yrende studentmiljø, mindre diskusjon og meningsbryting, mindre engasjement og gruppesamarbeid — alt det som har vært selve limet i utdanningssystemet vårt de siste 200 årene, og som vi særlig har jobbet mye for å styrke de siste ti årene.
Håheim på sin side forteller at mens han tidligere kunne forvente at rundt halvparten av studentene møtte til forelesninger, er det nå stort sett en liten håndfull som kommer.
— Jeg ser også at blant de som kommer til forelesning, så er de her disse timene, og så drar de igjen. Det jeg spør meg om, når jeg synes dette både er utfordrende og bekymringsfullt, er om jeg reagerer bare på vegne av meg selv som foreleser, eller på vegne av studentene, sier Håheim.
— Det er jo ikke noe gøy å komme til en nesten tom forelesningssal. Samtidig mener jeg mener denne situasjonen virkelig er bekymringsfull med tanke på den dannelsesreisen studenten burde ha, fra de starter her til de er ferdig utdannet etter tre år, sier Håheim.
Han legger til at han er kjent med at mange studenter jobber ved siden av, og at mange også har relevante jobber.
— Det er likevel noe med det å bryne seg på problemstillinger sammen med andre studenter. Diskutere og tenke kritisk, og så tenker jeg ikke bare på det rent faglige miljøet, sier Håheim.
Han fortsetter:
— Det å være student burde innebære så mye mer, muligheten til å være ung voksen og ha det litt gøy også, og leve litt annerledes enn når voksenlivet treffer deg for fullt, med alt det alvoret det innebærer.
Veldig opptatt av eksamen
Håheim forteller at han også merker at studentene er veldig opptatt av karakterer og eksamen.
— De spør meg, og seg selv, er dette eksamensrelevant? Hvis ikke kommer de ikke. Vi kan få inn en ekstern foreleser som faglig er veldig interessant, men fordi studentene ikke helt ser hva dette har å gjøre med den eksamenen de skal ta om uker eller måneder, så kommer de faktisk ikke, sier Håheim.
Han sier at mange studenter er veldig opptatt av å få gode karakterer, og karakterjaget bekymrer ham. Han synes det er relevant å se på om og hvordan man eventuelt kan bruke bestått / ikke bestått som vurderingsverktøy.
— En student som får C, kan bli en vel så god ansatt i barnevernet som en A eller B-student. Fokuset på karakterer og om temaer er eksamensrelevant, skygger også for egen faglig nysgjerrighet og fordypning, sier Håheim.
Må tenke nytt
Universitetslektoren forteller at han og kollegene har prøvd ut en del nytt for å skape et bedre fysisk læringsmiljø for studentene.
— Jeg tror ingen skal være i tvil om at det at studenter møtes på campus og er aktive i et fysisk læringsmiljø, vil være veldig bra for alle parter. Det gir bedre læring, det gir bedre profesjonsarbeidere, og det gir viktige bidrag til forskning og utvikling av utdanningene vi ansatte skal stå for. Derfor er det viktig at dette problemet blir adressert og at det blir løftet opp. Her må vi rett og slett tørre å ta i bruk nye løsninger for å snu trenden, sier Håheim.
— I en tale på en konferanse for Universitets- og høgskolerådet (UHR), trakk forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel fram muligheten for mer obligatorisk undervisning som et viktig virkemiddel for å bedre det fysiske læringsmiljøet, som han også er bekymret for. Hva tenker du om det?
— Her har jeg gått mye fram og tilbake med meg selv. Det aller beste er jo at studentene selv velger å være her, at vi ikke må bruke loven eller pisk for at de skal møte opp. Jeg er veldig usikker på om det er lurt å tvinge folk inn en slik setting, starter Håheim.
Han fortsetter:
— Men det kan jo hende det kunne vært lurt å tenke noe mer obligatorisk det første semesteret, for å få studentene inn i noen studievaner som de forhåpentligvis blir så fornøyd med at de fortsetter med. Og kanskje er det ikke forelesningene som skal være obligatoriske, men gruppearbeid i forkant av forelesninger? Så tar de kanskje med seg forelesningen etterpå? Jeg mener, vi kan jo ikke innføre obligatoriske forelesninger, bare fordi jeg som ansatt ikke synes det er noe gøy å stå alene og undervise for svært få studenter, sier Håheim.
