Ny styreleder
Ny Nord-styreleder er dårlig på omkamp og har ikke fått noe spesielt mandat
Veterinær og administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen hadde aldri takket ja til vervet dersom han ikke trodde han hadde noe å bidra med.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den 1. august får unge Nord universitet sin andre eksterne styreleder. Avtroppende styreleder Vigdis Moe Skarstein vil da gi fra seg stafettpinnen etter sin forlengede styreperiode.
Kunnskapsdepartementet har satt sin lit til at osloborgeren og veterinæren Øyvind Fylling-Jensen, som utenom koronatiden jobber ut fra Tromsø, skal lose universitetsskuta videre i et noe urolig farvann.
Fylling-Jensen har flere år som næringslivsleder på CVen, men fra 2005 ledet han først forskningsinstituttet Matforsk. Fra 2009 har han vært administrerende direktør ved matforskningsinstituttet Nofima.
Som han sier — i fellesskap med instituttets ansatte har han og teamet klart å skape konsensus mellom blå og grønn sektor, fiskeri og landbruk. Samlingen av det blå og det grønne er også noe som har blitt trukket frem som viktig for Nord universitet.
Ønsker å skape felles målbilde
Likevel ble Fylling-Jensen svært overrasket da han fikk spørsmål om han kunne tenke seg styreleder-posten ved universitetet.
— Jeg tenkte det var hyggelig å bli spurt og at dette er en spennende utfordring. Når jeg får forespørsler av den typen, tenker jeg alltid på om jeg har noe å bidra med eller ikke. Hadde det vært en oppgave hvor jeg tror jeg ikke kan bidra med noe, så hadde jeg ikke takket ja, sier Fylling-Jensen.
— Så hva er det du kan bidra med?
— Jeg skal ikke ta på meg æren for noe, men jeg tror det er viktig å lytte og spille på hverandres styrker. Så tror jeg det blir viktig å tørre og greie å skape et felles målbilde som universitetet og interessentene kan jobbe mot. Det er noe av det jeg, sammen med mine medarbeidere, har fått til og som er noe av grunnlaget for det Nofima vi ser i dag, sier Fylling-Jensen. Han legger til:
— Det jeg er opptatt av er at det skal være et samspill, å forene interessene til alle interessentene ved universitetet. Både de ansatte, administrasjonen og studentene. Og så er det viktig å ha et klart bilde av samfunnsoppdraget til universitetet, som både dreier seg om utdanning, forskning og det å være en kunnskapsleverandør for fremtidens Norge. Den rollen mener jeg vi sammen må jobbe for å få til.
— Jobbe ut i fra hvor vi skal hen
Det kan jo virke utfordrende å få til nettopp det, å forene interessene til alle interessentene ved Nord universitet.
Fylling-Jensen sier han ikke har noen inngående innsikt i historikken til universitetet, men vedgår at han har fulgt med på det som har kommet frem i Khrono.
Han har registrert at det har blitt stilt spørsmål ved kvaliteten til et av doktorgradsprogrammene ved universitetet, at det har vært og er en reell fare for universitetsstatusen, at det har vært mye uro rundt studiestedsstrukturen og Nesna, og samspillet mellom Nordland og Trøndelag. Oppsummert: at det både er faglige, strukturelle og politiske dragninger.
— Men jeg har ikke tenkt til å bry meg så mye om det før jeg har fått satt meg nok inn i problemstillingene. Nå er det viktig at jeg kommer inn med mitt utgangspunkt, så får jeg høre med ledelsen hva som er ansett som utfordringene. Så tenker jeg det er viktig å jobbe ut i fra hvor vi skal hen og ikke hvor vi har vært. Vi vil aldri lykkes dersom vi ikke styrer mot en retning, sier Fylling-Jensen og legger til:
— Det er helt klart noen politiske utfordringer her, men jeg har manøvrert i det farvannet før.
— Ikke fått mandat fra noen
Den påtroppende styrelederen har selvsagt også fått med seg det han kaller spekulasjoner i om utnevnelsen av ham, den Tromsø-baserte administrerende direktøren, som styreleder, bringer bud om tettere samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.
Der er han kontant.
— Jeg har ikke fått mandat om å bygge tettere bånd mot Tromsø. Jeg har ikke fått mandat fra noen i Kunnskapsdepartementet eller andre steder om hverken det ene eller andre, sier Fylling-Jensen.
Det eneste han har fått så langt er den åpne instruksen som ble utarbeidet for noen år siden for styrene, i tillegg til en invitasjon fra departementet til et seminar for alle de nye eksterne styremedlemmene i slutten av august.
— Men jeg er klar over at det ikke er stille rundt dette, og det er naturlig at det er mange stemmer og meningsbærere. Det har jeg vært borti før, og da er det viktig å holde fast ved hva vi som styre og universitetet ønsker. Om det kommer politiske signaler, så får man forholde seg til det. I en omskiftelig verden, så pleier jeg å si at jeg heller er en premissleverandør enn et offer. Man skal aldri si at ting ikke kommer til å skje. Om det skjer, så handler det om hvilken posisjon man da ønsker å ta, sier Fylling-Jensen.
