Avhandlingen ble avvist fordi den ene artikkelen sto i et norsk tidsskrift

— At Det medisinske fakultet praktiserer regelverket slik, gjør meg sint. Det er et overtramp. Jeg skjønner ikke hva de har imot norske tidsskrift. Den gjengse oppfatning er at det ikke er lett å få publisert artikler der, sier Matilde Risopatron Berg. 

I perioden 2016—2020 var hun en del av doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). På grunn av diverse forsinkelser, blant annet jobben som kommuneoverlege i Nannestad kommune, leverte hun først avhandlingen inn til bedømmelse i år. 

Da fikk hun seg en overraskelse. 

Avhandlingen kunne ikke bli vurdert fordi én av artiklene hun sendte inn til bedømmelse, var publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Ifølge regelverket til Det medisinske fakultet skal «avhandlingen bestå av minst tre vitenskapelige originalartikler, hvorav minst en artikkel er publisert eller endelig akseptert for publisering i internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering».

Ifølge Det medisinske fakultetet er Tidsskrift for Den norske legeforening klassifisert som en norsk journal med norske fagfeller som retter seg mot et norsk publikum. I et brev til Berg begrunner de avslaget med at alle artiklene skal være av samme faglige kvalitet som en artikkel publisert i et internasjonalt tidsskrift. 

To andre artikler

I avhandlingen Berg leverte inn til bedømmelse, er hun førsteforfatter på tre artikler. De to andre artiklene er publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, BMC Women’s Health og Techniques in Coloproctology. Likevel får hun ikke doktorgraden vurdert. 

— At et tidsskrift er utenlandsk betyr ikke automatisk at det holder internasjonal standard. Vi vet samtidig at kvalitetskontrollen i Norge er god og at vi er opptatt av høy kvalitet. At tidsskriftet er norsk, burde ikke automatisk ekskludere det fra å bli vurdert. Det er betenkelig at et norsk universitet fremmer en oppfatning av at norske fagmiljøer ikke er gode nok, sier Berg. 

Hun legger til at det ble eksplisitt sagt på introduksjonskurset for doktorgradsstipendiater i 2017 at Tidsskriftet for Den norske legeforening holdt god nok kvalitet til at artikler kunne publiseres der, forutsatt at artikkelen ble oversatt til engelsk. 

— Artikkelen er fagfellevurdert, tilgjengelig for alle og søkbar på norsk og engelsk i Pubmed. Det er vanskelig å forholde seg til et slikt krav når det ikke er kommunisert til stipendiatene, snarere tvert imot, sier Berg 

For Berg ble saken ekstra forvirrende da hun ba tidsskriftet om å gå gjennom sine publikasjoner og fikk bekreftet at det senest i 2018 ble publisert en artikkel hos dem som inngikk i en doktorgrad ved Det medisinske fakultet i Oslo. De har også publisert artikler som har inngått i doktorgrader ved de øvrige medisinske fakultetene i Norge.

Ikke endret siden 2002

Hun mener fakultetet endret praksis etter 2018 og har stilt spørsmål om hvordan den omleggingen har blitt kommunisert til studentene. 

Fakultetet benekter på sin side at det har vært en endring, og viser til at praksisen har vært den samme siden 2002. 

— Påstanden om at praksis har vært uendret siden 2002, fremstår for meg som feilaktig, og stemmer ikke overens med det som har blitt kommunisert og praktisert de første årene av mitt doktorgradsløp. Det går ut over rettssikkerheten man har som stipendiat når fakultetet har enerett til å endre reglementet uten å informere om det, sier Berg.

Da Bergs sak ble behandlet i Nemnda for studentsaker i sommer, redegjorde fakultetet for de sju tilfellene der en stipendiat har fått godkjent en artikkel publisert i det norske tidsskriftet. 

Fakultetet påpekte at det ble avlagt 2972 avhandlinger mellom 2009 og 2024, og at det er kun disse sju unntakene som har blitt godtatt. 

Berg fikk ikke medhold i klagen sin i nemnda.   

— Den delen som opprører meg mest, er at fakultetet ikke tar på seg ansvaret for å kommunisere ut informasjon som tydeligvis er kjent internt, sier Berg. 

— Helt uforståelig

Redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Are Brean, er også av den oppfatning at fakultetet endret praksis i 2018. I et leserinnlegg i Khrono tidligere i år stilte han spørsmål til fakultetet om hvorfor verken de eller stipendiatene har blitt informert om endringen. 

Han forstår fremdeles ikke hva fakultetet har imot tidsskriftet, som er et nivå 1-tidsskrift. Det innebærer at det er vurdert å holde en vitenskapelig standard som kan gi uttelling i form av publiseringspoeng.

— Det er dokumentert at fakultetet har godkjent artikler publisert i rene norskspråklige tidsskrifter, også ganske nylig. Tidsskrift for Den norske legeforening er, i motsetning til disse, indeksert i alle relevante internasjonale vitenskapelige databaser, der så å si samtlige av våre vitenskapelige artikler foreligger i fulltekst på engelsk, vi følger internasjonal «best practice» i alle prosesser, inkludert fagfellevurderingen, og artikler hos oss siteres mye internasjonalt. 

— Likevel er Tidsskriftet, så vidt vi har brakt på det rene, det eneste tidsskriftet som forhåndsunderkjennes for alle doktorgradskandidater ved fakultetet. Det er for oss helt uforståelig, og fakultetet har ennå ikke presentert en god forklaring på hvorfor. Tvert imot: Forsøkene på forklaring har skiftet flere ganger de siste årene, og er til dels internt motstridende, sier Brean.

