Universiteter og høgskoler venter spent på pakken for finansiering

Ås (Khrono): I et av de gamle ærverdige byggene ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitetene) finner vi Camilla Ihlebæk og Ruth Kjærsti Raanaas. De utdanner folkehelsevitere.

Sammen med ansatte og ansvarlig ved svært mange andre utdanninger venter de spent på statsbudsjettet. Både med tanke på hvilken kategori de havner i, og hvordan regjeringen tenker seg å finansiere de ulike kategoriene når de nå skal gå fra seks til tre kategorier. 

Ihlebæk er leder ved Institutt for folkehelse som tilhører Fakultet for Landskap og samfunn ved NMBU. Raanaas jobber på samme institutt og leder et nasjonalt nettverk for denne type utdanninger. Flere enn ti studieprogram fra ulike universiteter og høgskoler i Norge er representert i dette nettverket.

Bakgrunnen er at man ønsker å prioritere må utdanne flere for fremtidens utfordringer.

— I utsynsmeldingen er regjeringen tydelig på at finansieringssystemet er et av flere virkemidler for å få universiteter og høgskoler til å satse på den type utdanninger som regjeringen mener er viktigst. Derfor blir det veldig spennende for mange hvilken kategori man havner i, sier Ihlebæk.

utsynsmeldingen

Ingen gjennomslag på Stortinget for flercampus eller kunstfag

Fra seks til tre kategorier

Tidligere var utdanningene delt i seks grupper. Medisin og veterinær var de utdanningene som fikk størst uttelling i finansiering per studieplass, mens andre utdanninger var plassert i kategorier fra A til F.

Det har vært gjentatte forsøk på å endre systemet med finansieringskategorier, men våren 2023 sluttet flertallet på Stortinget seg til forslaget om å forenkle dagens system.

Alle nye studieplasser, med unntak av de til medisin, veterinær og tannlege, blir finansiert på samme nivå, men det er uttellingen i etterkant med tanke studiepoengproduksjon, der de ulike studieplassene i ulike utdanninger vil finansieres ulikt.

Slik er oppdelingen foreslått i utsynsmeldingen: 

• Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag 
• Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag 
• Kategori 3: Lege-, tannlege- og veterinærutdanning 

Tidligere har masterutdanninger blitt finansiert bedre enn bachelorutdanninger, men dette skillet vil sannsynligvis forsvinne med den nye inndelingen. Det er først med statsbudsjettet man får endelig svar på hvilke utdanninger som havner hvor og hvilket nivå, med tanke på bevilgning, regjeringen vil legge seg på.

Vil være der helseutPdanningene er

Folkehelseviterne ønsker seg en plassering i kategori 2 sammen med helse- og sosialfag, men er bekymret for om de blir plassert i den nederste kategorien. I dag er de plassert i det som heter kategori D, på en skala fra A-RF, der A er høyest.

— Vi må slutte å tenke mest reparasjon når vi tenker helse i Norge. Målet med både samhandlingsreformen og Folkehelseloven far 2012 var jo nettopp å tenke mer forebygging og mindre reparasjon. Hvordan skal vi klare å få eldre til å bo lengre hjemme uten tilsyn, eksempelvis spør Ihlebæk.

Raanaas legger til at det også er viktig at dette ikke bare handler om eldre.

— Folkehelse handler om at folk skal fungere best mulig hele livet og legge til rette for det. Tenk på ungdom som sliter med å komme seg inn i utdanning og arbeid. Det er mye god helse å hente i godt forebyggende arbeid i skolesektoren, sier Raanaas.

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

— Helse i alt vi gjør

Ihlebæk og Raanaas trekker fram at landets folkehelseutdanninger har et mye bredere perspektiv på helse enn det man finner i helseprofesjonsutdanningene. 

Ved NMBU tilbyr de en  toårig master. Andre steder finnes det også bachelorutdanninger i folkehelse.

— For det første jobber det mange ulike fagpersoner her på instituttet. Vi har statistikere, sosialantropologer og psykologer, for å nevne noen, forteller Raanaas. Hun legger til at de også tiltrekker seg studenter med mange ulike bakgrunnen.

— Her på Ås er vi jo også veldig godt fornøyd med det faglige miljøet vi er plassert inn i. På Fakultet for landskaps og samfunn finner vi mye relevant kompetanse for våre studenter. Å skape gode bomiljøer er jo svært viktig sett i et folkehelseperspektiv, sier Ihlebæk.

Venter spent

— Får man jobb da som folkehelseviter?

— Ansvaret for arbeidet med folkehelse er lagt til kommunedirektøren i alle landets kommuner. I mange kommuner finner du egne stillinger for folkehelseekspertise i form av rådgivere eller koordinatorer, sier Ihlebæk.

Raanaas forteller i tillegg at de har gjennomført en undersøkelse blant sine ferdigutdannede masterkandidater.

— Ett år etter at de har tatt master her har 80 prosent relevant og bedre jobb enn det de hadde da de startet på masteren sin. Det er spennende å se, sier Raanaas.

Mye debatt om arkitektur og kunstfag

Inntil nå har fag for arkitektur og utøvende kunst- og musikkfag vært plassert i den nest høyeste kategorien i finansieringssystemet, kategori B, hakket under medisinutdanning mv. Kunstfagene har uttrykt sterk bekymring for konsekvensen av den nye oppdeling og ikke minst usikkerhet om hvor de blir plassert.

arkitektur og kunstutdanninger

Uro rundt kunstfag og arkitektur- og designfag

Rektorer og dekaner innen arkitektur, design, kunst- og musikkfag frykter at deres utdanninger vil bli nedprioritert når regjeringen så tydelig sier at det er utdanninger innen helse, it og det grønne skiftet som skal prioriteres framover, i tillegg til at deres utdanninger får dårligere finansiering.

— Signalet er at kunstfaglige utdanninger skal nedprioriteres og at vi ikke vil ha finansiering til å opprette nye studieplasser, sa rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole, da utsynsmeldingen ble lagt fram.

Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) sa det slik:

— Våre utdanninger trenger stor plass og mye materiell, og har en annen lærertetthet enn en del andre fag. Det er dette som gjør at det generelle opplegget til regjeringen blir tøft for oss.