internasjonalisering

— Enklere å bli professor i Norge enn ute i Europa

Professor Ulrich Dettweiler mener det er for lite kvalitetssikring rundt kompetanse etter doktorgraden i Norge. — Det er lettere å bli professor når man bare kan søke opprykk, sier han.

Han slår fast at det er lettere å bli professor i Norge enn i andre europeiske land. — Jeg skjønner at en slik påstand er provoserende, men det er sant og ikke noen hemmelighet i en internasjonal kontekst, sier professor Ulrich Dettweiler, UiS

Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

Stavanger (Khrono): — Jeg mener det er lettere å bli professor i Norge enn i andre europeiske land, fordi man selv kan søke om opprykk, mens i andre land må man søke en utlyst stilling, hvor det er stor konkurranse, sier professor Ulrich Dettweiler ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Påstanden kom frem under debatten om internasjonalisering i akademia i Stavanger forrige uke.

Provoserende

Dettweiler svarte på spørsmål om han følte at han hadde falt i status ved å komme til Norge.

— Jeg skjønner at en slik påstand er provoserende, men det er sant og ikke noen hemmelighet i en internasjonal kontekst. Først og fremst er det slik at det nærmest er en selvfølge å bli ansatt som førsteamanuensis, «associate professor» på engelsk, etter å ha disputert. Mange blir også ansatt før de har disputert. I mellomsteget for å få godkjent denne type kompetanse er det for dårlig kvalitetssikring, og ser litt rart ut når man sammenligner det med krav som stilles for denne type stilling i nesten resten av verden, sier Dettweiler.

Han forklarer:

— Da jeg kom til Norge og fikk en stilling som førsteamanuensis var det kanskje enda litt lettere å få denne type stilling sammenlignet med en sånn posisjon i Tyskland, sier pedagogikkprofessoren.

Usikker på strategi

—Betyr dette at kravene er for lave i Norge?

— På papiret ser det greit ut. Men jeg er litt usikker om fakultetene har en strategi i forhold til hvem som skal få opprykk. Vi trenger kanskje en prioritering: De som har størst talent til å forske og veilede skulle også få veilede flere stipendiater enn de som ikke er så flinke til dette, sier Dettweiler.

— Men det jeg opplever er en nesten lik fordeling av hvem som får stipendiater å veilede. Det er liksom noen sin tur til å gjøre dette, uavhengig om de er flinke eller ikke. Jeg som er opptatt av veiledningskvalitet, ser at vi har for mye dårlig veiledning. Masse frafall og folk som ikke gjennomfører doktorgrader etter seks år, med tre år i en full finansiert stipendiatstilling, noe som er enestående i verden, sier Dettweiler.

Frihet som betaling

Han mener dette ikke bare kan skyldes stipendiatene, men også veilederne.

— Derfor jobber vi mye med å øke kvaliteten i ph.d.-programmene gjennom å bedre kvaliteten i veiledningen. Da må vi prioritere de som er best på dette og løfte dem som har potensiale, sier Ulrich Dettweiler.

I debatten ble han spurt om årsaken til at rekrutteringen til forskerstillinger er svak når det gjelder norske søkere.

Der mente Dettweiler at at lønnsnivået kan ha en betydning. Han viste blant annet til at oljesektorens lønninger ligger godt over akademia.

— Jeg føler min betaling er frihet i sammenligning, sa Dettweiler.

Ingen overraskelse

Professor emeritus Steinar Stjernø ved OsloMet mener Dettweiler har rett i forhold til formelle krav i noen land.

Professor emeritus ved OsloMet, Steinar Stjernø.

— Det er ingen overraskelse at en med tysk bakgrunn vil hevde at det er lettere å bli professor her i Norge. I Tyskland er kravene høyere. Der skal man ha faglige og vitenskapelige arbeider tilsvarende tre doktorgrader for å kunne bli professor. Mens i Norge holder det med to, sier Stjernø.

Han mener det å få fast jobb ikke er noe man kommer lett til, og presiserer at han snakker om fagfeltene humaniora og samfunnsvitenskap.

— Det er riktig at det er tilnærmet automatikk i at du etter en doktorgrad får kompetanse som førsteamanuensis. Men det innebærer ikke at du får fast jobb. Når det gjelder opprykk til professor er det nok blitt enklere etter at dette kunne skje på grunnlag av kompetansevurderinger, sier Stjernø.

Oppnåelig

Han mener også at med en doktorgrad vil det være oppnåelig for mange å ende opp som professor.

— Dersom du har tatt en doktorgrad i starten av karrieren er systemet slik i dag at de fleste gjennom et yrkesløp på universitetene greier å produsere nok til å bli professor, sier Steinar Stjernø.

Når det gjelder kvalitetssikring i forhold til hvem som får tilbud om førsteamanuensis-stillinger mener han det varierer betydelig mellom fag.

Finansprofessor ved Norges Handelshøyskole, Karin S. Thorburn.

— Det kan godt være slik innen pedagogikk, men jeg kjenner meg ikke igjen i dette i andre fag, sier Stjernø.

Sterk konkurranse

Finansprofessor Karin S. Thorburn ved Norges Handelshøyskole mener Dettweilers vurdering er delvis riktig.

— Det er klart mye lettere å bli professor i Norge enn på de beste universitetene i Europa og USA. Men her til lands mener jeg det varierer sterkt mellom institusjoner og fagfelt, sier Thorburn.

Hun viser til at kravene hos finansgruppen på NHH der hun jobber, er veldig høye.

— For å få en fast ansettelse er det svært sterk konkurranse hos oss, der målet er å holde et høyt internasjonalt nivå, sier Thorburn.

— Hvilke andre institusjoner vil du nevne i Norge der kravene er høye?

— Jeg kan snakke for mitt fagfelt, og der er det slik at akkurat innenfor finans har Handelshøyskolen BI Oslo enda høyere krav enn oss, sier Thorburn.

— Hva er forskjellen i krav i forhold til de beste på kontinentet og i USA?

— Dette handler om publiseringer. I Norge har vi et tellekantsystem som regner volum og i liten grad skiller på kvalitet. En artikkel som publiseres uten å bli sitert av andre teller i prinsipp like mye som en som siteres. Det ville være helt utenkelig på de gode institusjonene i Europa og USA. Der telles bare såkalte gode publikasjoner, det vil si at der er antatt i de mest anerkjente tidsskriftene og er blitt sitert av andre, sier Thorburn.

internasjonalisering karin thorburn kvalitetssikring tyskland nhh tellekanter uis nyheter steinar stjernø ulrich dettweiler professorat oslomet doktorgrad
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS