Digitalt opprør blant arkitekt­­studentene

Hvordan ivaretas studentene på Arkitektur- og designhøgskolen? Det er spørsmålet som stilles i det som nærmest må kalles et digitalt opprør som ble lansert i helgen.

Det var tidligere student ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Um-Ul-Banin Syed, som først åpent fortalte om sine opplevelser på Instagram fredag og lørdag. Det handlet om studentenes psykiske helse og arbeidspress.

Hun opprettet også Instagram-kontoen @AHO_anonym, senere endret til @anonymearkitektstudenter, der arkitektstudenter kunne dele sine opplevelser. Kontoen har i skrivende stund fått over tusen følgere, og arkitektstudenter fra ulike utdanninger deler sine opplevelser.

Ifølge Syeds egen Instagram-konto, som tidligere var åpen, var det kommet hundrevis av tilbakemeldinger fra studenter ved en rekke ulike arkitektutdanninger. Syed ønsker ikke å uttale seg til Khrono på nåværende tidspunkt, i påvente av dialog med fagforeningen sin.

Syed er imidlertid ikke den eneste som nå får tilbakemeldinger fra mange studenter.

Tilbakemeldingene renner inn

Arkitektstudentene har over tid vært blant de studentgruppene som bruker mest tid på studiene sine, ifølge Studiebarometeret. De jobber langt over en vanlig arbeidsuke, og i fjor lå både Bergen Arkitektskole og Arkitektur- og designhøgskolen på topp tre.

På Instagram deles nå skjermbilder av meldinger sendt til den anonyme kontoen, der studenter forteller om en tøff studiehverdag.

Én av de som delte skjermdumper videre er Dagny Thurmann-Moe, daglig leder i KOI fargestudio, som jobber med fargebruk innen ulike typer arkitektur og design. Gjennom årene har hun hatt mye kontakt med studenter blant annet gjennom forelesninger hun har holdt.

— Studentene har fortalt meg at de er redde for å prøve noe annet enn rådende praksis innen arkitekturen. Men de forteller også om at de er slitne og har lange uker. De får harde og tøffe tilbakemeldinger, gjerne i plenum. Jeg har snakket med noen som har vært ordentlig lei seg, sier Thurmann-Moe til Khrono.

Hun mener flere eldre i bransjen har vært lite støttende til de yngres opplevelser, og således akseptert at det har vært sånn.

Etter at hun delte skjermbilder fra den anonyme kontoen på sin Instagram-konto med 46.000 følgere, har Thurmann-Moe fått mange svar.

— Jeg har fått hauger av svar på min Instagram-story og det pågår fortsatt. Det er primært fra arkitektstudenter ved NTNU og AHO, og også studenter i København og Århus, forteller hun.

— Dette er et krevende fag og flere opplever nok å bli presset inn i en trakt. Noen i bransjen har nok blitt blinde på at det har vært sånn lenge. Man mister talenter og jeg tror det er negativt for arkitektfaget som helhet.

Ifølge Thurmann-Moe skal arkitektstudenter ved NMBU ha gitt et annet inntrykk: De er mer fornøyde med studiehverdagen.

Arkitektur- og designhøgskolen: Viktig at det kommer fram

Kommunikasjonssjef Trude Kleven ved Arkitektur- og designhøgskolen sier onsdag kveld til Khrono at den tidligere studenten som startet kontoen har vært åpen om det overfor høgskolen. Kleven sier kontoen ble startet som følge av opplevelse av eksamensperioden og at høgskolen ser på Instagram-kontoen som en måte å bruke ytringsfriheten sin på.

— Det kommer mange tilbakemeldinger fra studenter som er slitne psykisk og opplever tøffe tilbakemeldinger. Hva gjør dere med disse tilbakemeldingene?

— Jeg tenker at når dette kommer i en anonym kanal, så betyr det at mange ikke opplever at tilbakemeldingene de har gitt har blitt hørt. Det er alvorlig. Det kommer i en kanal utenfor skolen og utenfor våre tilbakemeldingssystemer. Det er noe vi må sette på dagsorden, og det betyr at vi må gjøre noe med våre tilbakemeldingssystemer. Det er viktig at det kommer fram og det belyser en viktig sak som må bli tatt på alvor, svarer Kleven.

Hun sier Arkitektur- og designhøgskolen er en ambisiøs skole. Kanskje har de som er mer forsiktige ikke følt at de har fått gehør for sine tilbakemeldinger, sier hun.

— Det er viktige tilbakemeldinger. Hadde skolen vært åpen hadde dette summet i gangene og blitt diskutert. Noen hadde vært enige og andre uenige. Uansett ser vi at dette er opplevelser flere har. Da må vi sørge for at våre systemer er bedre og at det blir bedre håndtert.

— Har AHO tatt studenters opplevelser og psykiske helse på alvor?

— Ja, det har vi. Men som i alle andre situasjoner kan det være ulike oppfatninger, og vi vet også at våre studenter overskrider den tiden mange andre studenter bruker på studiene sine. Det må vi se på og vi må gjøre tiltak. Det må være gode muligheter for å få hjelp, og vi må være tydelige på hvilke muligheter som finnes for å søke hjelp og for å gi tilbakemeldinger om forhold som oppleves som problemer.

