Utdanningen av grunnskolelærere har blitt femårig, men universiteter og høgskoler som har ansvar for utdanningen er bekymret for manglende bevilgninger fra myndighetene og konsekvensene for kvalite og faglig aktivitet og egen likviditet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Utdanningen av grunnskolelærere har blitt femårig, men universiteter og høgskoler som har ansvar for utdanningen er bekymret for manglende bevilgninger fra myndighetene og konsekvensene for kvalite og faglig aktivitet og egen likviditet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Norge har fått femårig lærerutdanning, men de som har ansvaret er sterkt bekymra for manglende bevilgninger

OsloMet. Når skal myndighetene finansiere kostnadene av 5-årige utdanninger av grunnskolelærere? Rask klargjøring trengs, skriver de ansvarlige for lærerutdanningen på OsloMet.

Publisert

Flere rektorer ved institusjoner med de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene har sammen framsatt et krav om finansiering av det femte året. Vår egen rektor Curt Rice hadde for eksempel klare forventninger til at det kom en tildeling i statsbudsjettet for 2020, eller i det minste en avklaring om tiltenkte studieplasser for 2021. I statsbudsjettet står det følgende: «Dei studentane som starta på den nye femårige grunnskulelærarutdanninga (GLU) hausten 2017, tek til på det femte studieåret hausten 2021. Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 setje av midlar til dei institusjonane som tilbyr det femte året i GLU, jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet.»

Situasjonen er slik at OsloMet uten ekstra bevilgninger vil måtte vurdere å bremse faglig aktivitet. Redusert aktivitet vil kunne ramme videreutdanningstilbud eller andre studier.
Vibeke Bjarnø og Sarah J. Paulson
Lærerutdanningen, OsloMet

Det er betryggende å vite at det kommer penger fra myndighetene for å finansiere det femte studieåret i grunnskolelærerutdanningene. Hvis det ikke skulle komme midler for å finansiere studieplassene i 2021, vil det være et løftebrudd og en undergraving av regjeringas prosjekt med å styrke lærerutdanningene. De er jo forsøkt styrket nettopp ved innføring av 5-årige integrerte masterløp, i tillegg til andre tiltak, jfr. «Lærerutdanning 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene».

Det er både faglig og økonomisk krevende å utvikle og implementere de 5-årige grunnskolelærerutdanningene. Disse er ikke masterløp fra og med det femte studieåret, men fra dag én i det første studieåret. Som andre lærerutdanningsinstitusjoner arbeider OsloMet kontinuerlig og systematisk for å levere kvalitet i alle ledd i utdanningene. Vi har for lengst måttet beregne hva utdanningene koster, men dette har måttet gjøres uten å vite hvilke økonomiske rammer vi konkret har å forholde oss til for hele studieløpet. Dette byr selvfølgelig på noen utfordringer og det foreligger ikke noen klarhet i ramma i framlagt statsbudsjett for 2020.

Det må være forståelse for at lærerutdanningsinstitusjoner ikke kan begynne planlegginga av utdanningene seks måneder før et studieår skal i gang, og at vi har behov for forutsigbarhet. Ved OsloMet har vi holdt på med planlegginga siden 2014 da det ble vedtatt at de 5-årige grunnskolelærerutdanningene skulle etableres. Alt i juni 2016 ble innholdet i utdanningene nasjonalt beslutta. I dag – mer enn fem år etter beslutningene om 5-årig masterløp – vet vi fortsatt ikke hvilke økonomiske rammer vi har å forholde oss til. Dette er en uholdbar situasjon.

Det er avgjørende at OsloMet som lærerutdanningsinstitusjon nå får en klar økonomisk ramme å forholde oss til. Vi formoder at andre lærerutdanningsinstitusjoner har tilsvarende behov. En bevilgning av friske midler for 2020 og en klargjøring allerede nå av finansieringen som kommer i 2021, vil gi oss de nødvendige rammene for at vi skal kunne få på plass år fire og fem i de 5-årige utdanningsløpene på en god måte. Slik vil vi kunne få ansatt kompetente lærerutdannere innenfor offentlig sektor hvor det som kjent er regler for ansettelser som gjør slike prosesser tid- og ressurskrevende. Slik vil vi også kunne bruke tilgjengelige ressurser til en organisering som på best mulig måte fremmer studentenes læring. Og slik vil vi ha ressurser til å dekke økte utgifter til praksis når veileda praksis øker fra 100 til 110 dager. Ved OsloMet er de ekstra dagene lagt til det fjerde studieåret og dermed slår utgiftene til praksis særlig ut i 2020. Det gir en økning i bare praksisbudsjettet på flere millioner kroner.

