Debatt 15 tidligere arkitektstudenter

AHO må ta et oppgjør med helseskadelig pedagogisk praksis

Underviserne ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er ikke pedagoger. Når studenthelsetjenesten nikker gjenkjennende til nok en arkitektstudent med behov for psykolog, så burde varsellampene blinke.

Forfatterne av innlegget spør seg om Ole Gustavsen (bildet), rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, tar tilbakemeldingene fra studentene på alvor.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har instagramkontoen @anonymarkitektstudent delt historier om et læringsmiljø preget av prestasjonspress og et usunt psykososialt arbeidsmiljø ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Rektor Ole Gustavsen synes det er trist at «enkelte studenter» opplever det slik. (NRK Dagsnytt 18, 26.2.21). For oss, tidligere studenter ved AHO, høres dette ut som en rektor som ikke anerkjenner omfanget og alvoret. Vår erfaring er at mange studenter ved skolen opplever det slik.

AHO er en fantastisk skole. Den er blant de vanskeligste å komme inn på i landet, og studentene som består opptaksprøven er topp motiverte. Når vi ved endt utdannelse står med diplomet i hånda er vi stolte over å ha gått på AHO. Men vi er også slitne. Istedenfor å ha bygget faglig selvtillit i 5,5 år, opplever mange at skolen har gjort det motsatte. Underviserne ved AHO er blant landets dyktigste og mest anerkjente arkitekter. Men de er ikke pedagoger. Det er et problem, og det går utover studentene.

Arkitektur er et fag uten fasitsvar. Det finnes alltid utallige løsninger for ethvert prosjekt. Man er aldri «ferdig». Dette gjør arkitektur spennende å jobbe med, og er et godt utgangspunkt for læring. Arkitektundervisningen skiller seg fra andre studier ved å være delt mellom forelesninger, én til én-veiledning og felles gjennomganger underveis og ved semesterslutt: Studentene presenterer prosjektet sitt foran hele klassen, og får muntlig tilbakemelding fra underviser eller sensor. Å diskutere de ulike løsningene, trekke frem hva som er positive konsekvenser av hver måte å løse oppgaven på, og å trekke frem konstruktive forslag til hvordan man kunne trukket prosjektet enda lenger, er god pedagogikk. For å få det til må underviserne skape trygge rammer, og ta ansvar for at meningsutvekslingen holdes saklig og konstruktiv. Det krever pedagogisk kompetanse og personlig egnethet.

Som studenter har vi vært vitne til at både undervisere og sensorer i sine tilbakemeldinger har gått over streken for det som ellers i samfunnet ville blitt sett på som uthenging og grove personkarakteristikker.

Forfatterne av innlegget

Vi har hatt undervisere ved AHO som er dyktige på dette. Undervisere som har møtt oss og prosjektene våre med respekt og interesse, som har sett hva vi forsøker å få til, og utfordret oss og kreativiteten vår på en positiv måte. Men en stor andel av underviserne gjør det ikke slik. En stor andel av underviserne man møter i studietiden på AHO fokuserer på hva som er dårlig ved ethvert prosjekt, og glemmer å trekke frem det som er bra. Som studenter har vi vært vitne til at både undervisere og sensorer i sine tilbakemeldinger har gått over streken for det som ellers i samfunnet ville blitt sett på som uthenging og grove personkarakteristikker.

At arkitekturprosjektene aldri er «ferdige», innebærer særlig én fare: ideen om at jo flere timer du jobber, jo bedre blir resultatet. Men når døgning på tegnesalen blir en kultur, som det oppfordres til av underviserne, en forventning, da er det ikke annet enn et svært usunt arbeidsmiljø. Kombinert med svært høyt prestasjonspress går det utover studentenes helse.

(les videre under AnnonseN)

Bli varslet om
debatt og nyheter

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
.

Når studenthelsetjenesten nikker gjenkjennende til deg som nok en arkitektstudent med behov for psykolog, så burde varsellampene på AHO blinke. Underviserne ved AHO må ta ansvar for å formidle at å ha et liv ved siden av studiene, hente inspirasjon fra verden utenfor tegnesalen, ikke gjør deg til en dårligere arkitekt. Tvert i mot. Det gjør oss til hele mennesker, med bedre forutsetninger for å være gode arkitekter. Vi skal tegne bygninger for vanlige mennesker, da er det en fordel at vi vet hva det vil si å leve.

Skolens ledelse viser til gode resultater i Studiebarometeret (Nokut). Spørsmålene i barometeret er svært generelle, og i 2020 svarte kun 30,8 prosent av studentene. Vi stiller oss tvilende til hvorvidt undersøkelsen fanger opp den typen utfordringer vi tar opp her.

I 2018 avdekket Studentsamskipnadens SHoT-undersøkelse (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) psykiske plager, rusbruk og tilfeller av seksuell trakassering ved skolen (afag.no, 16.11.2018). Vi er bekymret for at mørketallene er store, og ber innstendig om at det gjøres en mer grundig kartlegging og oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet ved skolen.

Studentene ved AHO trenger undervisere som møter dem med respekt og interesse. Som veileder dem til å trekke prosjektene lenger, til å tørre å utforske andre løsninger, tenke utenfor boksen, bruke alle verktøyene i verktøykassa. De trenger undervisere som forteller dem at selv om prosjektet alltid kan bli bedre, så finnes det et bra nok.

Underviserne ved AHO er dyktige og erfarne fagfolk. Det er hevet over enhver tvil. Men den pedagogiske fremgangsmåten og forventningen om hardt arbeid bokstavelig talt døgnet rundt har en kostnad. Det går ut over kvaliteten på undervisningen, kvaliteten på arbeidet som produseres, og ikke minst går det ut over studentenes psykiske helse.

AHO har i senere tid innført et kurs i pedagogikk for sine undervisere. Det er bra, men det er ikke nok. Det trengs en endring av hele undervisningskulturen. Det er på høy tid at AHO tar et større ansvar for sine studenter, og tar et oppgjør med den helseskadelige pedagogiske praksisen ved skolen.

—————

Helga Feiring

Kristian Ophaug-Vea

Eirik Erstad

Marte Guldvik

Ole Knagenhjelm Lysne

Sigurd Gjesti Berge

Håvard Mørkved Bohne

Vilde Vera Viik Vesterlid

Ingeborg Sommerfeldt

Edda Johanna Jonsdottir

Magnus Vågan

Gine Backer-Røed

Jon Mannsåker

Åsa Johansson

Thao Nguyen

Powered by Labrador CMS