Mistet plassen på universitetet da han ble 70 — siteres som aldri før

I seks år var Stig Ottosson professor først ved Høgskolen i Gjøvik, og etter fusjonen ved NTNU Gjøvik. Ingen fortalte han om muligheten for å søke tilknytningsavtale til universitetet, før alle rettigheter forsvant. 

— Da jeg fylte 70 år, ble kontaktene mine ved NTNU plutselig borte. E-postadressen min ble stengt sammen med tjenester fra biblioteket. Dermed mistet jeg kontakten med internasjonale forskerkolleger da e-posten de sendte til min NTNU-adressen ikke nådde meg, sier han.

— Hvorfor tar man ikke bedre vare på produktive forskere etter fylte 70 år, undres han.

seniorer

Rolf (76) med varsku om seniorpolitikk i akademia: — Sløser med ressurser

— Fikk aldri noe informasjon

Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) over ansatte ved universiteter og høgskoler i forsknings- og uneervisningsstillinger viser at det i 2023 var 1491 årsverk i aldersgruppen 65-69 år. 

Mange nærmer seg den magiske grensen på 70 år, og kan være spente på hva som møter dem etter dette.

— Ikke vet jeg om det var slike muligheter ved min arbeidsplass, NTNU Gjøvik, for seks år siden. Jeg fikk ingen informasjon verken om mulige rettigheter eller at alt ble stengt ned, sier Ottosson til Khrono, over seks år etter at han passerte 70-års grensa.

Debatt ● Steinar Holden

Aldersgrensen i staten bør fortsatt være 70 år – men det bør bli lettere å jobbe etter aldersgrensen

Ble professor II i Kiev

Ottosson forteller at han heldigvis ikke mistet helt kontakten med akademia.

— Jeg takket ja til å bli professor II ved Taras Shevchenko National University of Kiev og var det fram til korona-pandemien. Etter det fant jeg det som heter Strömstad akademi, og har gjennom dette kunnet fortsette til en viss grad, sier Ottosson.

Mer om Strömstad akademi senere. 

— Det har overrasket meg stort at det akademiske systemet i hele Norden ikke lenger betrakter vitenskapelig produktive medarbeider som ressurspersoner etter at de fyller 70. I mitt tilfelle blir jeg lest av andre forskere i verden omtrent 250 ganger hver uke og sitert omtrent en gang hver uke. Jeg gir dermed NTNU positiv PR og omtale hver uke, nå over seks år etter avsluttet karriere, sier Ottosson.

Emeritus

Her rydder ledelsen vekk livsverket til professor emeritus Johan F. Storm

Han legger fram informasjon fra researchgate.net som han fikk tidligere i sommer. Den viser at hans artikler den siste uka i juni ble lastet ned 243 ganger, og han fikk én sitering på en av artiklene. Og at artikler der han er forfatter, er lastet ned over 160.000 ganger totalt. Han har 72 publikasjoner registrert i systemet som er sitert andre steder over 800 ganger.

— Universiteter og høgskoler i Norge sliter med sin internasjonale standing. Og i særlig grad gjelder dette NTNU. Det kunne kanskje være en god ide å ta bedre vare på de forskerne de har om de gjør seg bemerket internasjonalt, uavhengig av om de har passert 70 eller ikke, sier Ottosson, og legger til:

— Det er kanskje på tide at politikerne går gjennom reglene som gjelder for pensjonerte vitenskapelige ressurspersoner?

NTNU: — Leit

Rektor ved NTNU, Tor Grande, synes det er leit å høre at Stig Ottosaon opplever at han er blitt stemoderlig behandlet av NTNU, men har ingen andre kommentarer utover det.

Grande viser til NTNUs seniorpolitikk som har til formål å bidra til at NTNU nyttiggjør seg den kompetansen som universitetets eldre arbeidstakere innehar, også etter at de har blitt pensjonert. Avtaler inngås lokalt på enheten vedkommende har vært ansatt ved.

Grande avviser Ottossons påstand om at NTNU sliter med sin internasjonale standing. 

— Sammenlignet med fjorårets rangering, QS World University Ranking, har NTNU klatret fra en 99. plass til en 95. plass på rankingen. Dette viser en forbedring i NTNU’s posisjon på rangeringen. Det er også andre eksempler på andre rankinger hvor NTNU har forbedret sin posisjon, sier Grande.

eldre studenter

Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

Startet i industrien

Etter at han i sin tid tok doktorgrad ved Chalmers Tekniska Högskola, fikk Ottosson jobb som laboratoriesjef ved ITT-Flygt AB i Stockholm, som utviklet og produserte nedsenkbare pumper — fra veldig små, til gigastore varianter. 

Han forteller at han der fikk lov til å være med i en prosjektgruppe som skulle utvikle nye produkter. 