Dette vil påvirke den økonomiske ramma betydelig og føre lærerutdanningene inn i et likviditetsproblem.
Vibeke Bjarnø og Sarah J. Paulson
Lærerutdanningen, OsloMet

Vi vil berømme myndighetene for de ekstra øremerka midlene vi har fått til kompetanseheving de siste årene. Det har vært – og er fortsatt – helt avgjørende for OsloMet som lærerutdanningsinstitusjon. Studentene på de 5-årige lærerutdanningene skal uteksamineres med høyere kompetanse enn den kompetansen de 4-årige lærerutdanningene kunne gi, og dette krever høyere kompetanse hos lærerutdannere. For å imøtekomme de krava som ligger i å levere de 5-årige grunnskolelærerutdanningene, gjennomføres derfor kompetanseheving på en rekke områder parallelt med utvikling og implementering av de nye utdanningene.

Fordi kompetanseheving er en langsiktig investering, er det behov for øremerka midler til kompetanseheving til lærerutdanningsinstitusjoner ei god stund framover. Ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet brukes disse midlene blant annet til å ruste opp masterveiledere. Fra å veilede drøyt 100 masterstudenter i dag, vil vi i framtida veilede og føre fram til eksamen et sted mellom 400 og 500 masterstudenter. Videre brukes disse øremerka midlene til praksis- og opprykksstipender og kompetanseheving på områder som bidrar til en stadig tettere kobling og sammenheng mellom vår forskning og undervisning. Ved OsloMet har vi de siste åra styrka og utvikla den forskningsbaserte undervisninga betydelig gjennom forsknings- og utviklingsarbeid retta mot pedagogikk, didaktikk, fagdidaktikk og lærerkvalifisering.

Grunnskolelærerutdanningene inneholder mange skolefag, blant annet fag som i andre utdanningsløp finansieres i høyere tildelingskategorier enn grunnskolelærerutdanningene. Denne manglende finansieringa og den ekstra innsatsen som kreves for å få flest mulig gjennom femårige løp på masternivå, bør kompenseres. Videre bør regjeringa vurdere konsekvensen av at lærerutdanningene i forbindelse med overgangen fra 4- til 5-årige utdanningsløp etter hvert vil få et år uten kandidatproduksjon. Dette vil påvirke den økonomiske ramma betydelig og føre lærerutdanningene inn i et likviditetsproblem. For OsloMet dreier det seg om et tosifra millionbeløp det ene året, dvs. i 2021.

Situasjonen er slik at OsloMet uten ekstra bevilgninger vil måtte vurdere å bremse faglig aktivitet. Redusert aktivitet vil kunne ramme videreutdanningstilbud eller andre studier. Dette vil igjen påvirke våre muligheter til å bidra til kompetanseheving av lærere i skolen, og vil også kunne påvirke kandidatproduksjon i våre andre lærerutdanninger på skoleområdet i negativ retning. Slike konsekvenser har neppe vært myndighetenes intensjon med innføring av de 5-årige grunnskolelærerutdanningene.

Vi har høye forventninger om ekstra bevilgninger for 2020, og våre forventinger deles nok sikkert av andre instituttledere og dekaner ved lærerutdanningene rundt omkring i landet. Vi oppfordrer derfor myndighetene til å lytte til rektorenes innspill og bevilge friske midler i revidert statsbudsjett slik at lærerutdanningsinstitusjonene kan møte forpliktelsene i det fjerde studieåret. Vi har også høye forventninger om ekstra bevilgninger for 2021 og ber myndighetene allerede nå presisere hva som skal bevilges av friske midler i 2021. Å gi et slikt signal nå om friske midler i statsbudsjettet for 2021, vil avhjelpe den krevende økonomiske situasjonen som lærerutdanningsinstitusjonene befinner seg i, og bidra til å forhindre at lærerutdanningsinstitusjonene havner i et likviditetsproblem pga. manglende kandidatproduksjon i 2021. Uten disse avklaringene blir det svært utfordrende å implementere og gjennomføre grunnskolelærerutdanninger av tilstrekkelig god kvalitet.

Referanser

https://khrono.no/fossland-mohn-nybo/bekymret-for-darlige-nyheter-bak-gladsakene-fra-valgkampen/409177

https://khrono.no/glu-meninger-nybo/har-du-glemt-regjeringens-lofte-om-studieplasser-til-femarig-grunnskolelaererutdanning/400819

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20192020/id2671450/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-blir-den-nye-larerutdanningen/id2503270/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Innforer-5-arig-grunnskolelarerutdanning-pa-masterniva/id761439/

https://www.regjeringen.no/contentassets/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf