Uro rundt kunstfag og arkitektur- og designfag

Rektorer og dekaner innen arkitektur, design, kunst- og musikkfag er bekymret for egne utdanninger og institusjoner etter framleggingen av Utsynsmeldingen sist uke.

De frykter at deres utdanninger vil bli nedprioritert når regjeringen så tydelig sier at det er utdanninger innen helse, it og det grønne skiftet som skal prioriteres framover, i tillegg til at deres utdanninger får dårligere finansiering.

— Signalet er at kunstfaglige utdanninger skal nedprioriteres og at vi ikke vil ha finansiering til å opprette nye studieplasser, sier rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole.

Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) sier det slik:

— Våre utdanninger trenger stor plass og mye materiell, og har en annen lærertetthet enn en del andre fag. Det er dette som gjør at det generelle opplegget til regjeringen blir tøft for oss.

Ved Kunsthøgskolen i Oslo har de ikke rukket å sette seg inn i den omfattende stortingsmeldingen ennå, men understreker at rektorene ved de tre institusjonene samarbeider veldig godt, også i denne saken.

Marianne Skjulhaug, dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, har uttalt til Forskerforum at hun frykter for økonomien til kunstutdanningene etter at regjeringen i forrige uke presenterte endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Utsynsmeldingen er oversendt utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, der det blir høring 24. april med Margret Hagerup (H) som saksordfører. Det økonomiske nivået for de nye finansierings­kategoriene vil først komme i høstens statsbudsjett.

En sats for nye studieplasser

Regjeringen foreslår i Utsynsmeldingenå endre finansieringen av studieplasser, fra 6 til 3 kategorier, der medisin, veterinær og tannlege plasseres i en særskilt høy kategori, mens de andre utdanningene plasseres i to bolker. Kategori 1: Humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag. Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag.

Les også: Hele Utsynsmeldingen

I dag er studieplassene ved Musikkhøgskolen, Kunsthøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen plassert i dagens nest øverste sats (kategori B). Dagens satser for en studieplasser i basisbevilgning i de seks ulike kategoriene spenner fra 273.250 kroner i A, 206 100 i B (der de nevnte tre vitenskapelige høgskolenes utdanninger befinner seg i dag), 140.150 kroner i C, 98.400 i D, 84.550 i E og til slutt lavest 70.600 kroner i F.

Nytt er det også at denne kategorioppdelingen bare vil gjelde for resultatbasert uttelling, altså beregning av økonomisk tildeling forankret i antall studiepoeng som blir produsert.

Ved tildeling av nye studieplasser vil det skje etter en fast kategori, slik det i stor grad har blitt gjort de siste årene. I Utsynsmeldingen poengterer regjeringen at dette har vært dagens kategori D, som utgjør 98.400 kroner i basis og 55.600 kroner for studiepoeng, og at det er dette som vil ligge til grunn ved fremtidig tildeling av studieplasser, men med unntak fra de tre nevnte utdanningene, medisin, veterinær og tannlege.

Føler seg nedprioritert

Rektor Irene Alma Lønne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er bekymret både for de konkrete endringer som gjøres på finansiering, men også de signaler generelt som ligger i Utsynsmeldingen.

— Våre utdanninger er sterkt etterspurt av næringslivet. 70 prosent av våre designstudenter har jobb før de er ferdig med sine utdanning. Også våre studenter på arkitektur og landskapsarkitektur er høyt etterspurte kandidater. Vi leverer også meget godt på de utfordringer regjeringen streker opp, eksempelvis med tanke på det grønne skiftet og fremtidens utfordringer, sier hun.

Lønne understreker at det å være en spisset og spesialisert høgskole ikke helt passer inn i det generelle opplegget regjeringen legger opp til.

— Vi har jo ikke mange ulike fag og studieplasser, der vi kan flytte rundt på studieplasser og dermed penger. Med den finansiering av nye studieplasser regjeringen legger opp til, vil vi rett og slett ikke ha mulighet til å finansiere oss opp i størrelse, og bygge ut vårt tilbud i det omfang som Norge faktisk vil trenge disse kompetanser i framtiden, understreker hun.