— Det første produktet ble en landbrukspumpe som bøndene kunne bruke til å pumpe opp griseurin og avføring til spredetankene, slik at de deretter kunne spre den illeluktende møkka på jordene. I blandingen som vi skulle pumpe, var det både aviser, ståltråder og lange sugerør som raskt blokkerte innløpet til prototypepumpen vår. Vi satte inn en kjøttkvernskrue og roterende kniv i pumpen, og slik løste vi de problemene.

— Pumpen fikk betegnelsen F-pumpe, hvor F står for gård eller bonde. I dag er den største bruken av F-pumpen i den mekaniske produksjonsindustrien, da floker og dreiespon sammen med skjærevæske kan pumpes bort fra maskinen, sier Ottosson.

Han legger til at han fortsatte videre i industrien og har vært med på å utvikle produkter som i dag er milliardindustri blant annet som sjef for SKF Nya Produkter i Göteborg.

eldre studenter

Over 2000 studenter over 60 år. Koster millioner

Kom til akademia i 1993

1993 ble Ottosson professor i innovasjon ved Högskolan i Halmstad og startet opp Center for Product Development Reserach. 

— Vi satset på deltakende forskning, noe som går under betegnelsen deltakende aksjonsforskning i dag. Altså forskning der forskeren både deltar og forsker på det som skjer. Det vitenskapelige miljøet så ned på den måten å forske på og kritikken var stor. De mente man ikke oppfylte kravene til daværende objektivitetssyn basert på klassisk newtonsk mekanikk. Jeg hevdet da at objektivitet er et relativt begrep ifølge kvantefysikken og at forskeren alltid påvirker resultatet, sier Ottosson.

Han trekker fram sin første artikkel rundt dette fra 1996.

— Den artikkelen er mye sitert og nedlastet, og om jeg kan si det selv, noe av en standard på forskning på ulike typer utviklingsprosesser. Det neste store steget for meg og de rundt meg, var å utvikle prinsipper for dynamisk produktutvikling, som skiller seg fra andre vanlig brukte prinsipper, som alle er basert på prinsipper fra Newtonsk mekanikk, Taylorisme og den byråkratiske skolen. De dynamiske prinsippene har sin bakgrunn i kvantefysikk, kaosteorier og adaptive komplekse systemer, sier Ottosson, som et lite innblikk i hva han har jobbet med først i praksis i industrien, deretter som forsker.

Debatt ● Karl Henrik Storhaug Reinås

Utdanning er en investering i helse og livskvalitet

Kom til Norge i 2012

Stig Ottosson kom ved en tilfeldighet til Høgskolen i Gjøvik som professor II i innovasjon, og ble ganske raskt professor der. Han hadde fortsatt barn og barnebarn i Göteborg, så han ble ukependler til Gjøvik, der han hadde leilighet og bil stående  når han ankom med tog fra Göteborg.

— Jeg hadde seks spennende år i Gjøvik, og fortsatte min forskning der, og var også aktiv foreleser og veileder.

— Hva gjør du i dag Ottosson, forsker du fortsatt, og på hva?

— Ja, jeg forsker, men ikke helt på en tradisjonell måte, forteller han. Noen av sine kontakter har han gjennom nevnte Strömstad akademi.

Ottosson forteller om et bokprosjekt med tittel Stolthet og skam. Prosjektet handlet om å gå gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og bøker og skrive en bok om funnene. 

— Siden jeg ikke hadde noen doktorgradsstudenter, brukte jeg ChatGPT som doktorgradsstudent til å diskutere ideer og spørsmål med. Dermed ble tiden for å kunne gi ut boken kraftig redusert i forhold til hva den ville vært om jeg hadde jobbet på vanlig måte. Boken kom ut i juni 2024. Jeg begynte å skrive den i februar, sier Ottosson. 

Han forteller at han har vært med på et prosjekt ledet av en dosent og lege ved Karolinska institutet der han som ikke-lege skulle gjennomføre en tverrfaglig studie om medisinske effekter av kroppsutsmykning (piercing, tatovering osv.). 

— Jeg leste rundt 500 medisinskvitenskapelige artikler og bøker samt populærvitenskapelige artikler og skrev deretter et utkast til en bok, som etter medisinsk ekspertgjennomgang ble utgitt i digital form av Strömstad akademi, sier Ottosson. 

Han forteller at han nylig var med på en søknad som Strömstad akademi leverte til Svenska institutet, som er underlagt Utenriksdepartementet. Prosjektet handlet om å gi veilederhjelp til studenter og doktorgradsstudenter i Ukraina som hadde mistet sine veiledere da de ble trukket inn i krigen. 

— Jeg var ansvarlig for opplegget og kontaktene med de to ukrainske universitetene. Dessverre mottok vi ikke støtte, og derfor kunne ikke prosjektet realiserer nå. Etter min mening var det et kreativt prosjekt som kan tas opp igjen dersom finansieringen lar seg løse, sier Ottosson.