Dropper auditorier og store undervisningsrom i nye campus­planer

Ingen auditorier, og kun ett undervisningsrom som har plass til 200 studenter. Det er den foreløpige planen for det som går under navnet Felles læringsstrøk i ny NTNU-campus i Trondheim. Det er der humanistene og samfunnsviterne ved NTNU er forespeilet at hovedtyngden av undervisningen skal foregå for deres del.

Planen er at det skal bygges 21 nye undervisningsrom, og det største rommet vil ha plass til 200 studenter. Det til tross for at de to fakultetene som skal flytte ned fra Dragvoll i sine innspill melder at de til sammen hadde 43 emner med over 200 studenter høsten 2022.

NTNU

Bekymret for at nytt bygg ikke vil legge til rette for forskning og undervisning

Ingen nye auditorier

— Jeg er rett og slett urolig for at man bygger en campus uten plass til studentene. Det virker ikke som om man har tatt høyde for at veldig mye undervisning foregår i store grupper i tradisjonelle auditorier, sier Margrethe Stang, førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet.

I tillegg vil ikke rommene som skal bygges være brukbare til undervisning, ifølge Stang.

— De store emnene blir plassert i rom med flatt gulv. Vi får rom der bare de som sitter på første rad får med seg hva som skjer. Det er egentlig helt katastrofe for oss som driver med undervisning av store grupper, sier førsteamanuensen.

I tillegg til det ene rommet for opptil 200 studenter planlegger NTNU fem rom for opptil 120 studenter og fire rom for opptil 60 studenter, i tillegg til elleve mindre rom.

Til sammenligning har NTNU i dag tre auditorier i byggene de skal flytte fra på Dragvoll som tar over 200 studenter. Det største har plass til hele 350. Nede på Gløshaugen er det fra før av 13 auditorier for over 200 studenter, hvor det største tar hele 500. Men disse vil ikke være nok, mener Stang.

— Det er jo mange av de tradisjonelle Gløshaugen-fagene som også trenger slike rom, så det blir flere bikkjer om beinet. Det vil bli en stor utfordring.

Ved Universitetet i Bergen har de i dag åtte auditorier med plass til over 200 studenter og tre med plass til akkurat 200. Det største rommer 350 studenter. Universitetet i Oslo har 17 auditorier med plass til over 200 studenter.

NTNU skriver selv i det foreløpige byggeprogrammet at de ikke har testet det planlagte antallet rom opp mot timeplanlegging, og at det derfor kan bli endringer.

— Forskjellen mellom det som er foreslått her, og det vi trenger, er så stor at jeg tror det skal godt gjøres at resultatet blir godt nok. Det er uansvarlig å gå videre med dette før en regner grundig over behovet, sier Stang.

NTNUs campusprosjekt

Sterk tvil i NTNUs styre om campus­samling er liv laga

Bekymret

Det humanistiske fakultet skriver i sitt innspill til planene at det allerede i dag er problemer med kapasiteten «...og det er viktig at vi ved campussamling ikke forverrer denne situasjonen».

Bekymringen deles av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap:

«SU-fakultetet er svært bekymret for tilgangen på store nok undervisningsrom... ...Store emner med mange studenter og høy studiepoengproduksjon er en viktig økonomisk bærebjelke for mange fagmiljø ved SU.»

Margrethe Stang stiller spørsmål ved om det er arealeffektivitet eller en pedagogisk politikk som ligger bak valgene av utforming av læringsarealene.

— De store auditoriene over to etasjer spiser jo areal, så jeg skjønner at det er billigere å holde seg på ett plan. Og så kan det jo være en tanke om mer studentaktiv undervisning og mindre undervisning for store grupper, men...

Og det men-et er av det større slaget:

— Finansieringskategorien vi ligger i gjør det umulig for oss å sitte rundt et bord med fem-seks studenter og jobbe studentaktivt. Det finnes jo store auditorium på Gløshaugen, men det vil bli et voldsomt press på dem, sier Stang.

— Det som gir meg gåsehud og dårlig magefølelse er at svaret på alt er felles læringsstrøk. Det virker som om man gjør opp regning uten vert her. En peker alltid på at de store auditorieforelesningene skal foregå et annet sted, og det er ganske foruroligende. Det blir en kabal som ikke går opp.

Et alternativ som har dukket opp i hennes tanker, er å følge eksempelet fra Køln hvor Stang hadde et sabbatsår for noen år siden.

— Der bruker de kveldene og har kuttet det akademiske kvarteret midt i forelesningen for å presse flest mulig studenter inn i læringsarealene. Men hvis den typen effektivisering er det en planlegger, mener jeg vi har rett til å få vite det.

— Kan ikke løse alt

Konstituert prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Hanna Maria Jones , sier at dette først og fremst handler om et behov for arealer som er tilpasset mer varierte undervisningsformer.

— NTNU har endel auditorier og rom tilpasset tradisjonell undervisning, men det er manko på arealer tilpasset de undervisningsformene en i økende grad ser en utvikling mot, sier hun.

Hun mener det skal være mulig å dekke behovene for klassisk undervisning i de auditoriene som allerede eksisterer på Gløshaugen.

— Hvorfor planlegger dere ikke med flere store rom?

— Summen av behovene overstiger den arealrammen vi har å forholde oss til, og da må en basere seg på å løse noe av dette i arealer en har fra før av. Dette prosjektet kan ikke løse alt.

Hun forteller at det fremdeles vil være handlingsrom dersom en ser at det blir for få rom av en viss størrelse.

— Det er her detaljert data fra for eksempel timeplanleggingen kommer inn. Det som låses nå er de store rommene som for eksempel krever ekstra takhøyde eller flere etasjer.

Undervisningsrom hører til i kategorien med ekstra takhøyde. Dermed settes arealet avsatt til slike rom nå, mens utformingen av enkeltrom skal bestemmes på et senere tidspunkt.

— Det at undervisningsrommene skal ha ekstra takhøyde, gir jo også ganske stort handlingsrom i den videre utformingen. Det fines mange løsninger innenfor de fire veggene, slik som innredning som gir litt auditoriumfølelsen også i et rom med flatt gulv, sier Jones.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, sier at valget om å holde seg til flate gulv i undervisningsrom ikke er del av noen ny pedagogisk politikk, eller vil føre til noen ny måte å undervise på.

— Det planlegges ikke endringer i måten det undervises på som følge av campusprosjektet, men NTNU har som overordnet mål å øke omfanget av varierte og aktive lærings- og undervisningsformer fremover. Etablering av flere flate læringsareal er et tiltak for å legge til rette for slike undervisningsformer, og er basert på et samlet behov, skriver Reitan i en SMS.