Vil ha stor omlegging av studietilbudet

Regjeringen vil prioritere kompetanse som næringslivet trenger, som er nødvendig for å gjennomføre grønn omstilling, og for å kunne ha gode velferdstjenester i hele landet, ifølge stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger fram på OsloMet fredag.

Se opptak av framleggelsen på Khrono

Derfor får universiteter og høgskoler beskjed om å øke antall studieplasser innen IT, helse og utdanninger som er nødvendig for det grønne skiftet. Dette skal skje ved at de omprioriterer ressurser innenfor sine egne budsjetter til disse utdanningene, går det fram av meldingen.

— Disse avveiningene må skje i fagmiljøene og institusjonene selv. For det er jo et paradoks at de vitenskapelig ansatte er blant de mest dedikerte, engasjerte arbeidstakerne vi har, samtidig som få er omgitt av så mange detaljerte indikatorer og rapporteringskrav, sa han under framleggingen i studenthuset på OsloMet, der det var stort frammøte fra universiteter og høgskoler.

Borten Moe pekte på to hovedutfordringer; at vi må sikre at Norge har den kompetansen landet trenger for å møte framtidens utfordringer, og vi må nå flest mulig med utdanning og kunnskap, uavhengig av bosted, bakgrunn og økonomi.

— Da må vi prioritere tydeligere, bruke mindre ressurser på unødig byråkrati og legge til rette for læring gjennom hele livet, i alle slags livsfaser og i hele landet.

Tellekantene fjernes

For at universiteter og høgskoler skal få til omprioriteringene, innfører regjeringen et nytt finansieringssystem der tellekantene er borte, det blir færre andre indikatorer, og antall finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen går fra 6 til 3.

Ifølge Borten Moe er målet å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne folk som arbeidslivet etterspør.

– Nå tar vi et kraftig grep for større tillit, færre tellekanter og mindre detaljstyring. Vi tydeliggjør institusjonenes makt, og vi fjerner unødvendig byråkrati. Med denne tilliten følger det økt ansvar, både for institusjoner og enkeltansatte – og det er et ansvar jeg er sikker på at de er klare til å ta. Dette er tillitsreform i praksis, sier Borten Moe pressemeldingen.

kontaktkonferansen

Slik skal Ola Borten Moe gjennomføre ekstrem oppussing av sektoren

Endringene i finansieringssystemet er:

• Fjerne resultatbasert uttelling på indikatorene for utvekslingsstudenter, publiseringspoeng og eksterne inntekter.
• Redusere antallet finansieringskategorier for den resultatbaserte uttellingen for studiepoeng fra seks til tre. ved tildeling av nye studieplasser brukes samme standardsats, med unntak for lege-, tannlege- og veterinærutdanninger.
• Erstatte indikatoren for uteksaminerte kandidater med en indikator for fullføring av studieprogrammer.
• Videreføre indikatorene for gjennomførte studiepoeng og avlagte doktorgrader og oppjustere satsen for studiepoenguttelling.

De nye finansieringskategoriene vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for 2024 og vil bli benyttet i beregningen av den resultatbaserte uttellingen i 2025-budsjettet, heter det i stortingsmeldingen.

Ikke egen sats for flercampus

Det kommer ingen særskilt sats for flercampus-institusjoner. I meldingen anerkjennes det at institusjoner med mange og desentrale campuser kan ha spesielle utfordringer, men at det er vanskelig å lage en felles indikator som på en god måte kan veie opp for dette. Dette særlig i en situasjon der regjeringens mål er forenkling, heter det.

utsynsmeldingen

Vil utdanne flere av dem arbeids­livet etterspør

Satser på kortere utdanninger

Regjeringen tar også grep for å gjøre det lettere å ta kortere utdanninger og endrer Lånekassens ordninger for å få dette til. Satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud og på studiesentre skal fortsette og også utvikle en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet, heter det.

– Uansett sosial eller kulturell bakgrunn, uansett hvor i landet du bor, uansett økonomiske forutsetninger – alle skal ha mulighet til å utvikle seg, bli utfordret og bli kvalifisert, sier Borten Moe.

Læring i arbeidslivet

I pressemeldingen påpeker han også at selv om mye av kompetansepåfyllet kan skje gjennom utdanningssystemet, vil arbeidslivet være den viktigste arenaen for livslang læring.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at arbeidsgivere investerer i kompetansen til egne ansatte. Et godt trepartssamarbeid er en forutsetning for å ha et læringsintensivt arbeidsliv. Derfor vil vi også utvikle en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Borten Moe.

For fagskolene vil regjeringen ved fremtidige tildelinger av studieplasser prioritere i hovedsak de samme fagområdene som universiteter bes prioritere: tekniske fag, helse- og omsorgsfag og fag som er kritiske for grønn omstilling, ifølge stortingsmeldingen.