Forventer millionløft til forskning i statsbudsjettet

Allerede i januar meldte Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) sine forventninger til forskningsbudsjettene i statsbudsjettet for 2024.

— Den viktigste saken for oss nå er kanskje å få reversert det samlede budsjettkuttet i 2023 på 500 millioner kroner, og budsjettene må realøkes fra 2022, sier daglig leder Agnes Landstad.

— Vi lever i en tid med store utfordringer og krav til omstilling. Kutt til forskningsmiljøene er veldig like klokt. Om vi noen gang skal investere i disse områdene, så er det nettopp nå. Vi må investere i ny kunnskap og ny teknologi, sier Landstad til Khrono.

Hun peker på at Kunnskapsdepartementet selv ikke reduserte, men at en rekke andre departementer reduserte på sin forskningsaktivitet bevilget over statsbudsjettet for 2023. Til sammen beløp det seg opp mot en halv milliard kroner.

I sitt innspill til statsbudsjettet foreslår FFA å styrke forskningsinvesteringen med 70 millioner kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Dette for å øke kunnskap om samfunn og kultur i forskningsaktiviteten mot grønn omstilling, etablere samarbeid om kunnskapsberedskap for krisehåndtering og etablere et forskningssenter som vektlegger geopolitiske forhold, som foreslått i langtidsplanen. FFA understreker også at bevilgningen må fordeles gjennom Forskningsrådets konkurransearena for å sikre best mulig kvalitet og relevans i forskningen.

I tillegg til dette har FFA også en rekke forslag knyttet til de andre departementenes forskningsbudsjetter.

Bekymret for Retur-EU

Ett annet punkt som står høyt opp på lista hos forskningsinstituttene, er ordningen som nå heter Retur-EU, tidligere Stem-EU og Res-EU. Ordningen handler om at de norske forskningsinstituttene har langt lavere grunnbevilgning enn tilsvarende institutter ute i Europa. 

Forskningsmidler

Har hentet ut en milliard fra EU-program — frykter oste­høvel­kutt i norsk støtte

Når et institutt får tilslag på et EU-prosjekt, får man dekket ca. 60 prosent av kostnadene til prosjektet. Retur-EU-ordningen skal sikre at instituttene får en resultatbasert grunnbevilgning som gjør at de har råd til å ta imot bevilgningen fra EU og delta i det europeiske forskningssamarbeidet, slik institutter fra EU med vesentlig høyere grunnbevilgning kan. 

— Uten dette klarer ikke forskningsinstituttene å nyttegjøre seg prosjektilslaget fra EU, sier Landstad.

De norske forskningsinstituttene har en langt lavere grunnbevilgning enn forskningsinstituttene ellers i Europa. De norske har 10—13 prosent, litt avhengig av hvordan man regner, mens konkurrentene i Europa har fra 20—60 prosent grunnfinansiering fra myndighetene.

Den paradoksale utfordringen er at instituttene har blitt så flinke til å få gjennomslag i EU at ordningen kan sprenge de opprinnelige økonomiske rammene, kanskje allerede i 2024. Den usikkerheten er krevende for instituttene å leve med. Det ville være synd for Norge hvis søkeaktiviteten går ned på grunn av usikkerhet om Retur-EU.

— Norge har jo betalt en høy kontingent inn til Horisont Europa, som forskningsprogrammet til EU nå heter. Det er jo flott at vi klarer å hente tilbake en større og større andel av denne kontingenten og deltar for fullt i det europeiske forskningssamarbeidet for å øke omstillingstakten, understreker Landstad.

Usikkerhet også i 2023

I statsbudsjettet for 2023 ble ordningen midlertidig reddet med en rammebevilgning på 500 millioner kroner. Men man vet ennå ikke om dette er nok.

— Det er først i slutten av november at vi får den endelige oversikten fra EU og de prosjektene de støtter. Først da vet vi om rammen på 500 mnok er tilstrekkelig i 2024, sier Landstad.

Hun legger til at så langt er det mange institutter som melder om bra gjennomslag for sine prosjekter i 2023, som jo er veldig gledelig og som samtidig gjør det nødvendig å minne om at Retur-EU er avgjørende for at instituttene skal kunne signere kontraktene.

— Rammen for Retur-EU må følge instituttenes suksess i Horisont Europa og ikke begrense muligheten for deltakelse, sier Landstad.

I sine skriftlige tilbakemeldinger i januar skrev FFA at rammen måtte økes til 550 millioner kroner, i da understreker Landstad at det først er i november man vet om 500 millioner i 2023 er for lite eller ikke, og det er vanskelig å anslå behovet i 2024.

— Det viktige er forutsigbarhet for at ordningen vil bli videreført som i dag, slik at instituttene kan opprettholde søkeaktiviteten og skrive kontrakter når en vinner prosjekter, uten å dermed ta stor økonomisk risiko, sier Landstad.

I sine innspill til statsbudsjettet skriver FFA i tillegg at mens budsjettkonsekvensen ligger hos Kunnskapsdepartementet, ligger gevinsten ikke minst på teknologiutvikling og grønn omstilling i næringslivet og i energisektoren, som er høyt prioritert i Horisont Europa og som er forskningsområder hvor norske forskningsinstitutter konkurrerer svært godt, skriver FFA.

— Vi har et praktisk regnestykke. En krone til Retur-EU utløser 2 kroner fra EU og gir oss tilgang til forskning til en verdi av 10 kroner, fordi prosjektene skjer i samarbeid med andre aktører i andre land. En slik avkastning kan ingen si nei til, mener Landstad. 

