240 seniorer samlet under samme tak. — Helt fantastisk å være her

— Det er helt fantastisk å være her, sier Thore Roksvold, professor emeritus i journalistikk.

Han snakker om Fagsenter for seniorer, også kalt Seniorsenteret, på OsloMet. Der kan alle pensjonerte ansatte ved OsloMet søke om plass. Det kan være alt fra kontorplass et par ganger i uka, til plass i kontorlandskap. I tillegg er seniorene sosiale sammen, blant annet i et stort oppholdsrom med kjøkkenkrok og piano i et hjørne. 

Roksvold holder på med et forskningsprosjekt og benytter seg av en fast kontorplass et par ganger i uka. 

— Jeg treffer kolleger og seniorer fra andre fagområder her. Lunsjsamtalene er veldig viktige, interessante og hyggelige. Hver onsdag holder en av oss på seniorsenteret foredrag om hva de holder på med og hva de er opptatt av. Vi blir kjent med mange fra andre fagområder, og det liker jeg veldig godt, sier Roksvold.

Mellom 2600 og 3000 seniorer har avtale

Søndag kunne Khrono fortelle historien til Stig Ottosson (76), tidligere NTNU-ansatt, som opplevde at han mistet all tilknytning til NTNU da han fylte 70. Ingen informerte ham om at det fantes muligheter for å fortsette. Ottosson er fremdeles en godt sitert forsker den dag i dag, og han spurte:

— Hvorfor tar man ikke bedre vare på produktive forskere etter fylte 70 år?

Khrono har kartlagt politikken til de statlige universitetene og høgskolene overfor faglig ansatte som går av med pensjon. 19 av de 21 universitetene og høgskolene i statlig regi har svart.

2023 var det registrert 33.447 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger ved norske universiteter og høgskoler. Khronos kartlegging viser at det ved 14 av de 19 som har svart på vår kartlegging, er til sammen 2536 personer med tilknytningsavtale. 

Medregnet anslag for de utdanningsinstitusjonene som ikke har svart, vil det totale antallet tidligere faglige ansatte over 70 år som har en tilknytningsavtale til et universitet eller høgskole være mellom 2600 og 3000. Det nærmer seg 10 prosent av dagens faglige stab.

I tillegg kommer det noen få ansatte som har en lønnet avtale med sin arbeidsgiver etter fylte 70 år. Antall årsverk med ansatte over 70 år som er lønnet av et universitet eller en høgskole, er 68,25 totalt ved alle universiteter og høgskoler.

Likt for alle institusjonene er at søknad om tilknytningsavtale behandles lokalt på det stedet man har jobbet på institusjonen, og at det er individuelle forhold som avgjør om man får en slik avtale. Får man en slik avtale, så får man også beholde e-postadresse og tilganger til publikasjoner. 

pensjonistene

Mistet plassen på universitetet da han ble 70 — siteres som aldri før

Noen ulikheter i tilbudene

De aller fleste steder får man også tilbud om kontorplass, men nødvendigvis ikke ved den lokasjonen du var før du passerte 70 år, og seniorene må kanskje dele kontor med andre, eller de plasseres i et eget fagsenter, som ved OsloMet.

Det som skiller institusjonene, er at mens noen avgjør helt individuelt hvor lenge en tilknytningsavtale varer, har andre tydelige regler på at du får avtale for 1 år, 1-2 år, eller som ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, vanligvis 3-5 år av gangen. 

Mange har en øvre grense for hvor mange ganger du kan forlenge avtalen din, og da også totalt antall år du får ha en slik avtale.

Ved OsloMet er de med tilknytningsavtale samlet i et Fagsenter for seniorer. Ved Høgskolen i Innlandet presiserer man at romsituasjonen kan gjøre at du får kontorplass et annet sted enn der du har vært. Ved Norges musikkhøgskole forteller de at de tidvis har prekær romsituasjon, noe som kan påvirke hvilke fysiske tilbud de med tilknytningsavtale kan få.

seniorpolitikk

Emeritus Storm mister kontoret sitt. Nå retter han kritikk mot ledelsen

Svært mange ved et fagsenter

Randi Stene, HR-direktør ved OsloMet, understreker at seniorene forvalter mye kunnskap, kompetanse og erfaring som universitetet ønsker å ivareta og videreutvikle. 

— OsloMet etablerte Fagsenter for seniorer i 2002. Dette er et levende, tverrfaglig kontorfellesskap for faglig aktive seniorer. Det er om lag 240 aktive deltakere tilknyttet senteret, sier Stene. 

