nye styreledere

— De mest absurde eksem­p­l­ene på målstyring viser at vi bare måler det vi kan måle. Da lykkes vi jo ikke

Hanne Refsholt er den nye styrelederen for Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU).

Hanne Refsholt er ny styreleder ved NMBU. Refsholt er mest kjent som konserndirektør i Tine - en stilling hun hadde i 14 år, og som gjorde at hun ble kåret til Norges mektigste kvinne i landbruket.
Hanne Refsholt er ny styreleder ved NMBU. Refsholt er mest kjent som konserndirektør i Tine - en stilling hun hadde i 14 år, og som gjorde at hun ble kåret til Norges mektigste kvinne i landbruket.
Publisert Oppdatert

Gjennom åtte krevende og tidvis turbulente år var Siri Hatlen leder for styret ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet). Fra 1. august er hennes arvtaker, Hanne Refsholt, på plass.

Fakta

Hanne Refsholt (60)

  • Ny styreleder på NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) fra 1. august.
  • Utdanning: Sivilagronom/cand.agric fra daværende Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) og en master fra BI.
  • Mest kjent som konsernsjef i Tine fra februar 2005 fram til 31. desember 2018. I mars 2007 ble hun av avisa Nationen kåret til den mektigste kvinne i norsk landbruk.
  • I dag har Refsholt en rekke styreposisjoner i tillegg til sitt nye verv ved NMBU. Hun har en rekke posisjoner i røde Kors, styremedlem i Sintef, tankesmien Agenda, Vow asa (fornybarhet og utslipp). I tillegg sitter hun i valgkomiteen i NHO og NHO mat og drikke.

Universitetet har vært gjennom en krevende fusjons- og flyttefase med gjentatte utsettelser. De ansatte har slåss for å beholde det de mente de hadde rett på — en valgt rektor.

Men våren 2021 var flertallet i styret tydelig: De ønsket ansatt rektor for å kunne få en ekstern styreleder. Representantene for de ansatte var ikke enig, men flertallet som studentene og de eksterne representantene i styret utgjør, stemte slik.

Og dermed ble det fortsatt ekstern styreleder for universitetet som nå er samlokalisert i Ås.

Fra Tine til NMBU

Denne sommeren har universitetet fått kritikk for å ha for tette bånd til mat- og kjøttindustrien i Norge. Midt oppe i dette kommer det en ny styreleder, med sin viktigste yrkeserfaring, nettopp i ledelsen for kanskje det viktigste matselskapet i Norge, Tine ASA.

Der satt Refsholt i 14 år. I 2007 kåret Nationen henne til landbrukets mektigste kvinne.

Men Refsholt er ikke bare Tine, hun er selv et ektefødt akademisk barn av NMBU, det vil si daværende Norges landbrukshøgskole. Hun tok sin sivilagronom i Ås og gikk ut i 1988. Deretter fylte hun på med en master ved BI noe senere.

Det kanskje ikke så mange vet, er at Refsholt også har sittet i styret for Veterinærhøgskolen. Dette var rett i forkant av at vedtaket om sammenslåing av universitet i Ås og veterinærhøgskolen i Oslo kom i 2007.

— Det er mange år siden jeg var begge steder, men jeg har litt erfaring fra hele det som i dag er universitetet i Ås, NMBU, og jeg håper det kan være til nytte, sier Refsholt til Khrono.

— Hvor godt føler du at du kjenner universitets- og høgskolesektoren?

— Jeg skal være veldig forsiktig med å si at jeg kjenner den veldig godt, selv om jeg kjenner den både som kunde og samarbeidspartner. Men jeg kjenner jo ikke sektoren lenger fra innsiden, all den tid det er lenge siden jeg tok min utdanning og hadde styreverv i denne sektoren, sier Refsholt til Khrono.

Forventninger i kjølvann av milliardinvestering

Vi treffer Refsholt på Pilestredet campus, i hjertet til OsloMet, og nettopp fra det universitetet NMBUs nye rektor, Curt Rice, er rekruttert fra.

