Avhandlingen ble avvist: — Dette smaker av akademisk husmannsånd

Torsdag kunne Khrono fortelle om stipendiat Matilde Risopatron Berg som ikke får avhandlingen sin vurdert fordi én av artiklene hun har levert inn til vurdering er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. 

Begrunnelsen til Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er at tidsskriftet er en norsk journal med norske fagfeller som retter seg mot et norsk publikum. Ledelsen mener at avhandlingene ved fakultetet skal rette seg mot et internasjonalt publikum. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) kaller saken merkelig. 

— Dette smaker av akademisk husmannsånd. Jeg må påpeke at jeg bare kjenner saken gjennom media, men at et norsk vitenskapelig tidsskrift i utgangspunktet er diskvalifisert, virker som en merkelig praksis. Slik er det ikke innenfor mange andre fagfelt. Når vi også ser at det er ulik praksis ved de medisinske fakultetene, virker det pussig for meg, sier Hoel. 

Han legger til at norsk som fagspråk er under press. 

— Helt generelt er det ønskelig at norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter faktisk blir anerkjent. Det er veldig viktig for å ta vare på norsk fagspråk, sier Hoel. 

Avhandling

Avhandlingen ble avvist fordi den ene artikkelen sto i et norsk tidsskrift

— Ren språklig diskriminering

Også direktør Åse Wetås i Språkrådet reagerer på saken.

— Språkrådet mener denne saken må karakteriseres som ren språklig diskriminering, siden den eneste grunnen Universitetet i Oslo anfører for å underkjenne ph.d.-stipendiatens artikkelbidrag, er at bidraget er skrevet på norsk.

Språkdirektøren mener UiOs praksis kan være i strid med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket som Norge som EØS-medlem er med i.

— Kvalifikasjonsrammeverket åpner for publisering av ph.d.-bidrag i både nasjonale og internasjonale fagfellevurderte publikasjoner, under forutsetning av at bidragene baserer seg på «original research that extends the frontier of knowledge». Det handler altså om kvalitet, relevans og originalitet, og det er dette forskning og forskningsbidrag skal og bør handle om — ikke hvilket språk bidragene er skrevet på, sier Wetås.

Både Wetås og redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Are Brean, mener fakultetets krav om publisering i internasjonale tidsskrift og avvisning av det norske tidsskriftet kan stride mot § 2—3 i Universitet- og høyskoleloven. 

— I paragrafen står det at institusjonene skal bruke, utvikle og styrke norsk fagspråk. Dersom UH-institusjoner utvikler en praksis for å underkjenne norskspråklige forskningsbidrag som fyller alle formelle kriterier for vitenskapelig publisering, vil jeg oppfordre Kunnskapsdepartementet til å bruke forskriftshjemmelen i paragrafen til å tydeliggjøre institusjonenes ansvar.

Debatt ● Grete Dyb, Jan G Bjålie og Hanne Flinstad Harbo

Krav til doktorgrads­avhandlinger skal bidra til utdanningen av forskere i et internasjonalt miljø

Ny språkpolitikk

Brean legger til at UiO i sitt nye forslag til språkpolitikk skriver at «forskere og forskningsmiljøer skal ha frihet til å velge det språket som best tjener deres forskningsformål». 

— Selvsagt skal de aller fleste ph.d.-avhandlingers artikler publiseres primært på engelsk. Det er svært få unntak som publiseres på norsk, og da som oftest av en grunn, for eksempel at emnet har en spesiell nasjonal interesse eller betydning. Den praksisen fakultetet nå fører, undergraver slik forskning på norsk, forskning som i vårt tilfelle attpåtil så å si alltid parallellpubliseres på engelsk for å være internasjonalt tilgjengelig.

Oddmund Hoel ønsker ikke å si om hvorvidt praksisen kan være i strid med loven. 

— Det er et spørsmål som jeg ikke mener noe om. Det er helt opp til institusjonen selv å bestemme. På generelt grunnlag kan jeg si at vi følger opp institusjonene sitt samfunnsoppdrag gjennom vår dialog med institusjonsledelsen. Det er den kanalen vi har, sier Hoel. 

Debatt ● Are Brean og Trygve Holmøy

Doktorgrads­avhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard

— Må ta byrden

Også myndighetskontakt i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Karl Henrik Storhaug Reinås, reagerer på saken.

— Det er fullt forståelig at Det medisinsk fakultet ønsker forskning på høyt internasjonalt nivå, det står i Universitet- og høyskoleloven. Samtidig står det i samme lov at institusjonene har ansvar for å fremme norsk som fagspråk. Vi vet at det både er usikkerhet og forvirring for stipendiater rundt hva kravene til komponentene i en avhandling faktisk er, og det er ikke alltid veileder gir eller kan gi gode råd. 

— SiN mener det er uheldig at det oftest er stipendiatene som må ta byrden når det kommer til kravene akademia stiller til en doktorgradsavhandling.

Følger regelverket

Ledelsen ved Det medisinske fakultet har blitt forelagt kritikken. Visedekan for forskning og forskerutdanning Grete Dyb og prodekan for forskning og innovasjon Jan G. Bjålie skriver i et svar at fakultetet følger UiO sine forskrifter for doktorgradsavhandlinger. 

— Forskriften er basert på Universitets- og høyskolerådets anbefalinger, og har tilnærmet likt innhold som forskriften ved andre institusjoner, skriver Dyb og Bjålie. 

De presiserer at fakultetet, i tråd med forskriftens §3, har vedtatt utfyllende regler for doktorgradsarbeider innen deres fag. 

— Kravet til en artikkelbasert avhandling er tydelig beskrevet og har vært uendret siden 2018. Kandidatene må levere minst tre artikler som alle må oppfylle bestemte kriterier. Minst én av disse artiklene må også være akseptert eller publisert i et internasjonalt tidsskrift. Alle delarbeider og sammenskrivningen (kappen) må foreligge på samme språk, normalt på engelsk, og blanding av språk i avhandlingen tillates ikke. 

De legger til at deres regler er i tråd med anbefalinger for doktorgradergrader innen ORPHEUS. 

— Publisering i internasjonale tidsskrifter gjør at arbeidene er tilgjengelig og lesbare for hele det medisinske forskersamfunnet og blir vurdert av fagfeller internasjonalt. Det medisinske fakultet gjennomfører rundt 200 disputaser i året og komiteene som vurderer disse doktorgradsarbeidene består av fagfeller som oftest ikke behersker norsk språk. Våre kandidater og veiledere får god innføring i både forskriften og utfyllende regler før opptak til doktorgradsprogrammet og alle kandidater leverer prosjektbeskrivelse og publikasjonsplan som oppfyller kravene, skriver Dyb og Bjålie. 

Endringslogg 19.10.2024, kl. 08.08: Lagt til kommentar fra Det medisinske fakultet.