Hun forteller at de ansatte som knytter seg til fagsenteret får beholde sin e-postadresse, og de får med seg OsloMet-brukeren sin med alt de har lagret gjennom universitetets systemer.

— Fagsenteret har egne lokaler hvor det er noen faste plasser og noen drop-in-plasser. Noen har beholdt sine gamle kontorplasser etter særskilte avtaler med sine forhenværende institutt. 

Stene forteller at tilgang til fagsenteret avgjøres ved individuelle vurderinger etter søknad, og de blir tatt opp som deltakere på Fagsenter for seniorer for to år om gangen. 

— Folk er kjempefornøyde

Thore Roksvold tror ikke det ville blitt noe av forskningsprosjektet sitt om han ikke hadde hatt plass på Fagsenteret for seniorer på OsloMet.

— Det er en betingelse for å få plass på Fagsenteret at en har et faglig prosjekt, og uten et slikt krav er det ikke sikkert jeg ville ha satt i gang forskningsprosjektet. Jeg mener det kravet er avgjørende for senterets suksess, sier han.

— Jeg er veldig fornøyd med at OsloMet har lagt til rette for seniorsenter. Det er helt unikt. Jeg er overrasket over at OsloMet er de eneste med et så godt utviklet tilbud, og det er veldig raust av dem. Det har gjort pensjonistlivet rikere for meg, det er helt sikkert, sier professor emeritus Thore Roksvold. 

Det er seniorenes tillitsvalgte og tidligere førstelektor Asbjørn Johannessen helt enig i. Han har vært på seniorsenteret i mange år.

— Hva slags tilbakemeldinger får du som tillitsvalgt?

— For å si det enkelt: Folk er kjempefornøyde. Vi syns det er utrolig bra å ha en ledelse som har laget et så bra opplegg for seniorer, sier Johannessen.

— Her har vi pensjonister, noen er professorer, eller førsteamanuensis eller kanskje førstelektor. Det jeg syns er positivt, er at vi er likeverdige. Det blir et godt miljø, sier Johannessen.

Han ser en tydelig positiv effekt av å ha sysselsetting for seniorer, at man får pratet sammen og samlet seg. På onsdagene, når det er foredrag av en senior, kan det samle seg 40-50 stykker i fellesområdet.

— Det er viktig for å forebygge demens, at man holder seg oppe og er interessert i noe. Det bidrar seniorsenteret til, sier Johannessen.

Større etterspørsel i Østfold

— Høgskolens seniorpolitikk legger til rette for at faglige ansatte som ønsker å bidra innenfor høgskolens fagfelt etter pensjon, kan søke om en tilknytningsavtale, sier Elin Corneliussen er organisasjonsdirektør ved Høgskolen i Østfold. 

Hun legger til at høgskolen opplever at tidligere ansatte med tilknytningsavtale utgjør en viktig ressurs for høgskolen, og vi har per i dag rundt 50 seniorer med slik avtale, sier hun.

Hun forteller at det gjøres individuelle vurderinger ved inngåelse av tilknytningsavtalene hvor en rekke kriterier vurderes blant annet at det handler om relevant forskning fra høgskolen, at vedkommende kan bidra inn i fagfeltet og om vedkommende deltar i nasjonale eller internasjonale nettverk, og eventuelt ekstern finansiering av prosjekter.

Seniorer med tilknytningsavtale kan avtale å beholde tilgang til følgende ressurser blant annet kontor, beholde e-postadresse og generelle tilganger.

Corneliussen opplyser i tillegg at retningslinjene for tilknytningsavtaler er for øvrig revidert før sommeren etter drøfting med tillitsvalgte. 

— Vi opplever i dag at det er flere ansatte som ønsker å beholde kontakten med kolleger etter pensjon uten å inngå en formell tilknytningsavtale. Som ledd i en større revidering av høgskolens personalpolitikk har partene ved høgskolen blitt enige om å se nærmere på seniorpolitikken vår. Vi vil her også vurdere tiltak for ivareta den sosiale og kollegiale tilknytningen for seniorene. Dette arbeidet igangsettes i høst, sier Corneliussen.

STORBRITANNIA

Cambridge fortsetter med tvungen pensjon, men øker pensjonsalderen til 69 år

Har ikke opplevd nei

Rektor Irene Lønne ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) forteller at de har en del aktive professor emerituser både under 70 og over 70. 

— Man må søke om å få emeritus-tilknytning, og søknadene blir vurdert individuelt. Hvis man får ja på søknaden, avklares det om man får beholde, e-post, kontor og tilganger ellers, sier Lønne og legger til:

— Typisk er det for en fastsatt periode på 3-5 år. Og den kan forlenges. 

— Har du opplevd at noen har fått nei?