— Dette blir veldig spennende for meg, og det blir viktig både å lytte og lære, understreker Refsholt.

Hanne Refsholt har bakgrunn fra gamle Norges landbrukshøgskole.
Hanne Refsholt har bakgrunn fra gamle Norges landbrukshøgskole.

Hun legger til at hun har svært mange kompetente personer rundt seg ved universitetet og i styret.

Fakta

Nye styreledere

Sju universiteter og høgskoler får nye styreledere fra 1. august. Khrono snakker med samtlige før de starter i sine nye posisjoner.

De nye styrelederne er:

— Det viktigste blir jo å lære meg det unike ved NMBU med de spesielle utfordringer og mulighetene universitetet i Ås har.

— Man har jo et splitter nytt veterinærbygg, hva tenker du rundt dette?

— Jeg tenker at her har samfunnet lagt ned mye ressurser i et nytt bygg. Det ligger noen fantastiske muligheter her nasjonalt og internasjonalt. Samtidig ligger noen tydelige forventninger til at samfunnet skal få igjen for denne store investeringen. Så det er jo et klart mål for styret å jobbe med, sier Refsholt.

— Hva tenker du blir viktig de neste fire årene?

— Jeg har begynt å tenke litt, men har ikke en ferdigspikret liste. Det ligger en strategi der, og det blir viktig å fylle denne strategi med innhold og operasjonalisere den, starter Refsholt og fortsetter:

— Jeg tror at det er gjort fantastisk mye bra jobbing for å dra sammen miljøene og jobbe mer på tvers. Samtidig er jeg nokså trygg på at det å fortsette å bygge en felles kultur fortsatt blir veldig viktig de neste årene.

— Kan bli enda mer synlig på bærekraft

Refsholt trekker fram utfordringene med at man samtidig som man skal bygge et fellesskap også må ha rom for at fagmiljøet spisser seg.

— Denne utfordringen og balansegangen gjelder jo alle universiteter. Alle kan ikke forsvinne inn i sin spisskompetanse, samtidig som bygging av fellesskap ikke må ødelegge for å bevare spissede fagmiljøer, sier Refsholt.

Hun trekker også fram at universitetet i Ås har markert seg godt på bærekraftområdet med mye kunnskap og innsikt, men hun ser ikke bort fra Ås-miljøet kan bli enda mer mer offensive og synlige her.

— I tillegg har vi selvsagt satsinger som handler om å tiltrekke de beste kandidatene, både blant studenter og ansatte, sikre god forskning og undervisning. Det blir viktig å fortsette å hevde seg slik at man sikrer seg forskningsmidler, og vise seg fram som en dyktig og attraktiv leverandør av etter- og videreutdanning, understreker Refsholt.

Fordeler og ulemper med ledelsesmodell

— På NMBU har det vært mange runder rundt valgt eller ansatt rektor. Hvilke fordeler og ulemper har modell med ansatt rektor?

— Jeg er jo en nyoppnevnt styreleder, og forholder meg positivt til den ledelsesmodellen som er valgt og den rektor som nå er ansatt. Min erfaring er at jeg pleier å få til godt samarbeid med folk, så det er mitt utgangspunkt, starter Refsholt, og fortsetter:

— Dette er jo første gang Ås-miljøet får en rektor som de ikke har fostret selv, altså en som kommer utenfra. Vedkommende vil jo da ha dårligere internkunnskap, samtidig som man ved å ha en valgt rektor vil forplikter hele universitetsmiljøet på en annen måte.

Refsholt ser fordeler med å ha ansatt rektor.

— Fordelen med en ansatt rektor er at man har et større univers å velge fra for å få en person med de aller beste kvalifikasjonene. Det kan jo like fullt bli en intern, men valgt i større konkurranse, sier Refsholt.

Ser mulige spenninger og avventende holdninger

Hun trekker også fram at fra tid til annen kan det være godt å få ledere som ser miljøet med et eksternt blikk.

— Det er jo mange nok som ser universitetet med et internt blikk. Så her blir det spennende å få til en god dialog og ha respekt for hverandre og hverandres styrker, og bruke dette til det beste for universitetet, understreker Refsholt.

