Debatt ● vibeke bjarnø og sarah j. paulson
Hvorfor er det helt tyst etter regjeringas løftebrudd?
Vi forstår rett og slett ingenting! Foregår det en hestehandel på bakrommet om å reversere lærerutdanningene til 4-årige? spør Vibeke Bjarnø og Sarah J. Paulson.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universiteter og høgskoler som utdanner lærere til grunnskolen står samla og sier klart ifra om at de 5-årige grunnskolelærerutdanningene er underfinansiert. Enkelte institusjoner har allerede begynt å vurdere hvordan de skal løse situasjonen gjennom å bygge ned kapasitet og enkeltfag. Likevel hører vi ikke et pipp fra hverken statsråden, statsministeren eller politikere forøvrig. Vil virkelig politikerne at lærerutdanningsinstitusjonene nå skal gå i gang med usmarte løsninger for få budsjettene til å gå i balanse? Konsekvensen vil i så fall være en oppbremsing av antall lærere vi kan levere til en skole med skrikende behov for nettopp flere lærere.
Vi forstår rett og slett ingenting! Foregår det en hestehandel på bakrommet om å reversere lærerutdanningene til 4-årige? Vi vil ikke tro det, og håper myndighetene snart kommer på banen om finansieringa.
La oss gjøre det helt klart: Vi forstår finansieringsmodellen i høyere utdanning. Vi vet at de penga som kom nå i forslaget til statsbudsjett, gir et halvårs, og ikke et helårs, innslag. Dette er kun halvparten av det lærerutdanningsinstitusjonene som minimum kan klare seg med.
Høyere utdanning har som kjent en tredelt finansiering. Det gis basisbevilgning, og en resultatbasert del gjennom studiepoeng- og kandidatproduksjon. Den resultatbaserte tildelinga kommer først to år etter avsluttet studium. I forslaget til statsbudsjettet er det til vår forskrekkelse utelukkende gitt basisfinansiering. Ikke nok med det: denne basisfinansieringa er regna basert på gamle kandidattall fra de 4-årige grunnskolelærerutdanningene. Dette er et mye lavere antall enn hva vi har av studieplasser, og ikke minst, av faktiske studenter.
I forslaget til statsbudsjett ligger det heller ingen kompensasjon for manglende resultatbaserte inntekter for det året uten kandidatproduksjon, og heller ikke for de neste to åra uten riktig dimensjonert studiepoengproduksjon. Forsinka resultatbevilgning er vanligvis uproblematisk, men ikke mulig når det er snakk om å bygge opp et nytt studieår slik som i dette tilfelle. Da må lærerutdanningsinstitusjonene faktisk ha penger til å gjennomføre studieåret i de to åra før de resultatbaserte inntektene kommer. Vi har tidligere varsla at om det ikke gis en midlertidig kompensasjon, vil lærerutdanningene føres inn i et likviditetsproblem.
Innføring av et integrert masterløp koster, og da kan ikke institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanningene, klare seg med mindre ressurser i snitt enn det vi har hatt til å drive de 4-årige lærerutdanningene. Det er likevel dette regjeringa legger opp til. Helt konkret kniper regjeringa inn mer enn det dobbelte av det institusjonene får i resultatbaserte inntekter. Dette er krise.
For oss er det ikke mulig å forstå regjeringas forslag med tanke på flere forhold. Det er strengere krav til kompetanse for å være akkreditert for disse utdanningene. Studietilsynsforskrifta krever at det i alle fag, ikke fagmiljøet samla, består av minimum 10 prosent ansatte med toppkompetanse (professor/dosent), og minimum 40 prosent førstekompetanse (førsteamanuensis/førstelektor). Dette koster ikke bare i høyere lønn, men det handler også om store investeringer for å bygge opp en kompetanse som ikke finnes i stor nok grad. I tillegg kreves det langt mer ressurser for å sikre god nok gjennomstrømming av studenter. Det å sikre at flertallet av store kull med lærerstudenter kommer seg gjennom et krevende 5-årig masterløp er noe annet enn å få en liten gruppe studenter gjennom en toårig master. Det kan også trekkes fram at det i forskrifta til de nye løpene ligger et krav om en økning på 20 dager med veileda praksis. Lærerutdanningsinstitusjonene er naturlig nok bundet av nasjonale avtaler for betaling av sine praksislærere. Vi kan ikke gå inn og prute på regninga! Bare ved OsloMet øker praksisbudsjettet i studieåret 2020/2021 med mange millioner kroner på grunn av økningen i antall dager med veileda praksis.
La det også være helt klart: I årene fra vedtak og igangsetting av de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene, har lærerutdanningsinstitusjonene levd i uvisshet om hvordan utdanningene skulle finansieres. Vi har ved flere anledninger bedt om avklaring uten at regjeringa har gjort annet enn å fortelle at finansiering vil komme i statsbudsjettet for 2021. Regjeringa holdt det de lova, ettersom finansiering inngår i forslag til statsbudsjett som ble lagt fram 7. oktober, men det var ikke i vår villeste fantasi at det skulle komme så lite penger som det regjeringa legger opp til. Det er også provoserende når statsråden gir uttrykk for at han er overraska over kritikken til budsjettforslaget, og at han mener det er en urimelig kritikk. Han trekker fram både forskning om andre områder som budsjettvinnere, uten med et eneste ord å nevne lærerutdanningene.
Den internasjonale ekspertgruppa som leverte rapporten «Transforming Norwegian Teacher Education», har anbefalt heving av kategori for de 5-årige grunnskolelærerutdanningene. Ved OsloMet har vi til tross for dette valgt å rulle ut en meget nøktern studiemodell, på grensa til det faglig forsvarlige med tanke på bruk av ressurser. Likevel mangler OsloMet om lag halvparten av midlene vi trenger, for å finansiere 2021.
Det er viktig for oss å minne om at som følge av nasjonale føringer gjennomfører studentene allerede fagvalg i sitt første studieår som i stor grad er styrende for hva som blir deres masterfag. Lærerutdanningene er derfor bundet av å kunne tilby studentene faget sitt.
Kjære politikere, dere kan vel ikke mene at selv de største lærerutdanningsinstitusjonene ikke skal klare å utdanne kvalifiserte lærere i alle skolefag? Vi har ikke noe valg, enten så må vi legge om for å unngå et stort underskudd, eller så må dere umiddelbart sørge for å tilføre lærerutdanningene mer midler i endelig statsbudsjett. Dere står nå i et veiskille der dere må velge mellom færre kvalifiserte lærere, dårligere skole og mindre læring eller penger på bordet. Vi avventer deres svar!