— Må regne med at det du sier står på trykk
På spørsmål om hvordan Fylling-Jensen tenker å gripe fatt i oppgaven som styreleder og hva han mener blir viktig i tiden fremover, er han noe tilbakeholden.
Uansett hvordan Khrono vrir og vender på spørsmålene, så gjør han det tydelig at han ikke kommer til å lansere noen programerklæring nå.
— Jeg må bli kjent med organisasjonen, det nye styret og virksomheten, og det kommer jeg til å bruke litt tid på. Så må vi deretter se hva vi som styre ønsker å jobbe for å få til. For å sitere en sang «First we take Manhatten, then we take Berlin». Det dreier seg om å prioritere, sier Fylling-Jensen.
Men en ting er han bevisst på:
— Når du skal lede et universitet hvor du har mye større åpenhet rundt hva som skjer i styrerommet, enn i industrien, så må du tenke annerledes. Du må regne med at det du sier står på trykk minutter etter det er sagt. Et gyldent prinsipp tror jeg vil være å tørre å ha stor takhøyde for meningsutveksling. At det skal være rom for å komme med ulike synspunkter, men at vi skal klare å lande på et felles ståsted, sier Fylling-Jensen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Meningsløst å ikke tro på det
Flere utfordringer ligger på Nord-styrets bord i tiden fremover, kanskje spesielt arbeidet rundt doktorgradsprogrammet som står i fare og dermed også universitetsstatusen.
Fylling-Jensen trekker paralleller til da han var i gang med Nofima-fusjonen, et institutt som av mange var spådd nord og ned.
— Først må man kartlegge de viktigste prioriteringene, og basert på det må man finne ut hva man skal gjøre først og hva man skal gjøre etterpå. Det er viktig å dele oppgavene opp i passe store biter og ikke gjøre alt på en gang. Skal du gjøre alt på en gang og gjøre alle til lags, så lykkes du ikke, sier Fylling-Jensen.
— Tror du Nord universitet vil beholde universitetsstatusen?
— Det ville vært meningsløst å ikke tro på det. Jeg hadde ikke tatt på seg dette vervet viss ikke. Jeg tror det både blir morsomt og krevende å jobbe med, men jeg tror dette er noe alle ønsker at vi ska få til. Nemlig at Nord universitet fremstår som et sterkt og tydelig universitet. Et relevant universitet med høy vitenskapelig kvalitet og relevante utdanninger for fremtidens samfunn. Om jeg har noen ambisjon for Nord universitet, så må det være det. Og det er det nærmeste jeg kommer en programerklæring, sier Fylling-Jensen.
— Innmari dårlig på omkamp
Studiestruktursaken og kanskje spesielt nedleggingen av studiested Nesna, som det avtroppende styret besluttet, er blant sakene som for alvor satte unge Nord universitet på kartet.
Distrikts- og utdanningspolitikk har fått en høy fane i valgkampen, men også helt konkret saken rundt studiested Nesna.
Senterpartiet har blant annet lovet at de skal re-etablere lærerutdanningen på Nesna, om de kommer i posisjon etter valget.
— Jeg vet ikke hvordan valget vil se ut og heller ikke hvordan verden vil se ut etter valget. Det tør jeg ikke å spekulere i. Men jeg er innmari dårlig på omkamp. Har man tatt en beslutning, så lever man med den. Det skal veldig gode argumenter til for å gjøre om på beslutninger, sier Fylling-Jensen.
— Avtroppende styreleder Vigdis Moe Skarstein sier det har vært tøft og at det har vært mange sterke ytringer i saken rundt studiestedsstruktur. Hva tenker du om at du nå overtar Skarsteins rolle — er du forberedt?
— Jeg tror alle vil hverandre vel, at ingen står opp om morgenen og tenker at de vil gjøre livet vanskelig for andre. Men jeg er ikke redd for å stå i stormen, jeg har vært ute en vinternatt før, både i Nofima og i næringslivet ellers. Men det jeg kommer til å pase på er at det er en saklighet og at det som gjøres faktisk har høy integritet både personlig og organisatorisk. Går ting på akkord med det, så kan man også som styreleder trekke seg. Såpass pragmatisk er jeg, sier Fylling-Jensen
Ser frem til å gripe fatt i arbeidet
— Vil du være en tøff styreleder?
— Jeg tror ikke på begrepet tøff, men på begrepet tydelig. Jeg oppfattes nok ikke som en tøff type, det ligger ikke til min personlighet. Men når det er sagt, så er det ikke mange som lurer på hvilken retning vi skal gå når jeg først har satt fart på det, sier Fylling-Jensen.
Det første som står på planen nå for den påtroppende styrelederen er et møte med avtroppende styreleder og rektor Hanne Solheim Hansen den andre uka i august.
I tillegg til seminaret med Kunnskapsdepartementet 23. august, blir det deretter enda flere møter med ledelsen ved universitetet i forkant av Fylling-Jensens første styremøte som leder, den 9. september.
— Jeg ser frem til en spennende oppgave ved et universitet med klare utfordringer, sier han avslutningsvis.