Hun sier at det er flere ting i tiden som tyder på at behovet for arkitekter, landskapsarkitekter og designere blir større i framtiden, men det er et framtidig behov AHO vil ha problemer med å levere på, hvis ikke regjeringen endrer sine forslag til finansiering.

Lønne trekker fram at arkitektur i andre land har en annen status enn i Norge. I Danmark som hun har mye kunnskap om, så finansieres arkitektur og design som eliteutdanninger.

— Vi advarte regjeringen mot at de lagde et for grovmasket opplegg knyttet til finansieringen, men dessverre er det nettopp det de har valgt, sier Lønne.

Bekymret for slektninger

Ved Norges musikkhøgskole (NMH) er de også bekymret for «slektningene» sine ved de større utdanningsinstitusjonene som har egne fakulteter eller enheter for kunstfag, slik som Universitetet i Bergen og NTNU.

— På de store institusjonene får man nå et kraftig insitament for å nedprioritere dyre kunstfaglige utdanninger for i stedet å prioritere det regjeringen vil satse på; helse, it og utdanninger for det grønne skiftet, sier rektor Astrid Kvalbein.

Hun påpeker dessuten at også de kunstfaglige utdanningene vil ha en rolle å spille i det grønne skiftet.

— Alle bransjer må stille opp for å få til omstillingen, og kunst og musikk vil også bidra til å få dette til, i tillegg til arkitektur og design som har en mer direkte rolle, sier Kvalbein.

«For enkel dynamikk»

I Utsynsmeldingen viser regjeringen til Nifus kandidatundersøkelse fra 2017, der man så på arbeidsmarkedet to til tre år etter eksamen. Her går det fram at studenter som har tatt fra humanistiske og estetiske fag er de mest mistilpassede på arbeidsmarkedet, altså at de ikke får relevant arbeid.

Denne mistilpasningen mener regjeringen kan ha sammenheng med en stor kapasitetsøkning i disse fagene, og da særlig i kunstfagene, de siste tiårene. Ifølge tall i meldingen har kunstfag vokst med hele 280 prosent.

I meldingen sier regjeringen videre at Kunnskapsdepartementet må bruke kunnskapen fra kandidatundersøkelsen til å styre den langsiktige dimensjoneringen av studietilbudet.

Ved Musikkhøgskolen reagerer de på dette og påpeker at de i hovedsak utdanner for frilansyrker, og at deres egne undersøkelser viser at kandidatene deres lykkes i arbeidslivet og at de blir i yrket livet ut.

— Signalet er at vi har en politisk ledelse som mener seg kompetent til å vite hva vi trenger av utdanninger framover. Meldingen er preget av en nyttetenkning og dynamikken blir altfor enkel, mener Kvalbein.

Bare endring hvis du leverer mer eller mindre

Regjeringen gjør et poeng ut av at institusjonene bare vil oppleve endringer i den resultatbaserte bevilgningen hvis de enten leverer mer eller mindre studiepoeng enn året før. Beregningsgrunnlaget ligger to år tilbake i tid, og det er altså bare ved endring man blir belønnet eller straffet økonomisk.

Dersom produksjonen er nøyaktig den samme som i året før, vil den resultatbaserte uttellingen ikke innebære noen budsjettendring uansett hva satsen er. En endring i satsen gir altså ikke noen budsjettendring i seg selv, heter det i Utsynsmeldingen.

Havner du i en lavere finansieringskategori, blir du mindre straffet hvis du leverer mindre enn forrige beregningsår, men tilsvarende får du lavere bonus, hvis du leverer mer.

Overfor Forskerforum understreker statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel nettopp det poenget når han bli spurt om den kunstfaglige bekymringen.

— Endringene er ikke en innstramming av kunstutdanninger, men skal bidra til at vi i større grad enn i dag styrker institusjonenes evne til å følge opp sitt ansvar i dimensjoneringen. Regjeringen har tillit til at institusjonene ivaretar både kvalitet og kapasitet gjennom det nye systemet, sier han.

Statssekretæren mener endringene vil ha begrenset effekt på mange av kunstutdanningene, og viser til at de har hatt ganske stabil produksjon over flere år.

— Vi endrer finansieringskategoriene først og fremst for å forenkle og gi mer rom og ansvar til institusjonene for å disponere bevilgningen mellom ulike utdanninger, skriver Hoel, til Forskerforum.