Han stusser over at fakultetet godtar andre nasjonale medisinske tidsskrifter, som British Medical Journal, Journal of the American Medical Association og Canadian Medical Association Journal.

— Fakultetets smått absurde, og ganske provinsielle holdning synes altså å være at nasjonale tidsskrifter godtas, men bare så lenge de ikke ligger i Norge, sier Brean.

Debatt ● Are Brean og Trygve Holmøy

UiO undergraver medisinsk forskning på norsk

Skal kommunisere internasjonalt

Ledelsen ved Det medisinske fakultet er blitt forelagt kritikken fra stipendiaten.

De påpeker at de har hatt dialog med Berg og veilederne hennes fortløpende under hele prosessen, og viser til leserinnlegget de hadde på trykk i Khrono tidligere i år, der de svarte på kritikken fra redaktør Are Brean. 

— Tidsskriftet er et norsk vitenskapelig tidsskrift som kommuniserer med norske leger og vurderes av norske fagfeller, mens våre doktorgradskandidater skal kommunisere med et internasjonalt forskersamfunn, sier Grete Dyb, visedekan for forskning og forskerutdanning ved Det medisinske fakultet. 

Da saken ble behandlet i klagenemnda tidligere i år, mente den at det var beklagelig hvis stipendiaten ble fortalt at artikler publisert i tidsskriftet ville bli godkjent. Dyb står fast på at regelverket har vært det samme siden 2002. 

— Fakultetets praksis på området har vært uendret siden 2002. Det er ikke mulig for oss å kommentere hva som skal ha blitt sagt på et kurs.

Debatt ● Grete Dyb, Jan G Bjålie og Hanne Flinstad Harbo

Krav til doktorgrads­avhandlinger skal bidra til utdanningen av forskere i et internasjonalt miljø

Ikke like avvisende andre steder

Ved de andre medisinutdanningene i Norge er det lignende krav som stilles til stipendiatene, men det er delte meninger om artikler publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening oppfyller kravene. 

Ved UiT Norges arktiske universitet skal avhandlingen være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder for etikk, faglig nivå og metode innenfor fagområdet. 

— I samsvar med prinsippene i The San Francisco Declaration on Research Assessment, skal det legges vekt på avhandlingens kvalitet, relevans og betydning, og ikke på hvor arbeidene eventuelt er publisert. Det er heller ingen krav til hva slags type artikler som kan inngå i avhandlingen. Hos oss kommer det an på kvaliteten til artikkelen, ikke tidsskriftet, sier prodekan for forskerutdanning og praksis ved Det helsevitenskapelige fakultet, Silje C. Wangberg. 

Prodekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, Jon Magnussen, opplyser at deres stipendiater normalt skal skrive avhandlingen på engelsk og at den normalt bør bestå av tre vitenskapelige artikler publiserbare i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. 

— Formuleringen «normalt» tilser at avhandlinger som inkluderer artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening ikke vil bli avvist på formelt grunnlag, men gjort til gjenstand for faglig vurdering på lik linje med andre publiserte og upubliserte arbeider, sier Magnussen.

Debatt ● Are Brean og Trygve Holmøy

Doktorgrads­avhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard

Godtas ikke i Bergen

Universitetet i Bergen følger imidlertid samme linje som Universitetet i Oslo. Universitetets medisinske fakultet godtar ikke artikler publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Det begrunner det med at avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid på et høyt faglig nivå, som oppfyller internasjonale standarder.

— Kandidatene må kunne formulere, planlegge og gjennomføre forskningsarbeid på et høyt internasjonalt nivå, noe som forutsetter deltakelse i et internasjonalt forum. Tidsskrift for Den norske legeforening anses ikke som en vitenskapelig journal i denne konteksten, da de også publiserer debattinnlegg, kronikker og populærvitenskapelige artikler, sier Martha C. Enger, visedekan for forskerutdanning.

Hun legger til at dersom Tidsskrift for Den norske legeforening hadde blitt akseptert, måtte de også ha godkjent andre nasjonale tidsskrift som Tidsskrift for Tannlegeforeningen og Sykepleien. 

Varslingssak

Stipendiaten ville bytte veileder. Ble stemplet som uegnet til jobb

Del av lite miljø

For Berg er forhåpningene om å få fullført doktorgraden lave for øyeblikket. Som en del av en liten forskergruppe ved Sykehuset i Innlandet var hun ikke en del av et forskningsmiljø der hun kan være medforfatter på andres artikler. 

Stipendiaten mener også at de tre artiklene hun leverte inn, var en del av en helhet  som gjør det vanskelig å bytte ut artikkelen i Tidsskriftet for Den norske legeforening med en annen artikkel.

— Jeg synes fakultetet tar veldig lettvint på det når det sier at jeg kan bytte den ut med en annen artikkel. Det finnes stipendiater som meg som ikke er en del av et stort forskermiljø. Skulle jeg begynt på en ny artikkel, ville det blitt som å begynne på avhandlingen på nytt. Jeg har skrevet om en smal sykdom. Å finne noe nytt som skal passe inn i temaet, er ikke bare å hoste opp på flekken.

Et annet moment er at hun de siste årene har jobbet med å fullføre doktorgraden i tillegg til fulltidsjobben som kommuneoverlege. Å fortsette med det, ser hun ikke på som særlig sannsynlig. 

Hun vurderer å be Sivilombudsmannen om å se på saken. 

— Vi har måttet purre mye underveis, og jeg er i tvil om i hvilken grad saken har blitt undersøkt ordentlig. Hvis vi finner andre alternativer til å få saken revurdert, vil vi benytte oss av det også. Det er viktig at dette kommer fram og at det blir debattert sier Berg.

norsk fagspråk

Vil at alle skal lære norsk, men vet ikke hva de skal lære