statsbudsjett 2021
Stor skuffelse over budsjettforslag for lærerutdanningene
Studenter, dekaner og rektorer landet rundt er svært skuffet over forslag til statsbudsjettet med tanke på lærerutdanningene. — Lommerusk, beskriver Pedagogstudentene.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert.)
I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningen til institusjonene som tilbyr grunnskoleutdanning med 89 millioner kroner.
— Vi hadde store forventninger til finansieringen av grunnskolelærerutdanningen i årets statsbudsjett. Budsjettet er således en skuffelse, sier Morten Ørbeck, dekan ved lærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet.
Han fortsetter:
— Opprinnelig har Universitets- og høgskolerådet (UHR) krevd nye studieplasser for det femte året samt kategoriheving fra D til C for å kompensere overgang fra bachelor- til masterutdanning med helt andre kompetansekrav.
Har krevd 1,1 milliarder
Ørbeck poengterer at prislappen på dette er 1,1 milliarder kroner på årsbasis.
— Når vi nå får 89,1 millioner kroner i 2021, tilsvarende en helårseffekt på 178,2 millioner kroner utgjør det bare rundt 16 prosent av UHR-kravet og det vi trenger for å gi den kvaliteten i utdanningen som er etterspurt av politiske myndigheter i strategien Lærerutdanning 2025.
Ørbeck forteller at når det gjelder kategoriheving, håper han at det politisk flertallet ønsker en gjennomgang av kategoriinnplasseringen for bl.a. lærer- og ingeniørutdanningene.
— Når det gjelder det femte året isolert har vi liten forståelse for at det skal beregnes med utgangspunkt i institusjonenes kandidatmåltall og ikke det antall studieplasser som de fire første årene av utdanningene er finansiert ut ifra, understreker Ørbeck.
Skuffa studenter
Leder av Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, er ikke nådig i sitt syn på regjeringens budsjettforslag.
— Lommerusk! Det femte året med grunnskoleutdanning er på ingen måte fullfinansiert, sier Klungtveit.
— Ikke nok ressurser
Vibeke Bjarnø leder Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen på OsloMet. Hun syns det er fint at man endelig har fått noen tall på bordet som en kan forholde seg til og vurdere.
— Dessverre ser vi at det ikke er gitt nok ressurser til å kunne gjennomføre siste del av de femårige grunnskolelærerutdanningene for de studentene vi alt har tatt opp, sier Bjarnø til Khrono.
Hun trekker også fram poenget med at det er kandidatmåltallene som blir lagt til grunn i beregningene.
— Dette er utfordrende med tanke på at det, i hvert fall ved OsloMet, har igjen mange flere studenter på det fjerde året enn det var i de fireårige grunnskolelærerutdanningene. Vi er helt avhengig av at det er antall studieplasser som blir brukt som tildelingsgrunnlag, understreker Bjarnø.
— Bare halvparten av det vi trenger
Bjarnø fortsetter:
— Det ser ikke ut til at myndighetene har tatt det inn over seg at nasjonal forskrift og retningslinjer låser studentene i større grad til å gjennomføre hele det integrerte utdanningsløpet, og at det er mindre som kan innpasses enn i tidligere.
Bjarnø uttaler også at ved OsloMet ser det ut til at det er tildelt om lag halvparten av det de har behov for.
— Alle de politiske partiene med ett unntak, stemte for å innføre 5-årige grunnskolelærerutdanninger. Vi tar det derfor som en selvfølge at Stortinget umiddelbart følger opp og sikrer at vi kan utdanne de lærerne som ligger i vårt samfunnsmandat. Noe annet er helt utenkelig tatt i betraktning den store lærermangelen Norge har, understreker Bjarnø.
Rektor ønsker seg mer
Rektor ved OsloMet, Curt Rice, mener regjeringen har tatt et skritt i riktig retning av fullfinansiering.
— Men vi er ikke helt der ennå. I OsloMet sitt tilfelle fikk vi cirka halvparten av det vi regnet med og har behov for. En overgang til femårig lærerutdanning gir studenter som krever ansatte med høyere kompetanse og flere praksisdager som vi må betale for. Det vi har fått i dag dekker ikke disse utgiftene og det er ikke bærekraftig. Jeg kommer til å jobbe opp mot Stortinget for å gå inn for fullfinansiering, sier Rice.
OsloMet har fått 11 millioner kroner i dagens forslag til statsbudsjett, mens Rice mener de trenger 20 millioner kroner.
Tar ikke hensyn til at det har blitt masterutdanning, mener rektor
Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, er enig i at dagens budsjettforslag ikke innebærer en fullfinansiering.
— Det vi får er positivt, men det er ikke en fullfinansiering. Det har å gjøre med studenttallene Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i og utgiftene som medfører et femte år, sier Rokne.
Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet, påpeker det samme som Rice. Nemlig at endringen av lærerutdanningene førte med seg økte kompetansekrav for universitetsansatte og mer praksis for studentene, som ikke blir finansiert.
Likevel er Hansen glad for finansieringen som har kommet.
— Det er veldig gledelig at det femte året på grunnskolelærerutdanningen nå får finansering. Kommunene i Nordland og Trøndelag har stort behov for dyktige lærere, og Nord universitet ønsker å utdanne mange lærere som kan ta med seg forskningsbasert kunnskap ut på den enkelte skole og inn i klasserommet, sier rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet.
— Skuffet
Ved Norges tekniske-vitenskapelige universitet (NTNU) er også konklusjonen at regjeringens forslag ikke tar hensyn til at lærerutdanningen har blitt en masterutdanning.
Rektor Anne Borg er skuffet.
— Dette er et mangelfullt budsjett for lærerutdanningen. Det blir umulig å opprettholde samme nivå på studentoppfølging og forskningsomfang knyttet til lærerutdanningene med dette budsjettet, sier NTNU-rektoren.
Argumentasjonen til de andre rektorene samsvarer med Universitetet i Sørøst-Norges (USN) rektor, Petter Aasen.
USN får også 10,4 millioner kroner til femårig lærerutdanning neste år. Aasen er glad for at regjeringen nå bevilger penger til reformen, men sier at tildelingen er lavere enn forventet.
— Tildelingen ser ut til å være tilpasset det antallet studenter vi har fra fjerde til femte år. Den tar imidlertid ikke høyde for at grunnskolelærerutdanningene nå er integrerte masterutdanninger, med skjerpede kvalitetskrav fra første studieår, sier Aasen.
Henrik Asheim (H) forsvarer bevilgningene
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, forsvarer bevilgningene lærerutdanningene har fått.
— Som varslet i de to foregående statsbudsjettene så kommer nå finansieringen av det femte året på lærerutdanningen, det er veldig bra. Så forstår jeg at det er flere som gjerne skulle hatt mer penger, det vil de aller fleste, men fra og med neste høst kommer det altså finansiering basert på det såkalte kandidatmåltallet, svarer Asheim når vi konfronterer ham med reaksjonene og skuffelsen.
Asheim legger til:
— Når det gjelder finansieringskategori så er det mange utdanninger og fagmiljøer som gjerne ønsker å klatre i systemet. Stortinget vedtok mot Rødts stemme i går at regjeringen skal foreta en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.
Endringslogg:
7. oktober 2020, 18.40: Oppdatert med kommentar fra Asheim.
