Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Lisa Cooper er ny styreleder ved Arkitektur- og design­høgskolen:­
— Føles som en forelskelse

Da Lisa Cooper fikk spørsmål om hun ville bli styreleder, fikk hun samtidig beskjed om å trekke pusten.

— Det er nok litt annerledes enn hos f.eks. UiO når det bare er tre store fagfelt, men de er også mer spisset. Bare det å være der og se studentene vise arbeidet sitt, og den entusiasmen og gløden de har. Det er jo umulig å ikke bli begeistret, forteller den nye styrelederen.
Publisert Oppdatert

— Jeg måtte puste litt dypt. Jeg elsket å sitte i det styret! Jeg var kanskje litt overengasjert i rollen. Da jeg ble spurt, sa de «du kan trekke pusten, og bestemme deg senere?». Men da jeg spurte rektor (Ole Gustavson, red. anm) «kan jeg dette?» og han sa «såklart». Da måtte jeg jo gjøre det!, forteller Lisa Cooper ivrig.

— Det er.. en veldig stor ære, og jeg gleder meg skikkelig. Virkelig.

Fakta

Nye eksterne styreledere

Sju universiteter og høgskoler får nye styreledere fra 1. august. Khrono snakker med samtlige før de starter i sine nye posisjoner.

De nye styrelederne er:

Forelsket i høgskolesektoren

Når Lisa Cooper tiltrer stillingen som styreleder, er det etter at hun allerede har sittet fire år som styremedlem hos nettopp AHO.

I dag driver hun en konsulentvirksomhet med fokus på nettopp mangfold og mangfoldledelse, samtidig som hun har startet to selskaper som utvikler og gjennomfører mentorprogrammer for unge og voksne med flerkulturell bakgrunn. Da Cooper møtte høgskoleskektoren, var det kjærlighet ved første blikk.

— Jeg ble nok litt forelsket i både skolen og høgskolesektoren. Når du har et oppdrag som er samfunnsviktig og av stor betydning for fremtiden til alle, fylles jeg av et sterkt engasjement og en god porsjon ydmykhet. Jeg tenker her på arkitektur, design og landskap sin påvirkning på alt som vi mennesker bryr oss om, opplever og la oss påvirke av. Flerfaglighet og mangfold vil hjelpe oss med en større totalforståelse av samfunnet og inkludering, sier Cooper.

Norsk statsborger etter 31 år

— Når du sitter i styret og hører alle nye vinklinger, fremragende forskning, engasjerte studenter og internasjonale bevegelser i feltet, synes jeg det er veldig vanskelig å ikke bli begeistret på retning vi kan dra samfunnet i, forteller Cooper.

Cooper er født i USA, men kom til Norge for 31 år siden. Forrige uke tok hun statsborgerprøven, og sier at hun nå mest sannsynlig endelig får dobbelt statsborgerskap innen neste år.

— Det var litt dramatisk for meg å skulle gi fra meg mitt gamle (tidligere lovgivning tillot ikke dobbelstatsborgerskap red. anm.). Nå som det er mulighet for å ha dobbeltstatsborgerskap, now we're talking, sier Cooper og ler.

Slik så det ut da Lisa Cooper deltok på valgvake ved tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus i 2016.

Vil fokusere på mangfold og bærekraft

Hun beskriver de siste fire årene i styret ved AHO som lærerike.

— Blant annet fikk vi gjennomført en omorganisering som var nødvendig men også vanskelig. Ingen liker forandring, men den har vi landet. AHO har også hatt en prosess for å lande «Agenda 2025» som er skolens strategi for perioden 2020 til 2025. Strategien bygger på tre hovedfokusområder: Bærekraft, samarbeid og faglighet, eller fremtredende ekspertise. Disse blir viktig å igangsette. Samtidig har vi prosess med ny rektor, da Ole Gustavsens siste åremål går ut i august 2022, som må på plass snart.

Cooper tror også at studentene spiller en viktig rolle i hvordan utformingen av høyskolen vil bli i de kommende årene, og at et samarbeid mellom de og andre eksterne partnere er viktig for å få til det Cooper kaller kjernen i strategien deres: Bærekraft.

— Jeg er veldig opptatt av at vi får fokus på bærekraftsvinkling i strategien. 2030 er året hvor det store globale samarbeidet skal nå sine mål. At vi virkelig har det i tankene. Klima, sosialbærekraft, økonomisk bærekraft er alle usedvanlig viktige i arbeidet vi gjør framover, sier Cooper.

— Jeg har også veldig lyst til at vi har et enda sterkere internasjonalt samarbeid. Nå er det ikke jeg som skal bestemme hvem som er de beste til dette, men jeg håper at vi virkelig går ut og henter de internasjonale gode partnere som kan hjelpe oss til å nå målene våre.

Satser på mangfold

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Vi skal gjenspeile samfunnet slik det er, og også gjerne vise ungdom, særlig med minoritetsbakgrunn at det er arbeidspotensial i arkitektur, design og landskap. Det er like verdifullt som å være lege og advokat. Bare tenk hvordan vi sammen kan løse verdensproblemer, vi trenger alle, sier hun.

Hun ser blant annet mot hjemlandet, og hvordan «Black Lives Matter» har vært en viktig bevegelse for å bruke stemmen sin.

— Studentenes stemme har kommet til overflaten i ly av BLM, ikke opprop om nødvendigvis rasisme, men om strukturelle utfordringer som man må ta tak i. En forstår at rop og medvirkning også kan skape resultater, bevegelser, forståelser og mer inkludering.

Samme prinsipper, forskjellige formål

— Hva er forskjellen mellom næringslivet og skolesektoren?

— Noe av de samme prinsippene og strukturer, men man må være klar for hva som er formålet. I næringslivet er hovedfokus avkasting for aksjonærer og lønnsomhet, mens her er bunnlinjen kunnskapsutvikling og forskning og hva vi kan sikre at studentene er rustet til å bidra med i det store og hele. Prinsippene er litt av det samme, men formålet er vesentlig annerledes, forteller Cooper.

— Hva er dine personlige mål som styreleder?

— Jeg snakket litt om det med nåværende rektor nylig, at de eksisterende styremedlemmene må engasjeres enda mer. De som sitter i styret nå har en utrolig spennende bakgrunn. De dekker områder hvor vi godt kunne trengt litt ekstra kunnskap og nettverk, sier hun

Cooper ønsker også å engasjere seg mer i studentenes hverdag. Tidligere i år blåste det opp til en storm da høgskolens behandling av studenter ble tema.

— Særlig på det som skjer på skolen, og tror vi har åpnet et vindu ved å se på ulike undersøkelser som for eksempel SHoT-undersøkelsen. En blir jo bekymret for studentene og om vi har gjort ting riktig. Når de sliter med økonomi og psyken, er det viktig å ivareta dem fremover. Særlig vi som har veldig mange internasjonale studenter som ikke har så godt nettverk, avslutter Cooper.

Powered by Labrador CMS