Laget treffpunkt for gutter
Håheim påpeker at mange ulike forslag knyttet til å bedre et fysisk læringsmiljø koster penger. Og akkurat nå er det ikke ekstra ressurser til å prøve ut læringstiltak universiteter og høgskoler har nok av.
— Vi har jobbet med å lage et treffpunkt for alle guttene, uansett årstrinn, ved vår utdanning, da de er ganske få på hvert årstrinn. Dette ble en ganske stor suksess, og noe vi absolutt skal forsøke å fortsette med. Slike tiltak kan man jo se for seg på andre områder, men det koster tid, og dermed penger og ekstra ressurser universitetet ikke har nå, sier Håheim.
Han ser også for seg at man som arbeidskrav kan se for seg at gruppearbeid blir et arbeidskrav, nettopp for å tvinge studentene til å jobbe sammen på nye måter.
— Foreleserne må også gå i seg selv
Håheim understreker at han vet at mange studenter må jobbe ved siden av studiene, og at studentøkonomien er en av mange faktorer man slåss med når campus tømmes for studenter.
— Men det er ikke bare det. Vi hadde ikke så veldig god råd da jeg studerte heller, det har skjedd andre endringer også, som kanskje ikke bare er til det beste med tanke på læringen for studentene. Vi har et ansvar for sørge for at det går ut folk fra universitetet som fungerer ute i felt, og at de ikke bare har akademiske ferdigheter, sier han.
På den helt andre siden mener han også at foreleserne må gå i seg selv.
— Hva kan jeg gjøre med min forelesning som gjør den så attraktiv at studentene faktisk velger å komme, hva kan vi endre på, hva kan vi gjøre bedre? Kanskje har vi ikke alltid studentene fremst i tankene i vår arbeidshverdag. Her har vi alle en jobb å gjøre, sier Håheim.
Studentene også bekymret
Kaja Ingdal Hovdenak, leder for Norsk studentorganisasjons (NSO), sier at NSO er opptatt av å bevare det fysiske læringsmiljøet.
— Campus spiller en utrolig viktig rolle i studentens liv. Det er både en arena for faglig utvikling og relasjonsbygging med medstudenter og underviser. For studenter som er helt ferske i en ny by, blir campus ofte selve hjerte av studietilværelsen, sier hun.
Studentlederen påpeker at man samtidig vet at fleksible og digitale studieprogram tilgjengeliggjør høyere utdanning for flere som kanskje ellers ikke ville hatt muligheten, eller valgt bort studiene.
— Derfor må vi ta to tanker i hodet samtidig. Vi er en studentmasse i endring, og det må vi også anerkjenne når vi utvikler campus. Et attraktivt campus er ikke bare leseplasser, men også sosiale møtearenaer, samhandlingsarealer og et campus som bygger opp under det psykososiale læringsmiljøet.
— Tvang ikke veien å gå
Hovdenak understreker at selv om det kanskje er både mer lønnsomt og mindre ressurskrevende å tilby fleksible og digitale utdanninger, har utdanningsinstitusjonene en plikt til å legge til rette for at campus skal være både attraktivt og tilgjengelig for studentene.
— Er tvang gjennom mer obligatorisk undervisning på campus veien å gå? Er dere enig med Hoel her?
— NSO mener at undervisningen som hovedregel skal være fysisk. Digitale og fleksible tilbud er et godt supplement til dette. Vi tror derimot ikke at obligatorisk undervisning er veien å gå, sier Ingdal.
— Hvis man ønsker at studentene skal være mer på campus, må man sørge for engasjerende og varierte undervisningsformer og gode fysiske fasiliteter. Mer obligatorisk undervisning kan også føre til at studenter som må jobbe ved siden av studiene, noe utrolig mange er nødt til, ikke lenger har mulighet til å ta høyere utdanning, sier NSO-lederen.