— Det kommer tilbakemeldinger også fra andre steder. Det fortelles om tøffe tilbakemeldinger. Er dette et problem i arkitektbransjen generelt?

— Vi har en veldig annerledes undervisningsform enn andre. Studentene får undervisningen på pulten, i tegnesaler der ting skjer i plenum. Vi har fast ansatte i faglig stab og mange praktikere fra feltet som lærere. Nå har vi har satt i gang en pedagogisk opplæring av lærerne i samarbeid med arkitektskolen i Århus. Vi ser behov for det. Vi tror på opplegget vårt med tett opplæring i små grupper, men tilbakemeldingene skal være hensynsfulle og behørige.

— Er det et dårlig studiemiljø på AHO?

— Nei. Det er ikke dårlig. Da hadde ikke studentene svart at de var så tilfredse i det ferske studiebarometeret. Men det er mye vi kan gjøre bedre. Nå kommer det øverst på dagsorden. Det er betimelig. Mye er gjort fra skolens side. Men, når studentene ikke kjenner til,eller bruker de etablerte kanalen, må vi også finne nye løsninger. Dette må gjøres i en prosess med studenter, lærere og ledelse. Her er det viktig at studentene får gehør og føler seg ivaretatt, og at både de som er fornøyde og misfornøyde må høres, slår kommunikasjonssjef Kleven fast.

Khrono har i dag også vært i kontakt med dekan for fakultet for arkitektur og design ved NTNU, Fredrik Shetelig. Han sier han trenger mer tid for å svare på problemstillingene Instagram-kontoene løfter og Khrono omtaler i denne saken.

En debatt også i Danmark

Også ved arkitektstudier i Danmark er problematikken aktualisert den siste tiden. Malin Mohr, dansk arkitekt, skrev tirsdag et innlegg på nettsidene til den danske fagforeningen Forbundet Arkitekter og Designere med tittelen «Vi kan ikke skape sunne rom, hvis vi selv er usunne».

I teksten skriver hun om hvordan det var forventet at arkitektstudiene skulle bli en livsstil:

«De første tre år elskede jeg det. Jeg havde enorme mængder af gå-på-mod og hungrede efter ny viden. Jeg lod mig fare vild i den kreative proces og ambitionerne omkring mig, hvor min kunstneriske og ivrige side fik rum til at blomstre. Mit mere sensible jeg, der blomstrer i natur, stilhed og rigtig meget søvn, sendte jeg på ferie. Der begyndte at være en vis stolthed i at kunne holde til lange nætter, og lade som om jeg ingen grænser havde».

Men den voldsomme iveren dempet seg. Til Khrono sier Mohr følgende:

— Det ligger en gave i at man har friheten til å sove på skolen, dersom det er det man vil. Men: Som institusjon har man et ansvar for å si noe om hvilke mennesker man ønsker å sende ut, og hvilke verdier man står for.

Debatten som nå ser ut til å være i gang ved AHO har altså gått i Danmark, særlig ved Arkitektskolen i Århus. En undersøkelse, omtalt hos danske TV2, viser at 41 prosent av studentene rapporterer om stress.

— Tallet er for høgt, sier rektor Torben Nielsen.

Én måte å være student på

— Jo mer tid og energi jeg brukte på skolen, jo mer ble min innsats og tilstedeværelse feiret, skriver danske Malin Mohr i innlegget hos den danske fagforeningen.

— Arkitekturstudiet var hele min verden, på godt og vondt. Og jeg elsket det mange av dagene, sier hun til Khrono.

Hun sier at det ikke er antall timer man bruker på skolen som er problemet, men en manglende innsikt i at det finnes flere måter å være student på.

— Vi mennesker har ulike behov, for eksempel når det handler om søvn. Vi har også ulik psykisk bakgrunn. Men da jeg studerte var det én måte å være arkitekturstudent på. Å ha deltidsjobb ved siden av studiene var for eksempel noe man ikke hadde, man tok heller opp lån, sier Mohr.

Arkitekten sier at hun mener utdanningsinstitusjonene må snakke om hva det kan bety å bruke alle døgnets timer på studiet.

— Det må uttales at det ikke er nødvendig å gjøre det, og det må uttales at det ikke er selvsagt. Man må også stille spørsmål ved søvn: Sover studentene? Og hvordan sover man? Dette var tema som ikke ble snakket om da jeg var student, men jeg tror det blir det nå, sier Mohr.

Hun sier at hun har fått stor respons på innlegg som nylig ble publisert.

— Responsen er at «oi, her er en som sier det jeg tenkte. Jeg var altså ikke alene», sier Mohr.

Hun er opptatt av at det er mange måter å være arkitekt – og menneske – på.

— Vi er mennesker som skal utvikle sunne rom for mennesker. Men hvordan kan vi gjøre det dersom vi ikke tar vare på oss selv?