Lekkasjen: En milliard til kunstig intelligens

Landstad har også fått med seg regjeringens løfte om at den skal satse en milliard på et forskningsprogram rettet mot kunstig intelligens (KI). En milliard skal fordeles over fem år. 

— Men det er jo svært vesentlig hvor disse pengene skal hentes fra, og det er uavklart i øyeblikket, sier Landstad.

kunstig intelligens

Milliardsatsing på kunstig intelligens

Khrono har fått informasjon fra Kunnskapsdepartementet om de første 200 millionene i 2024 sikres gjennom at man henter penger fra prisregulerende tiltak. De påfølgende årene må programmet innpasses i budsjettet på vanlig måte.

— Vi er veldig spente på hvor disse pengene hentes, gjentar Landstad.

— Hvis satsingen svekker andre deler av teknologiutvikling, så vil en tape på et annet område. Vi er nødt til å prøve å holde takten med resten av verden. Der økes investeringer i forskning, og det er veldig synd hvis ikke Norge gjør det samme, sier Landstad.

— Man bør se på Skattefunn

Lederen i Forskningsinstituttenes Fellesarena trekker fram at det finnes områder man kan se på med tanke på samfunnsnytten.

— I dag er det slik at skattefunn-ordningen også kommer litt støtte bedrifter til gode. Her ligger det anslagsvis 3—5 milliarder kroner som er en satsing som er lite målrettet. Det kan være grunn til å spørre seg om deler av disse pengene hadde fått større samfunnseffekt inn i andre forskningsprogrammer, eksempelvis denne nye KI- satsingen, sier Landstad.

Hun legger til at Skattefunn tidligere var rettet kun mot små og mellomstore bedrifter med lite tynge knyttet til forskning, mens ordningen i dag er en sjenerøs ordning som også omfavner ganske store bedrifter.

FFA skriver også i sine innspill at det bør vurderes om de minst effektive delene av Skattefunn kan gi flere nye arbeidsplasser og større konkurransekraft ved å omfordeles til andre næringsretta virkemidler. Fellesskapets midler må brukes effektivt og gi størst mulig samfunnsnytte. Antatt omfordelingspotensial fra Finansdepartementet til sektordepartementene er i størrelsesorden 1 mrd. kroner, men dette må utredes, skriver FFA.

 Vil ha et sterkt forskningsråd

Parallelt med at det jobbes med siste innspurt på statsbudsjettet, har det foregått en høring som forskningssystemene i Norge, og rollen til Forskningsrådet spesielt. Det jobbes i departementet med en stortingsmelding om forskningssystemene i Norge.

Debatt ● Åse Gornitzka og Svein Stølen

Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd

— Er det grunn til å frykte at man kan foreslå å legge ned Forskningsrådet?

— Nei, det tror vi ikke. Men vi ønsker et sterkt og uavhengig Forskningsråd. Forskningsrådet må ikke reduseres til et direktorat, sier Landstad, og utdyper:

— Det er viktig at Forskningsrådet har et sentral rolle som forskningspolitisk rådgiver. Med den sektoriserte finansieringen vi har er det viktig at Forskningsrådet har den koordinerende rollen. De samler de ulike departementets bestillingene, og kan sy dette sammen til gode satsinger som sikrer forutsigbarhet, sier Landstad.

Hun trekker også fram at Forskningsrådets konkurransearenaer sikrer transparens i bevilgningen og kvalitet i prosjektene og bør i enda større grad sikre samarbeid mellom forskningsmiljø og brukere av forskningen.

— Samtidig kan og skal Forskningsrådet også være en lyttepost ut mot brukerne av forskningen, legger FFA-lederen til.

Vil opp til 25 prosent

Grunnbevilgningen til norske forskningsinstitutter ligger langt lavere enn ellers i Europa, og i snitt på rundt 10—13 prosent, litt avhengig av om retur-EU regnes med eller ikke.

FFA skriver i sitt innspill til statsbudsjettet for 2024 at den samlede grunnfinansieringen til forskningsinstitutter må trappes opp til 25 prosent over en femårsperiode til 2028. Budsjettkonsekvensen av dette for 2024 er 20 millioner.

— Økningen i Kunnskapsdepartementet bør kanaliseres til langtidsplanens mål og prioriteringer som for eksempel utenforskap, kunnskap i kriser, geopolitiske forhold og samfunnets forutsetninger for å ta i bruk bærekraftige løsninger, trekker Landstad fram. For de andre departementene som finansierer grunnbevilgningen, bør økningen tilsvarende knyttes til prioritert områder i langtidsplanen.

Etter ta man under behandlingen av den nye langtidsplanen i Stortinget i våres kom fram til tre missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, er man spent på hvordan satsingen på disse blir foreslått realisert i 2024-budsjettet.

— Både satsingen på bærekraftig for og utenforskap er etter vårt syn svært spennende, ikke minst som metodeutvikling og testing av nye tverrsektorielle samarbeidsmåter for å nå felles mål, sier Landstad.

Stortinget vedtok også en tredje satsing som handler om sirkulær økonomi, der grønn omstilling og digital omstilling er vesentlig. På det tredje satsingspunktet tror Landstad at man har kommet kortere med konkretisering av programmet og satsingen.

FFA skriver i sine budsjettinnspill at for å finansiere langtidsplanens prioriteringer, mener de at man må omprioritere fra virkemidler som treffer mindre effektivt til virkemidler som er dokumentert effektive og treffsikre og som utløser ytterligere finansiering. 

— Omfanget av direkte tildelinger utenfor konkurranse og rettighetsbaserte ordninger bør vurderes opp mot dokumentert effektive konkurransebaserte virkemidler som utløser stor samfunnseffekt.