— Jeg har ikke opplevd på de to årene jeg har vært her at det er gitt avslag når faglige ansatte hos oss ønsker å fortsatt ha tilknytning til AHO.  Det er jo ofte en kombinasjon av at den person som ønsker en fortsatt tilknytning også er ønsket fra andre faglige og fra ledelsen. Det er ofte en god begrunnelse, sier Lønne.

seniorforsker

Hun er 93 år og lager internasjonal konferanse

— En viktig ressurs

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) understreker at vitenskapelig ansatte ved UiB som passerer 70 år, er en viktig ressurs for mange av fakultetene og enhetene. 

— Derfor er det viktig for oss å legge til rette både praktisk og sosialt for at emeriti kan fortsette å være del av et aktivt fagmiljø ved Universitetet i Bergen, sier hun:

— Inngåelse av emeritus-avtaler gjøres på fakultetene og eventuelt på instituttnivå, oftest med utgangspunkt i en søknad fra den det gjelder. Avtalene er ulikt utformet avhengig av behov og lokale forhold, men beskriver rettigheter og plikter i en tidsbegrenset periode. Det kan normalt søkes om forlengelse av en inngått avtale.

Ved UiB fines det i underkant av 400 personer med tittel emeritus/emerita. De som inngår emeritus-avtale med sin enhet, beholder IT-konto i den perioden det avtales.

Universitetet opplyser ellers at de fleste emeriti får tilgang på en kontorplass der det er mulig og dette er et behov, men her kan det være lokale variasjoner ved UiB. 

— Emeritus-avtaler har ulik varighet, ofte ett, men noen ganger to år. Det kan også søkes om å forlenge avtalene. Hva som avtales avgjøres lokalt i hvert enkelttilfelle, normalt basert på søknad fra den vitenskapelig ansatte selv, opplyser UiB.

seniorer

Rolf (76) med varsku om seniorpolitikk i akademia: — Sløser med ressurser

Nær 1000 avtaler

I sine systemer har Universitetet i Oslo registrert over 960 personer med ulik tilknytningsavtale til universitetet etter fylte 70 år.

Avdeling for organisasjon og personal ved Universitetet i Oslo (UiO) opplyser at alle arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år ved UiO omfattes av avtalen om seniorpolitiske tiltak. For de som går av med pensjon, er det mulig med forlenget tilknytning til UiO etter egne retningslinjer.

— Pensjonister og emeriti som ønsker å yte en ulønnet innsats med relevans for UiOs virksomhet, først og fremst knyttet til forskningsaktivitet, kan tilbys forlenget universitetstilknytning uten å være ansatt. Personer kan også bli engasjert for kortvarig arbeid på pensjonistlønn, men ikke ha oppgaver av fast og varig karakter, opplyser UiO. 

— I noen enkelte tilfeller kan ordinær ansettelse forlenges etter fylte 70 år. Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, men ikke utover fem år totalt. Det er i disse tilfellene en forutsetning at den ansatte fortsetter i samme stilling med de tidligere lønns- og arbeidsvilkår.

Også ved UiO avgjøres tilknytning, lengde og hva man får tilgang på etter individuelle vurderinger. Eksempler kan være tilgang til standard it-verktøy, tilgang til publikasjoner, bibliotek og arbeidsplass. 

Avtale om forlenget tilknytning inngås normalt ikke for mer enn ett år om gangen.

Tilbyr seniorkurs

NTNU opplyser at de ønsker å tilrettelegge forholdene for eldre arbeidstakere slik at de kan være yrkesaktive lenger. NTNU har en seniorpolitikk med formål å bidra til at NTNU nyttiggjør seg den kompetanse som universitetets eldre arbeidstakere innehar. 

NTNU tilbyr også seniorkurs til ansatte ved NTNU som har passert 60 år. Kurset fokuserer på tema som er sentrale ved overgangen fra yrkesliv til pensjonist.

— Seniorpolitikken skal angi rammer for fleksible ordninger og tiltak som kan brukes i den individuelle tilpasningen av jobbinnhold og tilrettelegging. Fleksibilitet er nødvendig da de enkelte medarbeidere vil ha ulike forutsetninger og ønsker for at de fortsatt skal bidra med sin kompetanse og sine ressurser, opplyser universitetet.

De som har avtale om å stå i stilling ut over fylte 70 år, får beholde alle tilganger fram til de fratrer.

Etter fratredelse kan pensjonerte professorer og dosenter søke om kontorplass og eventuelt andre ressurser, som tilgang til e-post og vitenskapelige artikler for ett år om gangen. Fakultetene på NTNU har egne retningslinjer for dette.