Men hun legger også til:

— Jeg kan også forstå at endel kan være litt spente. Det er jo ikke bare det at den nye rektor, Curt Rice, kommer utenfra, han kommer jo heller ikke fra naturvitenskapen. Så det kan nok være noen spenninger og litt avventende holdning til den nye rektor. Men jeg har igjen stor tro på at vi ved gjensidig respekt og god kommunikasjon skal klare å utfylle hverandre til det beste for NMBU.

— For tette bånd?

— NMBU har blitt kritisert for for tette bånd til landbruk og mat / kjøttindustri i Norge. Selv er du jo et eksempel på et slikt bånd. Hva tenker du om denne kritikken?

— Historisk har det vært tett bånd, mellom landbruk, næring og den gamle landbrukshøgskolen. Dette er likefullt en viktig debatt som alle institusjoner bør ta. Sånn som forsknings- og utdanningsverden er, så trenger vi samarbeid med næringslivet, men det skal skje på skikkelige betingelser, sier Refsholt og legger til:

— Forskerne må ha integritet og kjenne at de kan levere på sine premisser, men samtidig er det sånn at alt det universitet og høgskolene gjør har som mål å komme samfunnet til gode. Og da trengs det samarbeid med næringslivet også. Det å holde debatten levende, kan bidra til å sikre at dette skjer på en god måte, er min holdning til dette. Jeg vil ikke prøve å argumentere denne debatten bort, men heller gå inn iden og gjennom det finne fram til hvordan forholdene faktisk er.

— Mange i akademia er i dag bekymret for utviklingen for universiteter og høgskoler. De må i stadig større grad dokumentere resultater for å få penger. Gradvis endres måten man finansierer kunnskapssektoren på. Mange er bekymret for en «bedriftifisering». Hva tenker du om dette?

— Det har jo vært en kraftig økning av målstyringen i hele offentlig sektor. Dette er ikke noe som er unikt for universiteter og høgskoler sånn sett, starter Refsholt og fortsetter:

— Det har jo noen veldige styrker ved seg med å drive målstyring. Det handler om forpliktelser og en planmessighet. Men hvis bekymringen er at kreativiteten og den åpne forskningen lider av dette, så må vi jo se på på hvilken måte denne rammes og se hvordan kan vi klare å romme begge deler.

— Målstyring løser jo ikke alt

— Målstyring løser jo ikke alt. De mest absurde eksemplene på målstyring viser jo at vi bare måler det vi kan måle, ikke det som er viktig for oss å måle, og da lykkes vi jo ikke, sier Refsholt.

Den nyslåtte styrelederen understreker at man må måle på det som faktisk er viktig for organisasjonen eller universitetet, slik at man når formålet med forskningen, utdanningene, etterutdanning og samarbeid med andr.

— Kjernen i det jeg sier er at vi kan ikke og skal ikke trykke disse debattene ned, vi må løfte de opp og se på dem. Målstyring har mange styrker i seg, da må vi finne en måte å løse utfordringer på. De høres kanskje litt naivt ut, og kanskje er jeg litt naiv også, sier Refsholt.

— UiT sin nye styreleder sammenligner det å lede et universitet med å lede en bedrift. Hva tenker du om en slik sammenligning?

— Universitet kan sammenlignes med store komplekse organisasjoner, uavhengig om de er kommersielle eller ikke har de mange likhetstrekk. NMBU som universitet skal jo øke sin verdi som universitet, gjennom å skape ny kunnskap og utdanne flere fremragende kandidater til samfunnet, og det er jo det samme som en bedrift, som jo også skal øke sin verdi. Sånn sett endel likhetstrekk, men det er klart det også er mange forskjeller, sier Refsholt, og hun understreker at vi ikke bør overdrive likhetene.

— Selv om jeg har mest erfaring fra Tine, så har jeg sittet i mange styrer. Vi må jo jakte på det som er unikt for vår virksomhet. Det er jo i det unike vi virkelig kan gjøre en forskjell, avslutter Refsholt.

Powered by Labrador CMS